Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til justisministeren:

I NRK « Til debatt » 20. mars 1996 uttalte professor Unni Wikan: « De sier at de er vanlige norske borgere, men samtidig vet vi at en del av disse vanlige norske borgerne praktiserer for eksempel flergifte ... Faktisk så fungerer vårt sosialsystem slik at det kan være lettere å ha to koner i Norge enn for eksempel i Midtøsten fordi der må mannen forsørge de to selv, mens her har man andre måter å ordne seg på.

Hva kan statsråden bidra med for å få ryddet opp i forholdene? »

Statsråd Grete Faremo: Utlendingsloven med forskrift regulerer spørsmålet om hvem som har rett til familiegjenforening her i landet. Det fremgår av forskriftens § 23 bokstav a at en utlending som får opphold i riket og som i utlandet har inngått lovlig ekteskap med flere, bare kan regne én som ektefelle. En utenlandsk mann bosatt i Norge, kan altså ikke gjenforenes med mer enn én ektefelle, selv om han måtte ha flere koner i hjemlandet.

Opphører ekteskapet, faller i utgangspunktet konens grunnlag for oppholdstillatelse bort dersom hun ikke i mellomtiden har oppnådd bosettingstillatelse.

Sosiale myndigheter har et selvstendig ansvar for å forsikre seg om at de som mottar sosiale ytelser, har sin oppholdstillatelse i orden.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er sjokkerende informasjon når professor Wikan opplyser at det finnes dokumentasjon på alvorlig fysisk avstraffelse av barn ved koranskolen, og at en del norske borgere i de muslimske miljøene praktiserer flergifte og at det lar seg ordne økonomisk gjennom vårt sosialsystem.

Videre kom det fram i det samme programmet at rundt halvparten av kvinnene som oppsøker krisesentrene i Norge, har asiatisk bakgrunn - de aller fleste muslimer. Dette er eksempler på ulovligheter som er helt uakseptable og bidrar til å skape fronter mellom nordmenn og innvandrere. Integreringen vanskeliggjøres når egne religiøse lover og bestemmelser går foran norske lover. Det blir konflikter.

Selv om et vellykket multietnisk samfunn er en utopi, kan man komme et stykke på vei ved å stille langt strengere krav til fjernkulturelle innvandrere i integreringsprosessen. Slik professor Wikan uttaler, er det alvorlige lovbrudd det dreier seg om. Kan statsråden si noe mer konkret om hva departementet vil prioritere på dette området som kan få innvandrerne til å respektere norsk lov?

Statsråd Grete Faremo: Jeg synes det var vanskelig å oppfatte dette som et tilleggsspørsmål til det tema som representanten Hedstrøms spørsmål tok utgangspunkt i. På mange måter opplever jeg likevel at det var kjente toner som kom fra representanten Hedstrøm - først en sammenstilling av fakta som får stå for hans egen regning, så resonnementer og konklusjoner som det er umulig å støtte. Med den norske utlendingslovgivningen og de spørsmålene som representanten Hedstrøm var opptatt av i utgangspunktet, som er regulert i vår sosiallovgivning, føler jeg at vi har et regelverk som tar vare på det spørsmålet som representanten Hedstrøm i utgangspunktet stilte.

Presidenten: Representanten Hedstrøm får ordet til en kort tilleggsmerknad relatert til det spørsmål han har tatt opp i spørretimen.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret.

Utgangspunktet var hva justisministeren vil gjøre for å rydde opp i de forholdene som er manifestert. Det finnes dokumentasjon på det, og da synes jeg det blir veldig passivt å forsøke å tillegge meg meninger og holdninger jeg ikke har. Da snakker man seg bort fra problemene.

Det er kjent at f.eks. ledende muslimer i Norge har skapt et klart inntrykk av at de vil velge å følge Koranens lov fremfor norsk lov hvis det oppstår et konfliktforhold dem imellom. Det har vi også dokumentasjon på.

Mener statsråden det kan ha noe for seg å nedfelle et krav om at disse innvandrerne skal skrive under på en erklæring, før de blir akseptert som norske borgere, om at de må følge norsk lov i første hånd?

Statsråd Grete Faremo: En kontroll forutsettes å skje på vanlig vis, og der hvor det foreligger mistanke om misbruk av sosialordninger, er det også noe som skal følges opp på vanlig måte. Det er selvsagt at et eventuelt misbruk av norske sosialytelser av enhver er uakseptabelt og må reageres mot på vanlig måte.

Presidenten: Spørsmål 25 vil bli besvart senere.