Tor Nymo (Sp): « I sin redegjørelse for Stortinget om Schengen-samarbeidet 8. november 1995 sa justisministeren: « Vi må være rede til å betale vår del av fellesutgiftene. Det er satt i gang et arbeid for å utrede hva dette beløper seg til, og hva de øvrige økonomiske konsekvensene av en samarbeidsavtale vil være. »

Hva vil de økonomiske konsekvensene av eventuell norsk Schengen-tilknytning bli? »

Statsråd Grete Faremo: Formannskapet i Schengen har invitert de nordiske ministre med ansvar for Schengen-spørsmål til et møte i Ministerrådet i morgen. Utfallet av dette møtet kan bli at samtlige nordiske inviteres til å delta som observatører i samarbeidet med virkning fra 1. mai d.å.

I observatørperioden vil det påløpe utgifter i forbindelse med reiser m.v. som følge av vår deltakelse i ulike fora i Schengen-samarbeidet. Videre må vi betale en andel av fellesutgiftene. Det eksakte tallet for dette er foreløpig ikke fastsatt. Regjeringen tar imidlertid sikte på å fremme de nødvendige bevilgningsforslag for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 1996.

I samarbeid med øvrige berørte departementer utreder Justisdepartementet de økonomiske konsekvensene av en samarbeidsavtale. Dette arbeidet er ikke avsluttet. Til orientering kan opplyses at dette også er situasjonen i våre nordiske naboland. Det er imidlertid klart at en samarbeidsavtale innebærer at det bl.a. vil påløpe utgifter i forbindelse med tilknytning til det felles informasjonssystemet - Schengen Information System - og i forbindelse med en forsterket yttergrensekontroll. Samtidig vil de utgiftene vi i dag har som følge av identitetskontroll av reisende fra Schengen-landene, bortfalle.

Jeg har full forståelse for representanten Nymos interesse i å få klarlagt hvilke utgifter som vil påløpe når samarbeidsavtalen trer i kraft, selv om dette ligger et stykke fram i tid. Jeg kan forsikre om at arbeidet med å utrede de økonomiske konsekvensene vil bli påskyndet.

Tor Nymo (Sp): En rapport det svenske justisdepartementet har hentet inn fra Rikspolisstyrelsen, stipulerer årlige kostnader til over 150 mill. kr og engangsinvesteringer på flere hundre millioner kroner. En vesentlig del av kostnadene skyldes vakthold langs den lange svenske kysten - et forhold Norge deler med Sverige. Derfor overrasker svaret fra justisministeren meg, og jeg spør: Hva er grunnen til at Norge ikke har kunnet tallfestet kostnadene, når Sverige har gjort det?

Statsråd Grete Faremo: Jeg er klar over at det foreligger innspill fra ulike svenske etater til den svenske regjering om hvilke kostnader som etter deres mening sannsynligvis vil påløpe. Hva som blir den endelige konklusjonen, er ennå ikke klart. Det vil selvsagt også avhenge av utviklingen nå, og ikke minst det møtet som alle de fem nordiske landene skal delta på i morgen.

Når det gjelder konsekvensene for Norge av en yttergrensekontroll, er altså ikke de klare. Men det er grunn til å minne om at dette i realiteten er den situasjonen vi har vært i de senere år, ikke minst som følge av at Danmark fikk unntak for den nordiske passoverenskomsten da de i sin tid gikk inn som EU-medlem, i 1972.