Stortinget - Møte onsdag den 17. april 1996
Spørsmål 23
Anders C Sjaastad (H): Den 19. mars tillot jeg meg å anmelde følgende spørsmål til justisministeren:
Hva vil Justisdepartementet gjøre for å redusere de muligheter som finnes for feilmåling ved det norske politiets bruk av laserfartsmåleutstyr?
Statsråd Grete Faremo: Trafikkontroller, bl.a. av fart, er et viktig bidrag for å få ned antallet drepte og skadde i trafikken. Lasermåler er et velegnet redskap i arbeidet for at det skal være trygt å ferdes på veiene våre. Erfaringene viser at fartsmåleren er et velegnet og sikkert måleinstrument når den brukes i overensstemmelse med instruks og brukeropplæring.
Men rettssikkerheten skal selvfølgelig ivaretas, og det er svært viktig at vi kan stole på måleutstyret vi har tilgjengelig. Dette gjelder også lasermåleutstyret.
Jeg nedsatte i februar i år en intern arbeidsgruppe som skulle se på erfaringene med politiets bruk av laserfartsmålerne. Gruppen kom for en tid siden med sine anbefalinger etter en gjennomgang og vurdering av erfaringene vunnet med bruk av laserfartsmåler, omtalt i rapporten fra Stiftelsen for Industriell og Teknisk Forskning, SINTEF, og kommentarene til denne rapporten, samt domstolsavgjørelser. Departementet fastsatte deretter, den 27. mars i år, ny instruks for bruk av laserfartsmåler.
Av endringer i instruksen kan nevnes at målingen bare skal utføres på avstander innenfor en rekkevidde av 20 - 400 meter. Det er ikke framkommet noe som tilsier at laserapparatet har tekniske begrensninger ved målinger over 400 meter, men målingen krever at operatøren har meget god oversikt over målesonen. Dette sammen med et visst ønske om å harmonisere målesonen i overensstemmelse med gjeldende regler i bl.a. Sverige og Tyskland, gjør at departementet har valgt denne begrensningen.
Departementet vil fortsette sitt arbeid med å undersøke teknisk tilleggsutstyr, slik som eksternt minne og skriver, for å vurdere om den slags utstyr også bør benyttes i kontrollvirksomheten.
Anders C Sjaastad (H): Jeg takker justisministeren for svaret og er glad for at Justisdepartementet åtte dager etter at jeg anmeldte mitt spørsmål endret instruksen på vesentlige områder. Det som nemlig har skjedd, er, som justisminsteren i og for seg riktig sa, at mye av kritikken fra faglig hold mot bruk av dette utstyret og det forhold at det ikke var harmonisert med bruken bl.a. i Sverige og Tyskland, gjorde at det var større usikkerhet forbundet med dette. Det spørsmål som nå reiser seg, er jo av meget prinsipiell art. Etter at Justisdepartementet nå i realiteten erkjenner at man har hatt en « uforsvarlig bruk » av laserpistol, hva akter justisminsteren å gjøre i forbindelse med dem som er dømt etter en bruk som nå ikke lenger anses som forsvarlig?
Statsråd Grete Faremo: Jeg har den tillit til norske domstoler at de fatter beslutninger som tar vare på den enkeltes rettssikkerhet med utgangspunkt i et faktum bevist etter vanlige regler for norske domstoler, norske rettssaker.
Det jeg har vært opptatt av, er at på tross av at SINTEF-rapporten bekrefter den tekniske kvaliteten på laserfartsmålerne, skal både det tekniske utstyret og måten kontrollen gjennomføres på, ha tillit hos den alminnelige befolkning. Det er noe av bakgrunnen for at vi også har skjerpet instruksen så sent som 27. mars i år. Det er også bakgrunnen for at vi vurderer å ta i bruk ytterligere tilleggsutstyr som vil gjøre det mulig i enda sterkere grad å dokumentere vis-à-vis den enkelte hvilken fart som er registrert ved kontroll.
Anders C Sjaastad (H): Jeg har også tillit til norske domstoler, og jeg regner med at det vil være mulig å nå frem der.
Det som er interessant - og jeg har tittet på en del av de tingene som har fremkommet i SINTEF-rapporten - er jo at man av en eller annen uforklarlig grunn har hatt mer lemfeldige regler for bruk av dette utstyret i Norge enn i Sverige og Tyskland, f.eks. at man har brukt det opp til 999 meter, og at man nå har gått ned til 400 meter. Til nå har man bare måttet stole på den enkelte tjenestemann eller -kvinne som har registrert dette. Nå skal det loggføres ifølge den nye instruksen. Det jeg har lyst til å stille som tilleggsspørsmål, er: Hvorfor har man ikke gjort som det ville vært fullt mulig, nemlig å anskaffe lagringsutstyr som gjør at man kunne sjekke for domstol eller for tredjeperson hva som faktisk er registrert - for dette går igjen på rettssikkerhet?
Statsråd Grete Faremo: Jeg vil advare mot å tro at norske domstoler har vært mer lemfeldig med beviskravene i saker som angår bruk av laserfartsmåler enn hva forholdet er for andre saker som går for norske domstoler. Men når vi jobber videre med spørsmål om det finnes egnet teknisk tilleggsutstyr tilgjengelig på markedet, slik som eksternt minne, skriver og andre ting, er det fordi at man gjennom slikt utstyr i ettertid kan vise førere som har kjørt for fort, hvilke hastigheter som er registrert av fartsmåleren. Man kan også legge utskrifter av målingene ved straffesaksdokumentene. Denne typen tilleggsutstyr vil ikke ha betydning for påliteligheten av selve fartsmålingen, men det vil kunne styrke publikums tillit til målemetoden, som jeg også synes er et vesentlig poeng.
Anders C Sjaastad (H): (fra salen): Til en åpenbar misforståelse, president!
Presidenten: Presidenten er ikke så sikker her, men gir likevel Anders C Sjaastad ordet.
Anders C Sjaastad (H): Jeg sa ikke at domstolene hadde en mer lemfeldig behandling av bevis. Det jeg uttrykkelig sa, var at det var en mer lemfeldig bruk av dette utstyret på grunn av den instruks som gjaldt. Det er en meget vesentlig misforståelse, for jeg har tillit - som jeg sa - til de norske domstoler.
Presidenten: Da har vel Anders C Sjaastad fått understreket hva han egentlig sa.