Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til finansministeren:

Det har hittil vært en målsetting at miljøavgifter skal være kostnadseffektive, det vil si at det skal betales samme avgift for like store utslipp.

Hvordan vurderer statsråden spørsmålet om CO2-avgift for gasskraftverk ut fra prinsippet om kostnadseffektivitet?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: I Miljøavgiftsutvalgets utredning ble det lagt stor vekt på kostnadseffektivitet, dvs. at en gitt miljøkvalitet skal nås med lavest mulig kostnader for samfunnet. Regjeringen støtter de prinsipper som ble lagt til grunn i utredningen.

Kostnadseffektivitet har for det første betydning for valget av virkemidler. Generelt vil økonomiske virkemidler, som avgifter, i de fleste tilfeller gi de mest kostnadseffektive løsningene. For det andre gir kravet om kostnadseffektivitet føringer på utformingen av avgiftene. Hovedprinsippet er, slik representanten Halvorsen viser til, at utslipp som forvolder samme skade, skal avgiftsbelegges likt.

Klimaproblemet er imidlertid globalt og avhenger av utslipp av en rekke ulike gasser. Et kostnadseffektivt avgiftssystem krever derfor at avgiftene blir de samme i ulike land, at alle gasser inkluderes, og at alle sektorer i det enkelte land belastes samme avgift. På kort sikt synes det vanskelig å virkeliggjøre et slikt kostnadseffektivt system på grunn av begrenset samordning på tvers av ulike land.

CO2-avgiftene i Norge varierer mellom produkter og sektorer. Bakgrunnen for dette er at det er uheldig å ha et særnorsk avgiftssystem som klart bidrar til at virksomhet flyttes til utlandet, eller f.eks. at tanking av fly og båter skjer i utlandet.

Disse kryssende hensynene vil stå sentralt i Regjeringens arbeid med CO2-avgiften framover, bl.a. i forbindelse med oppfølging av innstillingen fra Grønn skattekommisjon.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg takker for svaret, men jeg fikk vel egentlig ikke svar på det presise spørsmålet jeg stilte, nemlig hvordan finansministeren kommer til å stille seg til å innføre CO2-avgiftsfritak for gasskraftverk ut fra prinsippet om kostnadseffektivitet.

Med den pragmatismen som ligger i finansministerens svar, hadde vi ikke hatt noen CO2-avgift i det hele tatt i Norge, for den ble jo innført i en tid hvor det var kontroversielt i forhold til land rundt oss.

Den situasjonen vi står oppe i, er at gasskraftverk bare er lønnsomt med et unntak for CO2-avgift. Man har med en viss tilpasning og pragmatisme laget huller i CO2-avgiftssystemet - det er riktig, men et fritak for CO2-avgift for gasskraftverk vil jo åpne et ball av krav om ytterligere fritak, slik at man går motsatt vei. I stedet for å samordne og lage et mer kostnadseffektivt avgiftssystem, vil et fritak for CO2-avgift for gasskraftverk bevege oss i stikk motsatt retning. Det er derfor jeg gjerne vil ha svar på om finansministeren vil tilrå fritak og en slik åpning av et nytt ball for CO2-avgiftsfritak for gasskraftverk.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Det som for så vidt er mitt hovedpoeng, er jo at det å ha kostnadseffektive virkemidler er et ideelt mål både nasjonalt og internasjonalt. Men vi er nødt til, også når det gjelder gasskraftverk, å vurdere den internasjonale situasjonen og se på hva slags avgiftsregimer som f.eks. tilsvarende eller mer forurensende virksomhet har i andre land.

Det er riktig som representanten Halvorsen selv er inne på, at vi i dag ikke har noe kostnadseffektivt system fordi vi har gitt en lang rekke unntak fra CO2-avgiften, f.eks. av industripolitiske eller av mer konkurransemessige hensyn. Det er det ene.

Det andre er at jeg vil ikke her og nå forskuttere innholdet i den melding som senere vil bli lagt fram for Stortinget når det gjelder vurderingen av gasskraftverk. I denne meldingen vil det også bli gitt en vurdering av avgifter og en mulig vurdering av gasskraftverk og avgiftsbelastning. Men som sagt, jeg synes det er riktig nå å avvente diskusjonen om dette, både til den aktuelle meldingen blir lagt fram og i forhold til innstillingen fra Grønn skattekommisjon, som blir lagt fram senere i år.

Kristin Halvorsen (SV): Bare et par korte merknader: Det er jo slik at hvis man innfører CO2-avgiftsfritak for et gasskraftverk, vil en bryte en ny prinsipiell grense fordi gass brukt til produksjon av energi, altså til produksjon av elektrisitet, vil bli fritatt for CO2-avgift, og dermed vil en på en måte gå rett inn i en ny type problemstilling og en ny uthuling av CO2-avgiften.

Det er jo riktig som finansministeren også sier, at vi har en grønn skattekommisjon som er nedsatt og som ut fra sitt mandat kan tenkes å ha en oppfatning om hvordan det framtidige avgiftsregimet skal være. Derfor lurer jeg på følgende: Vil det være slik at Grønn skattekommisjon kommer med sin innstilling før saken om gasskraftverk er behandlet ferdig? Hvis ikke, vil da finansministeren be Grønn skattekommisjon om et råd i forbindelse med utarbeidelsen av den proposisjon som Stortinget skal få når det gjelder nettopp dette som angår unntak for CO2-avgift for gasskraftverk, i forhold til deres helhetlige arbeid? Hvis ikke, så kan vel deres råd i det hele tatt bli litt rare.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Når det gjelder Grønn skattekommisjon, er en hoveddel av mandatet som den kommisjonen har fått, å se på mulighetene for å bytte mellom grønne skatter og skatt på arbeid, slik at en ideelt sett - hvis en klarer det - får samordnet i en internasjonal sammenheng høyere skatt på miljøutslipp og lavere skatt på arbeid. Det er hovedgrepet som Grønn skattekommisjon skal gå igjennom.

Det som er viktig her, er at også når det gjelder gasskraftverk, er en eventuell framtidig CO2-avgift for disse nødt til å ses i en internasjonal sammenheng, hva slags avgiftsbelastning som tilsvarende produksjon blir stilt overfor i utlandet. Det ligger også i dette at det ikke er mulig for all framtid å utelukke at f.eks. også et gasskraftverk kan bli ilagt en CO2-avgift. Men en er nødt til å ha dette helhetsperspektivet med i en slik vurdering.