Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Mitt spørsmål til finansministeren lyder slik:

Kva fordelingspolitiske signal meiner finansministeren det har at eit meklarfirma tener 35 mill. kroner - ved ei vekes arbeid - på å tilretteleggja sal av aksjar i Schibsted-konsernet?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Ekstraordinært store fortjenester i mange næringer kan gi uheldige fordelingspolitiske signaler.

Den prisen fondsmeglerforetakene får for de ulike tjenester foretakene utfører, fastsettes i avtale mellom foretaket og kunden. Konkurransen i markedet for investeringstjenester vil ha betydning for hvilke priser det er mulig å oppnå i slike avtaler. Den prisen som er referert i spørsmålet, representerer trolig i stor utstrekning betaling for den kunnskap, det kontaktnett og den tillit selskapet har opparbeidet hos mulige kjøpere over lang tid. Likevel er det svært mye som kan tyde på at konkurransen i markedet for fondsmeglerforetakenes tjenester bør bli bedre. Det samme gjelder for mange frie yrker, f.eks. advokatvirksomhet.

Generelt vil jeg understreke at tiltak som bidrar til mer effektiv konkurranse, er blant de viktigste virkemidler myndighetene har for å hindre at personer og bedrifter kan oppnå urimelig store fortjenester. Jeg antar at de endringer som er foreslått i Ot.prp.nr.15 (1995-1996) om endringer i verdipapirhandelsloven, vil kunne bidra til å øke konkurransen i meglerbransjen, og vi kommer tilbake til behandlingen av den i Stortinget senere.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er ei merkeleg oppleving å lytta til det finansministeren no seier. Han forklarar faktisk langt på veg det som « trolig », som han seier, er årsaka til desse svimlande fortenestene. Dei tiltak som han vil møta dette med, er tiltak som medverkar til ein effektiv konkurranse, og han « antar » at Ot.prp.nr.15 her vil medverka. Det står ikkje eitt lite avsnitt i Ot.prp.nr.15 som omhandlar dei ekstremt høge inntektene som finst i meklarbransjen. Den som måtte vera interessert i kva verdisyn Regjeringa behandlar slike saker ut frå, må sitja igjen med eit inntrykk av ei opphøging av ei spesiell form for lønsemdskultur og marknadsmekanismar. Mitt spørsmål er: Meiner finansministeren at meklarane tek seg rimeleg eller godt betalt?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Jeg vil nok reservere meg mot noe av det som nå ble sagt av representanten Meltveit Kleppa. Det som er noe av hovedpoenget med den nevnte odelstingsproposisjonen, er at en her vil legge mye større vekt på bl.a. interne regler. Utgangspunktet, at meglerbransjen også i Norge nå får større konkurranse fra utlandet, tror jeg er et tiltak som vil bidra til at prissettingen kanskje kommer på et annet og jeg vil innrømme noe mer moderat nivå enn det vi ser i dag. Det er vel ingen tvil om at manglende konkurranse har vært en medvirkende årsak til at meglere i Norge har hatt gode og høye fortjenester, så jeg har tro på at større konkurranse bl.a. fra utlandet kan bidra til at de ser seg tjent med en noe mer moderat prissetting. Det er den ene måten å angripe dette spørsmålet på. Den andre er selvsagt gjennom skattleggingen, og jeg vil gjøre oppmerksom på at f.eks. meglertjenester og de som er organisert i delingspliktige bedrifter, omfattes bl.a. av det høye taket i delingsmodellen, som gjør at en også skattemessig håndterer slike høye inntekter på en forholdsvis streng måte.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Stortinget har vedteke ein lov som regulerer eigedomsmekling, som m.a. set tak på kor mykje meklarar kan ta i salær. Regjeringa har ingen analyse, ingen kommentar i Ot.prp.nr.15 når det gjeld forteneste innan verdipapirhandel. Eg tykkjer dette står i sterk motstrid til det regelverk som ein møter, skal vi seia, som eit vanleg menneske i kvardagen, som var eit sentralt tema på Småtinget i går, der internkontroll og dei 8 lovene og 260 forskriftene som gjeld på det feltet, var i fokus.

Finansministeren brukar no utanlandske forhold som grunngjeving. Det som altså er Regjeringa sitt svar, er ikkje å ta omsyn til dei fordelingspolitiske signala, men det er frislepp i stort, detaljstyring i smått.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Jeg synes det som nå ble sagt, er å snu problemstillingen noe på hodet, for når en har fastsatt den type grenser som det her ble referert til når det gjelder eiendomsmegling, er det jo nettopp bl.a. for å beskytte folk flest når det gjelder kjøp av eiendom, hus og bolig. En kan sikkert trekke det videre til dette markedet, men jeg har tro på at sterkere konkurranse, bl.a. fra utenlandske aktører for på en måte å bryte seg inn i det som tidligere var et forholdsvis beskyttet norsk marked, vil bidra til en annen prissetting.

Så er det et spørsmål om en skal gå noe videre og begynne å sysle med tanken om å sette f.eks. maksimalpriser. Det er ingen aktuell problemstilling for øyeblikket, men det er klart at det er et spørsmål som en kan ha med seg i denne diskusjonen.