Arild Lund (H): Jeg skal få stille følgende spørsmål til finansministeren:

Hensikten med loven om momskompensasjon var å få fjernet konkurransevridningen som følge av at kommuner og fylkeskommuner slipper moms på arbeide de selv utfører. Departementets regler betyr imidlertid nok et komplisert regelverk å forholde seg til for små og mellomstore bedrifter.

Vil finansministeren endre forskriftene slik at disse ikke blir til hinder for en rettferdig konkurranse mellom offentlig og privat tjenesteyting?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Et lite hjertesukk i forbindelse med det forrige spørsmålet: Det er da ikke noe galt med dialekter!

Det er riktig, som representanten Arild Lund påpeker, at formålet med den nye kompensasjonsordningen er å motvirke en eventuell konkurransevridning som kan oppstå som følge av at kommunal og fylkeskommunal virksomhet kan ha økonomiske fordeler av å utføre tjenester med egne ansatte i stedet for å kjøpe tjenester fra registrerte næringsdrivende.

Stortinget vedtok den 22. desember 1994 å etablere en begrenset kompensasjonsordning for kommuner og fylkeskommuner. Det ble vedtatt en ordning der kommuner og fylkeskommuner kan få kompensert betalt merverdiavgift som refererer seg til tjenestedelen ved kjøp av tjenester innen sektorene vaskeri og renseri, bygg og anlegg fra registrerte næringsdrivende.

Forskriften som trådte i kraft den 1. mai 1995, pålegger de næringsdrivende få tilleggsplikter. I tillegg til de generelle reglene for de avgiftspliktige næringsdrivende skal det i salgsdokumentet opplyses om hvilken kategori tjenesten faller inn under. Kompensasjonsordningen er imidlertid komplisert og har medført at både kommuner og fylkeskommuner samt avgiftsforvaltningen har fått nye administrative oppgaver. Selv om ordningen for kommunene kan synes noe komplisert, må dette ses i lys av at ordningen er innført for å sikre en rettferdig konkurranse mellom offentlig og privat tjenesteyting, bl.a. til fordel for små og mellomstore bedrifter.

Ordningen er, som kjent, ny, og avgiftsforvaltningen har foreløpig liten erfaring med regelverket, men departementet vil løpende vurdere dette regelverket og herunder selvsagt også behovet for forenklinger som kan gjøre livet enklere for små og mellomstore bedrifter.

Arild Lund (H): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg er helt enig med statsråden i at dette har gjort det enklere for små og mellomstore bedrifter å kunne konkurrere. Slik jeg ser det, vil det også være en stor fordel for kommunene at de kan innhente konkurrerende tilbud opp mot det de selv gjør og på den måten spare penger. Jeg regner med at statsråden har lest Hamar Arbeiderblad, som jo kommer ut i hans eget fylke, hvor det står en del om dette spørsmålet og hvor det har skapt en del strid.

Jeg skulle ønske at statsråden kunne bekrefte at hovedansvaret for dette bør ligge hos kommuner og fylkeskommuner. Statsråden sier i svaret at det blir få tilleggsbyrder på små og mellomstore bedrifter. Jeg skulle ønske at man gikk gjennom dette, for ansvaret må først og fremst ligge hos kommuner og fylkeskommuner, som tross alt har den største fordelen ved at de kan få konkurrerende tilbud.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Saken har en lang forhistorie, bl.a. i Stortinget, der den er blitt diskutert i flere runder, og man kom da fram til et forslag som hadde som utgangspunkt både at det skulle være en mer rettferdig konkurranse og at en nå skulle gi denne muligheten til små og mellomstore bedrifter innenfor de bransjer som jeg her nevnte.

Jeg skal ta med meg det som representanten Arild Lund nå har sagt, inklusiv det som jeg selv har sett i lokalavisen fra Hedmark. Jeg går ut fra at når representanten Bjørn Hernæs har stilt dette spørsmålet, er det fordi han leser den samme avisa.