Kjellaug Nakkim (H): Jeg vil gjerne få stille følgende spørsmål til kulturministeren:

Ifølge Dagens Næringsliv 11. april 1996 går Orkla til oppkjøp av aksjer i Schibsted. Eierskapsutvalget slår fast at selv små eierandeler i de store medieselskapenes moderselskaper er uheldig og kan ved krysseierskap bidra til å svekke konkurransen og bør derfor ikke ha eierandeler hos hverandre. Hvordan kan statsråden ut fra konkurransehensyn medvirke til at slikt krysseierskap ikke får utvikle seg?

Statsråd Åse Kleveland: Representanten Nakkim tar i sitt spørsmål utgangspunkt i konkurranse og konkurransemessige hensyn. Nå er konkurransepolitikken som kjent et fagområde som tilligger administrasjonsministeren. Men siden spørsmålet eksplisitt viser til Eierskapsutvalget for mediesektoren, vil jeg i forståelse med administrasjonsministeren likevel besvare spørsmålet.

Jeg forutsetter at spørsmålet er utløst av at Orkla AS har utvidet sin aksjepost i Schibsted A/S med 2,5 %, til 4,4 %.

Jeg vil først gjøre rede for hvilke eksisterende tiltak som med begrunnelse i hensynet til konkurransen kan iverksettes mot oppkjøp av den typen det her er tale om. Men la meg understreke at jeg i det følgende kun redegjør for virkemidlene på generelt grunnlag, og at det ikke må oppfattes som noen vurdering av hvorvidt disse virkemidlene er aktuelle i forhold til det foreliggende aksjekjøpet.

Konkurranseloven, lov av 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet, gir Konkurransetilsynet fullmakt til å gripe inn mot bedriftserverv, herunder kjøp av aksjer, dersom tilsynet finner at dette vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med lovens formålsparagraf, som er

å sørge for effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge til rette for virksom konkurranse

Konkurransetilsynet kan innen en viss frist, og etter at forholdet er forsøkt løst ved hjelp av en minnelig ordning, enten forby ervervet, påby avhendelse av aksjene eller sette vilkår som er nødvendig for å motvirke at konkurransen begrenses. Jeg kjenner ikke til om Konkurransetilsynet har iverksatt eller vurderer slike tiltak i forhold til det aktuelle oppkjøpet.

Representanten Nakkim refererer i sitt spørsmål til Eierskapsutvalgets innstilling, nærmere bestemt til et forslag som går ut på å forby dominerende aktører innen dagspressen å ha eierandeler hos hverandre eller være representert i hverandres styrende organer. Forbudet vil etter forslaget omfatte tre selskaper: Orkla, Schibsted og A-pressen. Bortsett fra Orklas aksjer i Schibsted har ingen av de tre selskapene ellers eierandeler hos hverandre i dag.

Eierskapsutvalgets innstilling er imidlertid ennå ikke ferdig behandlet i Regjeringen. Jeg ønsker følgelig ikke å forskottere den pågående prosess. Det forslag fra Eierskapsutvalget som er referert ovenfor, er ett av flere som Regjeringen for tiden vurderer. Eierskapsutvalgets innstilling, NOU 1995:3 Mangfold i media, er ment å utgjøre en helhet, og derfor må utvalgets forslag, som omfatter meget kompliserte forhold, ses i sammenheng. Jeg tror heller ikke det vil tjene den politiske behandlingen av denne saken eller mediesektoren som sådan om ulike forslag om regulering av eierskap blir gjenstand for en mer fragmentert behandling.

Den 19. mars i år redegjorde jeg for oppfølgingen av Eierskapsutvalgets rapport under behandlingen av St.meld.nr.18 (1995-1996) om kringkasting og dagspresse. Jeg benytter anledningen til å gjenta det jeg ved den anledning sa, nemlig at Regjeringen tar sikte på å legge fram en melding om eierskap i media for Stortinget før sommeren 1996.

Kjellaug Nakkim (H): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg kan nok gi uttrykk for en forståelse for at statsråden ikke vil forskottere den politiske behandlingen av NOUen Mangfold i media. Men jeg syntes det var grunn til å ta opp denne saken fordi det er viktig at konkurranse blir opprettholdt innenfor en bransje som media. Det er også viktig at monopoldannelser innen en slik bransje ikke finner sted. Vi har i dag, som statsråden også sa, tre store medieselskaper i Norge: Schibsted, Orkla og A-pressen. Og jeg tror at Norge som helhet vil være tjent med at disse tre selskapene ikke gis anledning til å ha eierandeler i hverandres moderselskaper. Dette for å kunne opprettholde både mangfoldet i eierskapet i media og for å kunne sikre ytringsfriheten. Særlig er hensynet til ytringsfriheten viktig i forhold til eierskapsbegrensninger. Det kan kanskje virke søkt på sikt å trekke parallell til dagligvarebransjen, men jeg syntes det var viktig på dette tidspunkt å ta opp eierskapet i forhold til konkurransen.