Inga Kvalbukt (Sp): Jeg vil stille følgende spørsmål til landbruksministeren:

Ifølge en NTB-melding 21. mars 1996 påviser en fersk rapport sammenheng mellom kugalskap - BSE - og hjernesykdommen Creutzfeldt-Jakob som rammer mennesker. Det er ikke forbud mot import av storfekjøtt fra Storbritannia, som er hardt rammet av kugalskap.

Hva vil statsråden foreta seg for å beskytte norske forbrukere?

Statsråd Gunhild Øyangen: Torsdag i forrige uke offentliggjorde den britiske helseministeren funn og vurderinger knyttet til ti tilfeller av såkalt Creutzfeldt-Jakobs syke hos mennesker. Sykdomstilfellene var spesielle. Alle var relativt unge mennesker, og alle hadde like forandringer i hjernevevet. Det var også forandringer som ikke har vært sett tidligere ved denne sykdommen.

Det foreligger ingen vitenskapelig forklaring på hvordan denne varianten av sykdommen har oppstått. Britiske eksperter vil ikke utelukke at dette kan ha sammenheng med konsum av produkter av storfe før 1989, da det ble innført strengere regler for bruk av biprodukter fra storfeslakt.

Jeg skal kort redegjøre for de tiltak som er satt i verk.

Fredag, dagen etter meldingen i Storbritannia, fikk det kommunale næringsmiddeltilsynet som er ansvarlig for importkontrollen, beskjed om å kontakte SNT ved eventuell import fra Storbritannia. Dette ble gjort for å sikre at kjøtt derfra ikke kom ut på det norske markedet.

Samme dag ble to norske eksperter i veterinærmedisin bedt om å delta på møte i den veterinærvitenskapelige komiteen for EØS-området. Etter å ha gjennomgått tilrådingene derfra besluttet Regjeringen mandag å nedsette en rådgivende ekspertgruppe som dekker både veterinær- og humanmedisin.

På bakgrunn av de faglige råd som var samlet inntil tirsdag formiddag, ble det besluttet å innføre et forbud mot innførsel av kjøtt og kjøttprodukter inntil det foreligger mer informasjon om denne saken.

Forbudet utløser bruk av den såkalte sikkerhetsklausulen under EØS-avtalen. Denne gir ensidig anledning til full stans i handelen inntil en har kommet fram til mer varige vilkår for handel med de aktuelle vareslag.

Inga Kvalbukt (Sp): Jeg konstaterer at statsråden nå gav det eneste svar som i grunnen var mulig. Hun vil avvise at ekspertene mener det er sammenheng mellom Creutzfeldt-Jakob og kugalskap. Men flere framtredende eksperter sier at den eneste sannsynlige forklaringa er smitte fra ku til folk.

Jeg reagerer sterkt på den tafatthet og unnvikende holdning statsråden har lagt for dagen i denne saken. Mens et flertall av EUs medlemsland, inkludert Sverige, innførte forbud mot import av storfekjøtt fra Storbritannia allerede før helgen, har vår landbruksminister lent seg tilbake og ventet på vedtak i EU. Mange setter nå med rette spørsmålstegn ved norske myndigheters evne og mot til å sette hensynet til folks helse i første rekke.

Jeg vil stille statsråden følgende spørsmål: Er det sånn at den norske regjering ikke kan ta en selvstendig beslutning, på eget grunnlag, i spørsmål der hensynet til liv og helse står mot hensynet til fri flyt?

Statsråd Gunhild Øyangen: Jeg vil ta sterkt avstand fra den virkelighetsbeskrivelse som representanten Inga Kvalbukt her gir. Jeg sa i mitt første innlegg:

Britiske eksperter vil ikke utelukke at dette kan ha sammenheng med konsum av produkter av storfe før 1989, da det ble innført strengere regler for bruk av biprodukter fra storfeslakt.

Norske myndigheter reagerte øyeblikkelig med å ta kontakt med Næringsmiddelkontrollen. Vi har da heller ikke hatt import til Norge, som representanten Kvalbukt har kommet med påstander om, og det ville være interessant om representanten Kvalbukt kunne dokumentere sin påstand om import av kjøtt til Norge.

Inga Kvalbukt (Sp): Det er usikkerhet angående import, og det viktigste i denne saken er at Norge har forpliktet seg internasjonalt til å åpne for import av mat. Da er det et spørsmål om vi skal stille krav - og i tilfelle hvilke krav - til de importerte varene. Men her opplever vi gang på gang at landbruksstatsråden argumenterer mot at det skal stilles krav til importen, for det passer ikke inn i en liberalistisk handelspolitikk.

Samtidig krever forbrukerne sikkerhet for ren mat, og det forutsetter et strengt norsk regelverk kombinert med sterk kontroll. Forbrukerne vil ha mulighet til å velge eller velge bort ulike varer. Kravet om merking av mat blir derfor stadig sterkere. Samtidig vil jeg også påpeke at den foreliggende kunnskapen i den aktuelle saken absolutt burde være nok til at statsråden kunne ha grepet inn på et mye tidligere tidspunkt. Statsråden har lenge svart tvetydig og uforpliktende på spørsmål om hun vil arbeide for at sånn merking blir innført. Hun får en ny mulighet til å gi klart svar i dag.

Vil statsråden ta initiativ til at mat blir merket med produksjonsland, om maten er produsert ved hjelp av ulike fremmedstoffer, og om den er bestrålt eller genmanipulert?

Statsråd Gunhild Øyangen: Jeg kunne ikke høre at representanten Kvalbukt kunne dokumentere sine påstander om import av storfekjøtt til Norge fra Storbritannia. Det syns jeg er ganske vesentlig, for vi skal heller ikke bidra til å skape en ubegrunnet frykt i Norge. Norske forbrukere har i denne situasjonen fra første stund kunnet føle seg trygge på at de ikke har fått importert storfekjøtt fra Storbritannia. Jeg vil for ordens skyld gjenta at det nå faktisk er innført et midlertidig importforbud - hvis ikke representanten har fått det med seg - sånn at tryggheten for norske forbrukere så absolutt er til stede.

Nå har vi et merke som norske myndigheter og Stortinget bevilger penger til, som heter Godt Norsk, og jeg er veldig forbauset over at f.eks. Landbrukssamvirket ikke har tatt i bruk det merket, sånn at norske forbrukere har mulighet til å vite om de får norske varer eller ikke. Så jeg vil anbefale at representanten Kvalbukt prøver å oppfordre f.eks. Norsk Kjøtt til å ta i bruk det merket.