Inger Lise Husøy (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til landbruksministeren:

Statskonsult har lagt fram en utredning om norsk meierivirksomhet, og viser blant annet til den omfattende sentralisering som meierisamvirket har gjennomført.

Hvordan kan landbruksministeren bidra til en mer desentralisert meierivirksomhet?

Statsråd Gunhild Øyangen: Statskonsults utredning omfatter to alternativer - et omreguleringsalternativ og et dereguleringsalternativ. En fullstendig deregulering av melkesektoren er ikke aktuell politikk, og dette blir heller ikke anbefalt av Statskonsult.

Regjeringen er i likhet med representanten Husøy opptatt av den utviklingen vi ser innen meierisektoren med økt sentralisering av meierianleggene. Vi ønsker derfor å få et bedre grunnlag for å vurdere om overføringene til denne sektoren virker etter hensikten, bl.a. i forhold til ønsket om å opprettholde distriktenes andel av melkeproduksjonen.

Rapporten fra Statskonsult viser at det kan foretas betydelige forenklinger samtidig som distriktsprofilen styrkes.

Under jordbruksforhandlingene i fjor var det enighet mellom partene om at meierimonopolet skal avvikles, og at det skal åpnes for uavhengige meierier på like og åpent sammenlignbare vilkår. Hvordan dette konkret skal gjøres, vurderes også av en gruppe med representanter for partene i jordbruksoppgjøret.

Melkeproduksjonen er viktig for distriktene. Toprisordningen sikrer styring med hvor denne produksjonen skal foregå. Vi ønsker en omlegging av systemet som går mer i retning av å oppmuntre til foredling og verdiskaping i distriktene framfor sentralisering. Omreguleringsalternativet i rapporten fra Statskonsult inneholder flere interessante forslag som er i samsvar med dette målet.

Det er stor interesse i markedet for å etablere seg innenfor melkesektoren. Mange ønsker å etablere seg i meierier som Norske Meierier har lagt ned. Det mest omtalte i så måte er Synnøve Findens planer om å etablere seg i Alvdal. I en konkurransesituasjon vil Norske Meierier måtte vurdere nedleggelse av meierianlegg på en annen måte enn hittil. Det vil da være en reell mulighet for at konkurrenter går inn og etablerer seg i områder hvor meierianlegg legges ned.

Inger Lise Husøy (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg vil vise til at Regjeringen fra mange hold har blitt beskyldt for å stå bak den omfattende sentraliseringen som har vært gjennomført av Landbrukssamvirket. Tvert imot er jo Arbeiderpartiets politikk fortsatt både distriktsvennlig og landbrukspolitisk riktig, og som landbruksministeren sa i sitt svar, ønsker man en omlegging i retning av mer foredling og verdiskaping i distriktene framfor sentralisering.

Som statsråden også var inne på, er det stor interesse i markedet for å etablere seg innenfor meierisektoren. Mange er da bekymret for at dette vil kunne innebære en etablering utenfor kvotesystemet, slik at noen vil skumme fløten. Spørsmålet mitt er derfor: Når meierimonopolet skal avvikles og private meierier etableres, vil det skje innenfor dagens kvotesystem?

Statsråd Gunhild Øyangen: Vi snakker om en næring som er meget sterkt regulert, og som også fortsatt vil bli meget sterkt regulert. Jeg kan slå fast og bekrefte at Regjeringen vil fortsette med den sterke reguleringen av melkeproduksjonen som ligger innenfor kvotesystemet, og at eventuelle nye meierier som etablerer seg, også må legge til grunn at vi skal beholde både kvotesystemet og toprisordningen for melk.