Sigrun Eng(A):

Landbruksdepartementet har fått utarbeidd ein rapport om forenkling av riksoppgjeret og andre endringar i mjølkesektoren. Dette er ei oppfølging av jordbruksforhandlingar frå i fjor, og som Stortinget slutta seg til.

Er det mogleg å ivareta distrikta sine interesser ved ei oppmjuking av riksoppgjeret og meierimonopolet?

Statsråd Gunhild Øyangen: Statskonsults utredning omfatter to alternativer - et omreguleringsalternativ og et dereguleringsalternativ. En fullstendig deregulering av melkesektoren er ikke aktuell politikk, og dette blir heller ikke anbefalt av Statskonsult.

Jeg vil videre vise til at det ved fjorårets jordbruksoppgjør ble enighet om at Riksoppgjøret skulle gjennomgås av en sammensatt arbeidsgruppe. Denne arbeidsgruppen skal legge fram sin innstilling til årets jordbruksforhandlinger. Forslagene som fremmes i rapporten fra Statskonsult, vil bli sett i sammenheng med resultatet av utredningen til arbeidsgruppen hvor staten og jordbruksorganisasjonene er med.

Et viktig formål med disse utredningene er å få til forenkling, mer åpenhet og bedre innsyn i de reguleringene vi har i meierisektoren. Ett annet formål er å legge til rette for konkurranse mellom meierier innenfor og utenfor meierisamvirket på likeverdige og åpent sammenlignbare vilkår.

Det er etter min vurdering behov for å få inn aktører som kan virke som et korrektiv til den utviklingen vi har sett innen meieribruket de siste tiårene. Vi har sett at det er nødvendig å få til en omlegging av dagens reguleringer for å oppmuntre til mer foredling og verdiskaping i distriktene. Kvoteordningen for melk vil bli opprettholdt og vil bli brukt som et viktig virkemiddel for å sikre melkeproduksjonen i distriktene.

Jeg vil derfor svare et klart ja på representanten Engs spørsmål om det er mulig å ivareta distriktenes interesser ved en forenkling av Riksoppgjøret og oppmyking av meierimonopolet. Regjeringens mål er å opprettholde distriktenes andel av melkeproduksjonen og innrette virkemidlene i tråd med dette.

Sigrun Eng(A): Eg vil takke statsråden for svaret og den grundige informasjonen som det inneheldt. Eg konstaterer at dette er i tråd med den utviklinga i landbruket som vi i Arbeidarpartiet ønskjer oss.

Dette må det òg vere godt å høyre for mjølkeprodusentane og deira organisasjonar. I tillegg går dei tilsette i foredlingsbedriftene tryggare tider i møte. Eventuell ny teknologigevinst tek eg ikkje stilling til.

Etter mi meining har vi her fått ei krisemaksimering utan grunn, som så ofte elles. Ein kan med andre ord seie at frykta for rasering frå departementet si side ikkje har noko grunnlag. Likevel finn eg grunn til å stille statsråden eit spørsmål nr. 2: Kan statsråden gje oss ei vurdering av kvifor bøndene og deira organisasjonar alltid er så raskt på banen med å skrike ulv, ulv, når forandringane oftast er små og endringane blir slik som bøndene vil at dei skal bli?

Statsråd Gunhild Øyangen: Jeg sier meg enig med representanten Eng i at det var svært så dramatiske reaksjoner på et utredningsforslag og kommentarer til et forslag som ikke engang var anbefalt av Statskonsult. Det er vel også grunn til ikke å utelukke muligheten for at det er politiske motiver som ligger bak en slik reaksjon. Også partipolitiske motiver kan ligge bak.