Marit Arnstad (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til handelsministeren:

I forbindelse med spørsmål om forbud mot eksport av våpen til Tyrkia sa man fra Regjeringens side at det ikke ville bli innvilget nye lisenser for eksport av våpen eller militært materiell.

Hva er årsaken til at Regjeringen, på tross av disse forsikringene, har gitt lisens for salg av militært materiell til Tyrkia?

Statsråd Grete Knudsen: Regjeringens politikk vedrørende eksport av våpen, ammunisjon og annet militært materiell er basert på Regjeringens erklæring og Stortingets vedtak av 11. mars 1959 og Regjeringens retningslinjer. Dette er et strengt regelverk. Alle søknader om utførselslisens vurderes i henhold til dette regelverket.

Stortinget drøftet 2. mai 1995 den norske våpeneksporten til Tyrkia. Utgangspunktet for debatten var redegjørelser fra utenriksminister Bjørn Tore Godal og fra meg og et Dok.nr.8-forslag fra representanten Folkvord om å avslå alle søknader om lisens for eksport av våpen, ammunisjon eller annet forsvarsmateriell til Tyrkia. Stortinget avviste dette forslaget, som ville ha medført norsk våpenboikott mot Tyrkia.

I stortingsdebatten den 2. mai i fjor gav jeg uttrykk for at slik situasjonen tidligere hadde vært og da var i Tyrkia, ville det på bakgrunn av regelverket ikke være aktuelt å innvilge eventuelle nye søknader om eksport av våpen og annet militært materiell til Tyrkia. Jeg gjorde samtidig oppmerksom på at det siden 11. juli 1994 ikke hadde vært innvilget nye lisenser for salg av militært materiell til Tyrkia. I tråd med mitt brev til Stortingets utenrikskomite av 22. mars 1995 presiserte jeg at jeg da ikke tenkte på utstyr som hadde vært til reparasjon eller modifikasjon i Norge.

Etter debatten i Stortinget 2. mai har Utenriksdepartementet innvilget til sammen tre lisenser knyttet til reparasjon av utstyr for sjømålsraketten Penguin, som ble solgt til Tyrkia på 1970-tallet. To av lisensene gjelder levering av deler til bruk i forbindelse med reparasjon i Tyrkia, mens en lisens gjelder for utstyr som sendes tilbake til Tyrkia etter reparasjon i Norge. Det er videre gitt forlengelse for en lisens opprinnelig utstedt i januar 1995. Denne lisensen gjaldt retur av utstyr for Penguin-raketter som hadde vært til reparasjon i Norge. Årsaken til forlengelsen er at arbeidet tok lengre tid enn beregnet.

Delene som ble sendt til Tyrkia på bakgrunn av lisenser av 30. oktober og 28, november 1995, gjaldt gafler til transporttralle, diverse kabler, forsterkere til testutstyr, fôringer til gassgeneratorer, blindlokk for dekkfeste til utskytningsplattformer og forsterkere til kontrollsystemet. For de eksporterte delene er den samlede verdi oppgitt å være henholdsvis 380.000 kr og 123.000 kr.

Den 19. januar i år ble det innvilget en lisens for retur etter reparasjon av kretskort, seksjoner og moduler tilhørende Penguin-systemet, som opprinnelig ble levert på 1970-tallet til den tyrkiske marine. For de returnerte delene som har vært i Norge for reparasjon på grunnlag av denne lisensen, er verdien oppgitt å være 8 mill. kr. Dette er den antatte verdien av det tyrkisk eide materiellet ved utførsel fra Norge, og ikke fakturaverdien av de reparasjoner som er utført i Norge.

Utstyret som omfattes av lisensen som er blitt forlenget i februar i år, er oppgitt å være verdt 15 mill. kr. Utstyr for en verdi av 5,4 mill. kr var blitt reparert og returnert til Tyrkia frem til forlengelsen, hvorav utførsel til en rubrisert verdi av 1,8 mill. kr ble foretatt i januar i år. Denne reparasjonen er altså en del av den reparasjon som hører inn under den lisens som ble gitt i januar 1995, og som, som nevnt, ble forlenget i februar i år fordi reparasjonene ikke var ferdige. Også disse verdiene refererer til delene som fra før er tyrkisk eiendom. Av lisenssøknaden fremgår at utstyret ikke tilføres større yteevne ved reparasjon. Den aktuelle bedrift har på forespørsel bekreftet at så er tilfellet.

Ved reparasjon i Norge av materiell som allerede er eksportert en gang, er det verdien av utstyret som sådant og ikke verdien av det arbeidet som er utført, som oppgis til Tollvesenet. Grunnlaget for Statistisk Sentralbyrås statistikk er altså ikke faktisk salg, men « forsikringsverdien » av hele det materiellet som er reparert. Dermed gir altså ikke Statistisk Sentralbyrås statistikk et korrekt bilde av norsk eksport, noe jeg tidligere har gjort Stortinget oppmerksom på. Det er dette forholdet som vil bli rettet opp med den nye rapporteringsordningen jeg har tatt initiativet til. Ordningen trådte i kraft 1. januar i år og vil gi grunnlag for årlige rapporter til Stortinget. En første, foreløpig rapport basert på det til da tilgjengelige materialet, vil, som jeg tidligere har informert om, foreligge på ettersommeren i år.

Utgangspunktet for behandlingen av lisenser er det samme i dag som før debatten i Stortinget den 2. mai. All utførsel av våpen og militært materiell er lisenspliktig. Det er Utenriksdepartementet som utsteder lisenser og har ansvar for å vurdere om den enkelte søknad ligger innenfor det eksisterende regelverk. Som jeg allerede har gjort oppmerksom på, omfattet ikke beslutningen om inntil videre ikke å innvilge nye lisenser for salg av militært materiell, reparasjoner i Norge av utstyr som tidligere har vært utført til Tyrkia.

Et moment i forbindelse med de omtalte lisensene er at dette gjelder utstyr som allerede er levert til Tyrkia. Min vurdering er at avslag i disse tilfellene kunne fått konsekvenser for vår troverdighet overfor den alliansen både Norge og Tyrkia er medlemmer av. Ethvert regelverk må baseres på et element av skjønn. Jeg kan ikke se at det skulle være noen avgjørende prinsipiell forskjell på om reparasjonen foretas i Norge eller i Tyrkia. Dette er et spørsmål om hva som er mest hensiktsmessig i det enkelte tilfelle. Norge har fortsatt en meget restriktiv politikk.

Marit Arnstad (Sp): Utgangspunktet etter debatten den 2. mai i fjor var ikke at alt var lisenspliktig, men at det ikke skulle gis lisenser til utførsel av militært materiell til Tyrkia. Det eneste forbeholdet som ble tatt, gjaldt utstyr som var sendt til Norge for reparasjon eller modifisering.

Problemet i dette tilfellet, og det står fast også etter statsrådens svar, er at det har vært sendt våpendeler fra Norge til Tyrkia, og at det faktisk er gitt en ny lisens. Dette dreier seg om deler til Penguin-raketter. I forbindelse med redegjørelsen i oktober 1994 sa statsråden følgende, og det er interessant for sammenlikningens skyld:

Utover eksporten av tårnene ... har det bare vært eksportert sprengstoff til ladning i et panservernvåpen til bruk mot pansrede kjøretøyer ... samt reservedeler til avstandsmålere, til F16- og F-110-fly og Penguin-raketter.

I sin redegjørelse karakteriserte altså statsråden levering av våpendeler til Tyrkia - også reservedeler til Penguin-raketter - som eksport av militært materiell, mens det i dag betegnes som en reparasjon. Jeg må spørre hvordan hun mener det henger i hop.

Statsråd Grete Knudsen: En reparasjon i dette tilfelle er ikke en oppgradering, men en erstatning for det som er blitt dårlig. Stortinget vedtok at vi ikke skulle ha noen boikott. Vi har et av verdens strengeste regelverk. Vi selger i dag ikke våpen til Tyrkia. Norge er pr. i dag, sammen med Danmark, det ene av to NATO-land på Tyrkias rødliste. Vi har altså, for reparasjon av system som vi tidligere har solgt dem, sendt deler for 503.000 kr, og vi har tatt inn to deler til reparasjon i Norge - alt dette vurdert ut fra et av verdens strengeste regelverk. Men vi har våpenindustri, vi har våpeneksport, og Tyrkia er heller ikke ekskludert av NATO.

Marit Arnstad (Sp): Ja, vi har våpeneksport, og Tyrkia er medlem av NATO. Men Stortinget har også sagt at det ikke skal gis lisenser til salg av militært materiell til Tyrkia. Her er det gitt en lisens. Det står også fast at dette ikke dreier seg om den type reparasjon statsråden faktisk tok forbehold om i fjor vår. Dette dreier seg om leveranser til landet Tyrkia, en leveranse vi ifølge Kongsberg-gruppen ikke er juridisk forpliktet til å foreta.

For meg framstår dette som en ordinær leveranse av militært materiell, på tross av det Regjeringen nå prøver å si om en ny og utvidet definisjon av begrepet reparasjon. Det reiser en del viktige spørsmål. Er det riktig at Norge i årevis skal føle seg forpliktet til å selge nye våpendeler til land vi en gang har levert våpen til, uansett hvordan forholdene i landet i dag er? Hvor går grensen mellom salg og leveranser til vedlikehold og reparasjon og salg av våpendeler som betyr en modernisering eller en fornying av våpenet? Hvor trekker statsråden grensen? Er det slik at alt salg av deler heretter kan sies å være salg til reparasjon, eller hvor går grensen i forhold til det?

Statsråd Grete Knudsen: Jeg tror jeg igjen må understreke at Stortinget ikke vedtok boikott, og at enhver lisens blir undergitt en svært grundig vurdering på individuelt grunnlag, men selvfølgelig også ut fra skjønn - og her er det mange vanskelige avveininger. Ved de tilfellene der vi har reparert i Norge, og der vi har solgt deler som ikke oppgraderer det utstyret det her dreier seg om, har jeg vurdert det som riktig også å kunne sende deler til Tyrkia for reparasjon av utstyr der. Det har vært en hensiktsmessighetsvurdering.