Marit Tingelstad (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til kulturministeren:

Ser statsråden det som et problem at A-pressen mottar store summer i pressestøtte samtidig som 9 statsråder er medlemmer i partilag som sitter med store aksjeposter i A- pressen?

Statsråd Åse Kleveland: La meg først presisere at det ikke er A-pressen som sådan som mottar pressestøtte, men de enkelte aviser som eies av A-pressen.

Forskrifter om produksjonsstøtte til dagspressen fastslår at de aviser som utbetaler utbytte eller konsernbidrag, mister retten til pressestøtte. Dette skal hindre at pressestøttemidler går til avisens morselskap eller til andre eiere.

Det er også - i samsvar med Stortingets syn - vedtatt å innføre en regel som innebærer et krav om at avis som mottar pressestøtte, skal være organisert som aksjeselskap. Dessuten skal selskapets styre og dets eksterne revisor for hvert regnskapsår bekrefte at transaksjonene mellom avisen og de øvrige selskapene i konsernet er skjedd til markedspris.

Dette betyr at lokale arbeiderpartilag som har eierandeler i A-pressen, ikke vil motta inntekter som stammer fra pressestøttede aviser.

Jeg finner det derfor helt klart at det ikke er forbundet med problemer at lokale arbeiderpartilag med statsråder i sin medlemsmasse eier aksjeposter i A-pressen samtidig som enkelte aviser i A-pressekonsernet mottar pressestøtte. Det oppstår ingen inhabilitetsproblemer i denne forbindelse. Statsrådene er ikke ugilde med hensyn til å delta i Regjeringens diskusjoner om bl.a. rammevilkår for virksomheter hvor A-pressen er engasjert, slik enkelte har fokusert på.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg skal få takke for svaret og bare komme med noen tilleggskommentarer og spørsmål. Det var et fyldig svar, og det gav et betryggende inntrykk.

Samtidig må jeg nok vise til at det i et oppslag i Dagsnytt Radio mandag den 18. mars ble henvist til at Arbeiderpartiet sentralt vedtok å selge sine aksjer nettopp med årsak i at det er uheldig at det politiske partiet som regjerer landet, er aksjonær i et selskap som eier store deler av TV2. Ut fra dette syntes jeg det var naturlig å stille det spørsmålet som jeg nettopp har stilt.

Jeg ønsker også å høre statsrådens kommentarer i forhold til det forhold jeg nå tok opp.

Statsråd Åse Kleveland: Jeg synes det er viktig å understreke at når Arbeiderpartiet sentralt solgte aksjer i A-pressen, var dette først og fremst fordi A-pressens engasjement nå går langt utover det som gjelder pressen og dermed de bedrifter som mottar pressestøtte.

Jeg har oppfattet det slik at det fra partiets side mer var et utslag av en politisk vurdering, nettopp fordi A-pressen i dag er mer å regne som et mediekonsern på linje med andre mediekonsern, og at den ideologiske vinklingen og den ideologiske plattformen for A-pressen ikke er den samme som tidligere. Dette hadde altså en ideologisk begrunnelse snarere enn at det var et spørsmål om f.eks. habilitet i visse sammenhenger.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker for svaret.

Jeg synes det var en klok avgjørelse som ble tatt, og jeg registrerer begrunnelsen som statsråden her gir for det vedtaket som ble fattet.

Jeg synes det er viktig at vi har klare linjer når det gjelder dette med inhabilitet. Det er noe med det gamle ordtaket om å « sette bukken til å passe havresekken ». Med slike oppslag som disse, vil det fort bre seg den mistanke at her sitter de selv og tar imot støtte og tjener penger på det, og her blir det svært ofte blanding av roller. Det var ut fra det synspunktet jeg ville høre statsrådens svar. Jeg vil gjerne ha en kommentar nettopp til dette med inhabilitet generelt sett og dobbeltroller.

Statsråd Åse Kleveland: Jeg vil for det første understreke det jeg sa i mitt første svar, at med de regler som vi med støtte fra Stortinget nå har innført, vil det være helt klart at et eventuelt overskudd fra pressestøttede aviser ikke går inn i konsernet og således ikke vil komme bl.a. de partilag som er aksjonærer, til gode.

For det andre må vi konstatere at habilitetsbegrepet i dag kanskje blir brukt noe omtrentlig. Jeg tror det er veldig viktig å skille mellom et formelt spørsmål om habilitet og hva som kan være mer eller mindre ønskelig.

Jeg har lyst til å understreke at den enkelte statsråd som medlem av et kollegium som Regjeringen godt kan være med på å treffe beslutninger på et område hvor vedkommende statsråd har et engasjement, uten at statsråden derved er inhabil.