Syver Berge (Sp): Eg stiller fylgjande spørsmål til landbruksministeren:

Innafor kjerneområdet for jerv i Oppland har ein 920 gardsbruk med sauehald. Desse gardsbruka sysselset 520 årsverk, og produksjonen har ei bruttoverdi årleg på ca 60 mill. kroner.

Er målsetjinga for Regjeringa og statsråden at denne produksjonen på sikt skal leggjast ned?

Statsråd Gunhild Øyangen: I mitt svar til representanten Bjørn Hernæs i spørretimen 28. februar i år ble det vist til St.meld.nr.27 (1991-1992) - rovviltmeldingen og prinsippet om forvaltning av kjerneområder for rovdyr. Ifølge Fylkesmannens landbruksavdeling berører dette i underkant av 550 sauebruk og ca 30 % av sauen i Oppland, og tallet ligger således betydelig under det representanten Berge opererer med.

Regjeringens målsetting går fram av både rovviltmeldingen og St.prp.nr.8 (1992-1993) om retningslinjer for landbrukspolitikken. Stortinget har med stort flertall sluttet seg til rovviltmeldingen. Dette innebærer både en målsetting om vern av store rovdyr i henhold til internasjonale forpliktelser, og en målsetting om at det skal være mulig å drive jordbruksdrift på en ressursmessig forsvarlig måte i hele landet på dagens nivå.

I mitt svar til representanten Hernæs den 28. februar 1996 sa jeg at tapene på grunn av rovdyr har økt både innenfor og utenfor kjerneområdene de siste år, og at tapene i dag totalt sett er for høye til at de kan aksepteres. Inntil tiltak og ordninger som kan redusere tapene er på plass, mener Landbruksdepartementet at det ikke bør stimuleres til økt sauehold i de kjerneområdene hvor rovdyrene er gitt et spesielt vern.

Dette endrer ikke målsettingen om å opprettholde jordbruksproduksjonen i distriktene. Dette må likevel ikke forstås slik at saueholdet skal kunne drives upåvirket av andre samfunnsinteresser. I arbeidet med å balansere jordbruks- og miljøinteresser mot hverandre er ikke alle svar gitt. Det kan bli nødvendig å justere praksisen innenfor både landbruksnæringen og rovviltforvaltningen.

Stortinget vil få til behandling de vanskelige avveiningene som må foretas mellom Stortingets vedtak om bevaring av rovdyrstammene og sikring av saueholdet.

Syver Berge (Sp): Eg takkar statsråden for svaret. Dei tala eg refererer til, er næringa sine tal.

Utgangspunktet for mitt spørsmål er rundskriv M 14/96 av 12. februar 1996 frå Landbruksdepartementet. Tolkinga av dette skrivet og forskriftene er at det innafor kjerneområdet - i dette høvet for jerv - ikkje blir gjeve statlege tilskot og investeringslån til nyinvesteringar eller utviding av eksisterande sauebruk.

Med desse formuleringane blir det gjeve svært negative signal til sauenæringa, signal som på sikt kan resultere i avvikling av sauedrifta på vel 900 bruk. Det er alvorleg at desse bruka stort sett ligg i kommunar der det klimatiske tilhøvet berre tillèt produksjon av grovfôr.

Kva er grunnen til at Landbruksdepartementet sende ut denne forskrifta før rovviltmeldinga på nytt har vore oppe til behandling her i Stortinget, slik statsråden tidlegare har gjeve uttrykk for?

Statsråd Gunhild Øyangen: Det spørsmålet som ble tatt opp nå, er besvart tidligere her i Stortinget. Jeg har bare lyst til å gjenta det jeg sa den gangen i et svar til representanten Hernæs. Bestemmelser nedfelt i et følgeskriv bygger i all hovedsak på eksisterende praksis og signaliserer således ingen ny politikk i saueholdet.

Jeg vil opplyse at det ikke er innvilget investeringsstøtte til nyetableringer i 1994 og 1995 og i meget begrenset utstrekning til utvidelse av saueholdet i kjerneområdene. Jeg vil også presisere at den bestemmelsen som det er snakk om, er knyttet til investeringsvirkemidler, ikke andre støttetiltak som bestemmer inntektene i saueholdet. Konklusjonen er at det faktisk ikke er noen ny politikk.

Syver Berge (Sp): Eg er ikkje einig med landbruksstatsråden her. Det er klart at det blir gjeve klare signal om ein ny politikk.

Eg er usikker på landbruksstatsrådens handlemåte når det gjeld spørsmålet rovvilt/landbruk. Eg vil hevde at landbrukets interesser ikkje kjem godt nok fram i Regjeringa.

Vi har ei rovviltmelding der det står klart at målet med forvaltinga er at bufeet og rovviltet skal leve side om side. Stortinget hadde ved behandlinga av jordbruksoppgjeret våren 1995 ein merknad som alle partia, bortsett frå SV, står bak, om at ein skulle ta større omsyn til beitefeet når det gjeld forvaltinga av rovviltet i kjerneområda.

Statsråd Berntsen gav til kjenne som eit svar på spørsmål frå meg i spørjetimen den 7. februar, at han la lita vekt på dei merknadene næringskomiteen hadde. Tek heller ikkje landbruksstatsråden på alvor synspunkta næringskomiteen gav uttrykk for og som Stortinget slutta seg til, når det gjeld forvaltingsspørsmålet bufe/rovvilt?

Statsråd Gunhild Øyangen: Hvis jeg forstod representanten Berge rett, antydet han at Landbruksdepartementet ikke tar spørsmålet om konflikten mellom rovdyr og landbruk på alvor. Det vil jeg avvise. Dette er veldig vanskelige avveininger, som også representanten Berge er kjent med. Poenget er at Stortinget også har sagt noe om våre forpliktelser og om Bern-konvensjonen og bevaring av rovdyrstammene i Norge. Vi må arbeide videre med å finne gode løsninger for å unngå konflikter med landbruksnæringen. Dette er vanskelige avveininger som Regjeringen, Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet arbeider med, og som Stortinget også vil få seg forelagt. Stortinget er opptatt både av landbruket og av de miljøinteressene som gjør seg gjeldende her, går jeg ut fra, på samme måte som også Regjeringen er det.