Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få stille følgende spørsmål til landbruksministeren - jeg har for øvrig fått opplyst at « mørk ringråte » er det faglig riktige ordet:

Den farlige potetsykdommen brun ringråte har skapt problemer for hollandsk potetproduksjon. Blant annet i våre naboland har man stoppet importen fra Nederland, noe som har ført til prisfall og dermed lave priser på den hollandske eksporten til Norge.

Hvordan vil statsråden sikre en forsvarlig kontroll slik at denne sykdommen ikke importeres hit, med den alvorlige skade det ville medføre for den norske potetproduksjonen?

Statsråd Gunhild Øyangen: Mørk ringråte ble høsten 1995 påvist på mange produksjonssteder i Nederland. Denne potetsykdommen anses som meget skadelig for norsk potetproduksjon, og det er derfor viktig å forhindre at sykdommen etableres i Norge. Med virkning fra 20. november 1995 ble det fastsatt nye vilkår for innførsel av poteter av nederlandsk opprinnelse. Norge har innført parallelle bestemmelser med Danmark og Sverige.

Dette innebærer at alle sendinger av poteter av nederlandsk opprinnelse skal følges av et sunnhetssertifikat der det dokumenteres at potetpartiene er undersøkt med tanke på smitte av mørk ringråte. Det undersøkte potetpartiet skal være funnet fri for ethvert tegn på sykdommen. Alle partier som skal importeres, skal være skriftlig innmeldt på forhånd, og samtlige partier skal kontrolleres. For eventuell senere oppfølging skal importørene føre journal over alle sluttmottakere som nytter poteter fra Nederland som råvare til industriformål.

De norske tiltakene ble notifisert etter hasteprosedyren i henhold til WTO-avtalen.

Etter kontakt med fagmyndighetene i Danmark og Sverige i løpet av de siste dagene er det bekreftet at disse landene ikke har iverksatt importforbud.

Danmark og Sverige importerer både matpoteter og settepoteter. Import av settepoteter innebærer en større fare for spredning av sykdommen enn import av matpoteter. Norge importerer imidlertid bare matpoteter.

Bjørn Hernæs (H): Jeg vil takke statsråden for svaret. Det er et svar som jeg er meget godt fornøyd med, og det virker som om myndighetene tar dette problemet med det alvor det fortjener.

Jeg har bare ett tilleggsspørsmål, som kanskje blir mer av formell art. I forbindelse med en rekke av disse spørsmålene om norsk matimport som vi tar opp, mener jeg å kunne fastslå at det er en betydelig skepsis ute i det vi må kalle fagmiljøene i Norge. Har statsråden noen forklaring på den, jeg bør kanskje ikke bruke et så sterkt ord som mistillit, men den skepsis som synes å herske mellom fagmiljøene og de utøvende myndighetene? Hvilken forklaring kan den ha? Og enda viktigere: Hva kan vi gjøre for å forhindre en slik skepsis, for vi er jo ikke tjent med at det fortsetter på denne måten?

Statsråd Gunhild Øyangen: Det var gledelig å høre at representanten Hernæs var fornøyd med svaret, og at han fant myndighetenes håndtering meget tilfredsstillende.

Når det gjelder de ulike syn som kan være i fagmiljøene, kan det komme av at det er faglig ulike vurderinger. Men det kan også i enkelte tilfelle være ulike holdninger til hvorvidt Norge skal importere noe i det hele tatt, og ulike holdninger til internasjonale avtaler og forpliktelser som Norge har gått inn i.