Dag C Weberg (H): Jeg skal få stille følgende spørsmål til handelsministeren:

Undersøkelser viser at bulkskip som frakter malm fra Narvik, ikke tilfredsstiller ønskelige kvalitetskrav.

Hva vil bli gjort fra norsk side for å skjerpe kvalitetskravene og dermed bedre sikkerheten langs norskekysten?

Statsråd Grete Knudsen: Jeg vet ikke hva slags undersøkelser representanten Weberg henviser til i sitt spørsmål, men påstandene stemmer ikke overens med resultatene fra Skipskontrollens inspeksjoner i havnen.

Målet for havnestatskontroll innen den europeiske samarbeidsavtale om havnestatskontroll er at 25 % av anløpende skip skal kontrolleres. Etter opprettelsen av en egen skipskontrollstasjon i Narvik etter « Arisan »-forliset i 1992 har en stadig større prosentandel av skipene blitt inspisert, det siste året 55 %. Det legges en rekke kriterier til grunn for utvelgelsen av hvilke skip som kontrolleres, bl.a. alder, flagg, klasseselskap, tid siden siste inspeksjon og tidligere pålegg. Antall anløp ligger på ca 200 pr. år.

Alderen på tonnasjen som anløper Narvik, har det siste året i gjennomsnitt ligget på 14 år. Dette tilsvarer gjennomsnittet for NIS-tonnasjen, men er betydelig under gjennomsnittet for verdensflåten. Det rapporteres at gjennomsnittsalderen på disse skipene er synkende. Mange av skipene anløper havnen regelmessig. Noen få av dem er ca 20 år. Disse skipene underlegges spesielt grundige inspeksjoner, og Skipskontrollen samarbeider også spesielt med klassifikasjonsselskapene når det gjelder disse. Skipskontrollen holder også jevnlig kontakt med avskiperen, LKAB. Det generelle inntrykk er at skipene i dag holder overveiende god standard vedlikeholdsmessig og teknisk, og det blir gitt få pålegg. Alle pålegg som ble gitt i 1995, ble utbedret mens skipet lå i havn. Ingen skip ble holdt tilbake på grunn av feil eller mangler. Ifølge Skipskontrollen har utviklingen gått i positiv retning de senere år.

I tillegg til den regulære havnestatskontroll som utføres i henhold til internasjonale regler, har Skipskontrollen i Narvik den praksis at man alltid går om bord på skip som anløper Narvik for første gang. Man hilser på kapteinen og tar en runde om bord for å få et inntrykk av den generelle tilstand både på dekk og i maskinen. Disse besøkene er svært nyttige fordi man i tillegg til skipets tekniske tilstand får dannet seg et inntrykk av besetningens kvalitet og språkkunnskaper. Som kjent skyldes fire av fem ulykker til sjøs menneskelige feil og ikke tekniske.

Alt i alt er kontrollen i Narvik så nitid at alle parter, dvs. rederier, befraktere, agenter og lasteeiere, er klar over at substandardskip nærmest vil være garantert å bli inspisert og eventuelt gitt pålegg om utbedring av mangler.

Jørgen Holte hadde her tatt over presidentplassen.

Dag C Weberg (H): Jeg må få takke handelsministeren for svaret, som jeg synes var tilfredsstillende i den forstand at det fremgår av dette at det fra norsk side som havnestatskontrollørutøver ikke er noe å utsette på standarden på de fartøyer som anløper Narvik, og at de pålegg som ilegges, også utbedres. Det er det grunn til å glede seg over.

Bakgrunnen for mitt spørsmål, som ble innlevert så tidlig som i februar, men som av forskjellige grunner ikke har kommet opp før i dag, er at under skipsfartskonferansen i Haugesund var dette temaet oppe, og det var jo der fremsatt påstander om at de dårligste og eldste bulkskipene i verdensflåten nå i økende grad hadde hatt Narvik som anløpshavn fordi kravene til standard andre steder var skjerpet, og at det derfor kun var på denne destinasjon at det var mulig å oppnå frakter for denne type fartøyer.

Hvis handelsministeren med sitt svar kan bekrefte at dette altså er en feil situasjonsbeskrivelse, er jeg meget tilfreds med svaret. For øvrig vil jo arbeidet videre med dette fremgå av St.meld.nr.28, skipsfartsmeldingen, som vi får til behandling.

Statsråd Grete Knudsen: Ja, som jeg sa i innlegget mitt, stemmer ikke disse påstandene som ble fremholdt på Haugesund-konferansen, og det er heller ikke registrert noen bekreftelse eller noen støtte til den situasjonsbeskrivelsen som der ble gitt fra én enkelt person.

Når det gjelder standarden på våre skip, vil den bli omhandlet i den meldingen som nå ligger til behandling og debatt i Stortinget. Men i tillegg til det vil vi også her legge opp til en strategi for hvordan vi skal få bukt med de substandardskipene - altså lavstandardskipene - spesielt fra Russland som har kommet inn i norske havner, og der vi nå legger opp til at den agenten som inngår disse avtalene, også selv må ha et økonomisk ansvar.

Dag C Weberg (H): Som det fremgår av skipsfartsmeldingen, St.meld.nr.28 (1995-1996), har departementet allerede hatt et utvalg i gang som har sett nettopp på disse forhold og bl.a. muligheten til eventuelt å få lovhjemler som skal ivareta disse sikkerhetsmessige spørsmål. Nær sagt litt i forkant av behandlingen av stortingsmeldingen kunne jeg tenke meg å stille spørsmål til statsråden om man i departementet i denne forbindelse vurderer en aldersgrense for fartøyer som et aktuelt alternativ som en del av et eventuelt fremtidig lovhjemmelgrunnlag for å bedre sikkerheten langs norskekysten.

Statsråd Grete Knudsen: I forbindelse med arbeidet med meldingen som nå ligger i Stortinget, har dette med å sette aldersgrenser vært ett av de områdene vi har vært inne på, men vi har til nå konkludert med at det ikke er riktig. Vi opplever at det er skip som er av høy alder, men som allikevel blir vedlikeholdt meget godt, samtidig som man ser at de vesentligste av våre ulykker skjer ved menneskelig svikt.