Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til justisminsteren:

På årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti lørdag 9. mars 1996 oppfattet alle de tilstedeværende det som et utvetydig løfte fra justisministeren at ingen bosniere skulle sendes ut mot sin vilje når den kollektive beskyttelsen faller bort.

Vil ikke en slik garanti være i strid med Regjeringens linje om at bosniere som ønsker å bli, må søke om asyl individuelt med risiko for avslag og utsendelse?

Statsråd Grete Faremo: Den kollektive beskyttelsen for bosniske flyktninger i Norge reguleres av mellombels lov om arbeidsløyve eller opphaldsløyve til personar frå Bosnia-Hercegovina, vedtatt av Stortinget i juni 1995. Det følger av loven at beslutning om opphør av den kollektive beskyttelsen vil skje i nært samråd med FNs høykommissær for flyktninger. Ved et slikt opphør sikrer loven den enkelte rett til å fremme en individuell asylsøknad.

Vi regner med at mange bosniere selv vil ønske å vende tilbake til Bosnia når forholdene ligger til rette for det, men de som av ulike grunner mener å ha behov for fortsatt beskyttelse i Norge, vil altså få anledning til en individuell prøving av sin sak. Det vil derfor ikke være opphøret av den kollektive beskyttelsen som vil foranledige eventuelle tvangsmessige returer til Bosnia.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

På FN-konferansen om bosniske flyktninger nylig signaliserte Tyskland hjemsendelse av bosniere fra 1. juli i år. Man mener alle må sendes hjem snarest mulig, uavhengig av geografisk beliggenhet og uavhengig av etnisk tilhørighet.

FNs høykommissær har en egen målsetting om en tilbakevendelsesprosent på 25 i år. Lokale bosniske myndigheter ønsker flest mulig tilbake hvis flyktningene slipper å bo i telt.

Regjeringen har lenge signalisert og snakket om at 1996 skal bli det store tilbakevendingsåret. Hvilken linje vil Regjeringen velge i repatrieringsspørsmålet - vil man følge Tysklands linje med snarlig tilbakevendelse eller Høykommissærens anbefalinger om at 25 % skal vende tilbake inneværende år?

Statsråd Grete Faremo: Dette er saker som er svært vanskelige og med stor betydning for dem det gjelder. Jeg er derfor glad både for den brede tilslutningen som loven om midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse for borgere fra Bosnia-Hercegovina fikk her i Stortinget, og for at det fra norsk side er søkt et samarbeid både med andre nordiske land og FNs høykommissær om en returprosess som skjer i trygghet.

Det er selvsagt norske lover og norsk forvaltning som skal behandle både spørsmålet om den kollektive beskyttelsen og eventuelle senere individuelle søknader om asyl. Slik sett føler jeg at det ikke er riktig å gjøre den direkte sammenligningen med f.eks. Tyskland som representanten Hedstrøm nå gjorde.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret.

Krigen i det tidligere Jugoslavia har anslagsvis kostet 7-8 milliarder kr for Norge. Da er flyktningtiltakene her hjemme til hele flyktninghåndteringen tatt med i tillegg til tiltakene i selve området. Vi snakker om et helt u-hjelpsbudsjett, og aldri har vi brukt så mange penger på én enkelt konflikt.

Regjeringen håndterer disse spørsmålene om bevilgninger til bosnierne ved hjemreise og til etablering. Kan statsråden antyde størrelsen på de pengebeløpene det dreier seg om?

Statsråd Grete Faremo: Mitt hovedanliggende her er at dette gjennomføres med hovedvekt på rettssikkerheten og en ordnet og trygg retur. I den forbindelse synes jeg det er påfallende at representanten Hedstrøm vektlegger de økonomiske størrelsene.

Jeg føler at den håndteringen som disse sakene er gitt både av regjering og storting, har vist at det er bred enighet om hvordan disse sakene skal håndteres og de økonomiske konsekvensene det har fått. 1996 vil være et år hvor det skal gjennomføres en rekke tiltak for å sikre en trygg og verdig retur for dem som frivillig ønsker å returnere. Og så er det likevel utrolig viktig for meg å understreke den individuelle rett enhver har til å fremme en asylsøknad, som skal behandles etter vanlige rettssikkerhetsmessige kriterier.