Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få lov til å stille følgende spørsmål til justisministeren:

Institutt for menneskerettigheter etterlyser en mer aktiv handling når det gjelder å samle inn bevis blant bosniere i Norge for krigsforbrytelser begått i det tidligere Jugoslavia.

Vil justisministeren arbeide for at en kommisjon blir etablert, både for å sikre bevis og for at de som har opplevd disse opprørende forbrytelsene, kan få anledning til å snakke ut?

Statsråd Grete Faremo: Allerede i 1992 tok norske myndigheter kontakt med Institutt for menneskerettigheter med sikte på å igangsette kartlegging av alvorlige overgrep i det tidligere Jugoslavia. Norge bistod aktivt FNs ekspertkommisjon, der først professor Torkel Opsahl og senere lagdommer Hanne Sophie Greve gjorde en meget betydningsfull innsats.

Vedtaket i FNs sikkerhetsråd om å opprette en internasjonal domstol for forbrytelser i det tidligere Jugoslavia ble gjennomført i norsk rett ved lov av 24. juni 1994. Dette betyr at Norge har en lovgivning som gjør oss i stand til å imøtekomme alle henvendelser fra domstolen i Haag, herunder begjæringer om utlevering og pågripelse av enkeltpersoner.

Norge har også støttet domstolen økonomisk, både gjennom våre pliktige bidrag som andel av FN-systemets generelle finansiering av domstolen og gjennom et norsk frivillig bidrag på 50.000 amerikanske dollar. Norske myndigheter har ytt assistanse i forbindelse med rekruttering til stillinger ved domstolen og bidrar også med to norske etterforskere. Disse er finansiert av Utenriksdepartementet og administrert av Institutt for menneskerettigheter. Norske myndigheter har videre som svar på en henvendelse fra FNs generalsekretær sagt seg villig til, etter en konkret vurdering, å ta imot et begrenset antall straffedømte fra domstolen til soning i norske fengsler.

Den internasjonale Jugoslavia-domstolen har foruten dømmende myndighet også etterforsknings- og påtalemyndighet. Etterforskningsorganets oppgave er å innhente og sikre bevis. Domstolen har i dag et meget omfattende materiale å bygge på i så henseende, blant annet rapporten fra FNs ekspertkommisjon. Har domstolens etterforskere behov for ytterligere assistanse, meddeles behovet norske myndigheter gjennom de kontaktkanaler som er opprettet for dette formål. Vi har ellers lagt stor vekt på å forholde oss til domstolens prioriteringer og gjennom vårt samarbeid medvirke til å legge forholdene best mulig til rette for at den skal kunne gjennomføre sine målsettinger. Det er for øvrig etablert regelmessig kontakt mellom domstolen og norske myndigheter. Norske myndigheter er nå i kontakt med Institutt for menneskerettigheter for å bygge videre på den norske innsatsen for kartlegging av tilfeller av alvorlige menneskerettighetsbrudd begått i det tidligere Jugoslavia. Norske myndigheter vil videreføre sin støtte til tiltak med henblikk på videre dokumentasjon av slik overgrep. Det er en viktig forutsetning at en slik kartlegging skjer under full hensyntagen til krav om vitnebeskyttelse og at den koordineres nært med hovedanklageren for Jugoslavia-domstolen og andre land. På denne måten vil den norske innsatsen fortsatt kunne bli et verdifullt bidrag til domstolens egen etterforskning.

Jorunn Ringstad hadde her teke over presidentplassen.

Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne takke for svaret.

Det er åpenbart at vi her langt på vei er av samme oppfatning. Det er også riktig at det er gjort godt arbeid fra norske myndigheter. Allikevel blir det faktum tilbake at Institutt for menneskerettigheter i et fjernsynsprogram i en nyhetssending etterlyste en mer aktiv norsk politikk på dette området. Vi vet alle sammen hvilke problemer den internasjonale domstolen har både med å få utlevert vitner, med å registrere vitnene og med å kunne få ført prosessen.

Så spørsmålet blir: Hvis jeg forstår justisministeren riktig, er hun fullt innstilt på samarbeid med instituttet, og hvis instituttet selv skulle ønske at det blir oppnevnt en sannhetskommisjon etter tradisjonelt mønster som vi kjenner fra andre land, vil da instituttet kunne regne med å få støtte for dette arbeidet fra de norske myndighetene?

Statsråd Grete Faremo: Vi er svært opptatt av at den innsatsen som vi yter fra norsk side, ses i sammenheng, og vi har derfor vektlagt kontakt både med domstolen og med Institutt for menneskerettigheter her i Norge med sikte på at dette samarbeidet totalt sett skal være et viktig bidrag til at domstolen kan nå sin målsetting.

Uten å spekulere i en tenkt søknad om økonomisk støtte vil jeg selvsagt ha full tillit til den dialogen som allerede er i gang mellom norske myndigheter og instituttet med sikte på hele tiden å finne tjenlige måter å få dette til på. Her har instituttet hatt en kontakt med det norske Utenriksdepartementet helt siden 1992.

Bjørn Hernæs (H): Jeg vil igjen takke for svaret og tolker dette positivt så langt det rekker. Jeg vil bare understreke at det er viktig å få tatt opp vitneavhør nå, for tiden går.

Den andre delen av mitt første spørsmål går på dette at det for de menneskene i Norge som sannsynligvis skal fortsette å bo her for en lengre tid, er viktig å få snakket ut om disse problemene og være sikre på at de vitneprovene de har, blir tatt vare på og kan komme til nytte på det tidspunktet det blir aktuelt. Jeg går derfor ut fra at jeg kan tolke justisministeren dit hen at hvis Institutt for menneskerettigheter ønsker - jeg holdt på å si - å opprette en database for vitner som kan komme til anvendelse på det tidspunkt det måtte passe den internasjonale domstolen, så vil myndighetene støtte et slikt tiltak.

Statsråd Grete Faremo: Jeg nevnte i svaret at vi har lagt stor vekt på å forholde oss til domstolens prioriteringer og gjennom vårt samarbeid medvirke til å legge forholdene best mulig til rette for at den skal kunne gjennomføre sine målsettinger. Og for at det skal være sagt fra min side, så ser jeg det ikke nødvendig og heller ikke ønskelig å vente på en eventuell sannhetskommisjon for å kunne understøtte dette formålet. Tvert imot har vi hele tiden vært opptatt av å formidle kontakt mellom eventuelle vitner og domstolen, enten direkte eller gjennom norsk påtalemyndighet. Dette vil jeg gjerne understreke, for jeg tror at det her er sammenfall mellom det Bjørn Hernæs er opptatt av, og det vi fra den norske regjering har vært opptatt av helt fra starten.