Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 13. mars 1996

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 13

Syver Berge (Sp): Eg stiller fylgjande spørsmål til finansministeren:

Det er ulik praktisering når det gjeld regelverket som regulerer tilhøvet mellom sjølvstendig næringsdrivande og tilsette skogsarbeidarar med omsyn til utføring av manuelle arbeidsoppgåver i skogen.

Er det rimeleg at det er forskjell på ein snikkar med hammar og ein skogsarbeidar med rydningssag når det gjeld moglegheit for å registrere seg som sjølvstendig næringsdrivande?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Først vil jeg si at det selvsagt ikke er slik at en arbeidstaker som holder eget verktøy og utstyr, av den grunn skal kunne oppnå registrering som selvstendig næringsdrivende. Spørsmålet fra representanten Syver Berge synes å forutsette at en snekker med - jeg hadde nær sagt - egen hammer uten videre kan oppnå registrering i merverdiavgiftsmanntallet som selvstendig næringsdrivende, mens skogsarbeideren med egen motorsag ikke vil oppnå slik registrering. Slik er det ikke. Det er ikke noe i regelverket som tilsier at det skulle være en forskjell i registreringspraksis, gitt at forholdene ellers er like.

Det er det virkelige innholdet av kontraktsforholdet mellom den som skal ha utført et arbeid, og den som skal utføre det, som er avgjørende for om en har å gjøre med et ansettelsesforhold eller et oppdrag til en selvstendig næringsdrivende. En rekke momenter spiller inn ved denne vurderingen. Eget hold av håndverktøy er neppe et egnet kriterium for verken skogsarbeidere eller snekkere.

Et moment er om utøveren har økonomisk risiko i forhold til virksomheten, herunder at vedkommende har alminnelig kontraktsrettslig misligholdsansvar og er erstatningsansvarlig. Videre er det av betydning om utøveren har tungt maskinutstyr, om han har flere oppdragsgivere over kort tid, om han står fritt til å utføre oppdraget ved hjelp av egne ansatte eller ved å engasjere en annen oppdragstaker, og selvsagt om betalingen avhenger av sluttproduktet. Det er også spørsmål om oppdragsgiveren har faglig og administrativ instruksjonsmyndighet med hensyn til hvorledes oppdraget skal utføres.

Disse kriteriene representerer ikke en fullstendig liste, og de er heller ikke absolutte eller hver for seg avgjørende. Det er opp til avgiftsmyndighetens skjønn å avgjøre om en anmodning om registrering skal tas til følge. I denne sammenhengen gjelder et åpenbart krav om at like tilfeller skal behandles likt.

Innen bygningsfagene har det vært lang tradisjon for at håndverkere kan registrere seg som næringsdrivende dersom de kriterier som jeg nettopp har nevnt ovenfor, er oppfylt i tilstrekkelig grad. I de senere årene har det vært en større pågang for å oppnå registrering som næringsdrivende også blant utøvere som ikke oppfyller kriteriene. Jeg viser her til problemer med såkalte kontraktører, som både har skatte- og avgiftsmessige sider, og som kan true lovbeskyttede rettigheter for arbeidstakere. Det har vært viktig for Regjeringen å begrense kontraktørvirksomheten, og flere tiltak er gjennomført i så måte.

Innenfor skogbruket har nok praksis og tradisjon vært annerledes. Her har virksomhetens art overveiende tilsagt at arbeid utføres av eierne selv ved hjelp av egne ansatte. Men innenfor skogbruket er ny teknologi i ferd med å endre på dette. Mekaniserte hogstmetoder blir brukt i stadig større grad. Det medfører at avvirkning og skogpleie blir mer effektiv, og dermed at det ikke lenger er mulig eller praktisk for mange skogeiere å ha egne ansatte. Med de krav til lønnsom drift som gjelder, blir derfor avvirkningen satt ut på kontrakt til såkalte skogsentreprenører. Disse entreprenørene vil regelmessig tilfredsstille de vilkår som gjelder for registrering som næringsdrivende. Også på dette området må vi se i øynene at nye driftsmåter kan få vidtrekkende konsekvenser for hvordan arbeidet i skogen drives og organiseres i framtiden.

Jeg vil avslutningsvis bare si at også en skogsarbeider som selv holder egen motorsag, i visse tilfeller vil kunne oppnå registrering i merverdiavgiftsmanntallet som næringsdrivende. Dette forutsetter at kriteriene for slik registrering er oppfylt. Men som jeg sa tidligere i mitt svar, er disse kriteriene blitt strammet til den siste tiden, blant annet for å bekjempe kontraktørproblemet.

Syver Berge (Sp): Eg takkar statsråden for svaret, som eg tolkar dit hen at han ikkje berre er open for at ein her skal ta omsyn til tradisjonar, men at ein òg ser at det er nye ting på gang. Grunnen til at eg stilte spørsmålet, er at det offentlege regelverket blir praktisert ulikt og i enkelte høve på ein måte som er i strid med mitt syn. Eg meiner at ein må kunne samanlikne ein yrkesaktiv skogsarbeidar som er fagleg dyktig og ynskjer å vere sjølvstendig næringsdrivande, med ein som er i snikkarfaget.

Eg har òg den meininga at dersom ein hadde hatt fleire sjølvstendig næringsdrivande i skogbruket, ville ein ha fått utført meir manuelt arbeid, særleg når det gjeld skogkulturarbeidet. Eg ser det derfor slik at det ville vere ein måte å sysselsetje fleire folk på at ein ikkje aukar mekaniseringsgraden. Eg vil spørje finansministeren om han vil vere med og gjere dette, få til eit enklare system, slik at folk som ynskjer å registrere seg som eigne næringsdrivande i skogbruket, får høve til det.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Jeg har sans for den generelle innfallsvinkel som representanten Berge har i sitt tilleggsspørsmål. Men det som er viktig, og som jeg tror vi må bære med oss, er at dersom en skal oppnå registrering som selvstendig næringsdrivende, må dette skje på et reellt grunnlag, at det utøves næringsvirksomhet med noen av de kriterier som jeg skisserte i mitt svar. Når vi har engasjert oss såpass sterkt i kampen mot kontraktører, var det fordi disse ved å registrere seg som næringsdrivende, kunne komme rundt en del av det lovverket som gjaldt, blant annet i forhold til arbeidsmiljølovgivningen og ikke minst i forhold til skatte- og avgiftslovgivningen. Men der det er et reellt grunnlag for å bli registrert som selvstendig næringsdrivende, skal vi selvsagt ikke lage regler som gjør dette vanskeligere enn nødvendig. Dersom representanten Berge har konkrete eksempler å vise til, ville jeg sette pris på å få den dokumentasjonen, slik at vi kan gå inn på de spørsmålene.

Syver Berge (Sp): Eg takkar for svaret. Eg har stor forståing for det statsråden her seier om kontraktørverksemd. Mitt spesielle spørsmål blir da: Når det gjeld eigne næringsdrivande, f.eks. ein småbrukar som ynskjer å ta tilleggsarbeid, har han da høve til å utføre skogsarbeid som eigen næringsdrivande utan å ha eit tilsetjingsforhold hos den skogeigaren han utfører arbeid for?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Jeg føler ikke behov for å gå noe nærmere inn i det konkrete regelverket her og nå, men oppfordrer representanten Berge til å bringe fram eventuelt materiale, så skal vi fra departementets side gå gjennom det og se om det her er forhold som vi trenger å få vurdert nærmere for ikke å gjøre det vanskeligere enn nødvendig å bli næringsdrivende, men vi skal selvsagt ivareta de hensyn som vi har prøvd å ivareta gjennom eksempelvis arbeid mot kontraktører.

: