Stortinget - Møte onsdag den 13. mars 1996
Spørsmål 10
Ansgar Gabrielsen (H): På vegne av Dag C Weberg skal jeg få stille helseministeren følgende spørsmål:
Ulik fortolkning av regelverk hindrer pasienter i å få dialysebehandling i hjemmet, selv om dette ville kunne spare samfunnet for inntil 300.000 kr pr. år.
Vil helseministeren medvirke til mer fleksible løsninger?
Statsråd Gudmund Hernes: Den korte versjonen av svaret er dette: Staten betaler for transport, fylket betaler for dialyse. Da blir det lønnsomt for fylket å få staten til å kjøre pasienten til sykehus, selv om samfunnet ville spare på hjemmedialyse, og det ville være bedre for mange pasienter. At det skal være slik, har Stortinget bestemt.
Regjeringen foreslo i helsemeldingen at folketrygdens midler til syketransport skulle legges inn i fylkeskommunenes rammer. Bakgrunnen for dette forslaget var at dette ville gi fylkeskommunene anledning til å se transport i sammenheng med resten av helsetjenesten og finne fram til hensiktsmessige og fleksible løsninger til beste for den enkelte pasient. Stortinget vedtok til tross for dette at folketrygden fortsatt skal ha ansvar for å dekke reiseutgifter for pasienter som må reise for å få den nødvendige behandling.
Fylkeskommunene er gjennom sykehusloven pålagt ansvar for spesialisthelsetjenester.
Dialysebehandling er en spesialisthelsetjeneste som kan ytes i eller utenfor sykehus. Det er det medisinske fagmiljøet i sykehuset sitt ansvar å vurdere om behandlingen eventuelt kan ytes i pasientens hjem. Det er fylkeskommunene som er økonomisk ansvarlig enten tjenesten ytes i sykehuset eller i hjemmet. En må forutsette at en finner den løsning som er best for pasienten. Det kan nevnes at trygden tidligere dekket utgifter til såkalt satellittdialyse. De midler som folketrygden brukte til dette formålet, ble overført til fylkeskommunenes rammer, samtidig som fylkeskommunene fikk det økonomiske ansvaret for dialyse både i og utenfor sykehus. Dette er i tråd med prinsippet om at fylkeskommunene skal ha ansvaret for spesialisthelsetjenesten.
Som spørsmålet illustrerer, kan det oppstå tilfeller der tjenester som ett forvaltningsnivå har ansvar for, påvirker kostnader som et annet forvaltningsnivå har ansvar for. Om pasienten bør få dialysebehandling i hjemmet eller ikke, må bero på en faglig vurdering. Folketrygden kan spare reiseutgifter dersom pasienten får dialysebehandling i hjemmet. Folketrygden vurderer imidlertid ikke de medisinsk-faglige sider i en slik sak og dekker i tråd med Stortingets vedtak reiseutgifter når det medisinske fagmiljøet har vurdert det som nødvendig med behandling i sykehus.
Den ordningen som representanten Gabrielsen beklager virkningen av, har han selv gått inn for å beholde, mot Regjeringens råd.
Ansgar Gabrielsen(H): Jeg takker statsråden for svaret. Som han sa innledningsvis, er « kortversjonen » av svaret, det at fylket har ansvaret for det ene og folketrygden for det andre, en kompliserende faktor på dette området. Det er vi klar over, og vi var vel for så vidt også klar over det i forbindelse med behandlingen av helsemeldingen.
Men når det er slik at både pasient og samfunn kan få så store gevinster som det som her synes å være tilfellet, mener jeg at det selv innenfor dagens regelverk må kunne finnes en eller annen ordning som gjør det mulig å få til dette. Det jeg kunne tenke meg å spørre statsråden om, er om han ser noen muligheter innenfor dagens regelverk til å kunne foreta en slik innsparing, eller om det overhodet ikke er det.
Statsråd Gudmund Hernes: Det vi ser her, er et eksempel på at en gruppering i Stortinget ikke liker virkningene av en beslutning de har skaffet et flertall for i Stortinget.
Denne saken har en enkel løsning, og det er at fylket får ansvaret for transport, slik at de kan vurdere kostnadene ved transport mot kostnadene ved dialyse. Det er det enkle grep, og mitt spørsmål blir derfor til representanten i dette tilfellet: Vil han medvirke til en slik løsning? I så fall er problemet løst.
Presidenten: Presidenten vil minne statsråden om at det er representantene som spør i spørretimen.
Ansgar Gabrielsen(H): Ja, det var høvelig at presidenten gjorde det, for jeg har registrert at den nye helseministeren har lagt seg til den vane å stille representantene spørsmål.
Jeg kan ikke si annet til statsråden enn at jeg selvfølgelig vil vurdere det.
Statsråd Gudmund Hernes: Jeg vil takke representanten for svaret! Dette begynner faktisk å tyde på noe i retning av en løsning. Jeg tror at hvis representanten kommer ut med en positiv vurdering, har vi flertall for det som vil tjene pasientenes beste, og som vil spare samfunnet for penger. Her kan man slå to fluer i ett smekk, og det vil glede meg dersom Høyre er villig til å medvirke til dette. Da har vi flertall for løsningen.