Tove Kari Viken (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseminister Gudmund Hernes:

Det er en omfattende kobling mellom leger som arbeider i offentlige stillinger, og de samme legers private virksomhet.

Mener statsråden at dette gir uheldige bivirkninger, og i så fall, hva vil statsråden gjøre for å hindre slik dobbeltvirksomhet?

Statsråd Gudmund Hernes: Når det i spørsmålet henvises til en omfattende kopling mellom legers offentlige og private legevirksomhet og uheldige bivirkninger av dette, antar jeg at representanten tenker på forhold som at offentlig ansatte leger på sin fritid kan drive privat virksomhet som konkurrerer med den offentlige virksomheten de deltar i, at de kan fordele pasienter mellom sin offentlige og private praksis, bl.a. ut fra økonomiske hensyn og liknende forhold.

Regelverket på dette området er i liten grad direkte lovfestet, men følger av det rettsforhold som er etablert mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidstaker må utføre arbeidet tilfredsstillende. Det følger av dette at bierverv ikke må være så omfattende eller av en slik art at det går ut over hovedervervet. Videre vil arbeidstaker ha en lojalitets- og redelighetsplikt overfor arbeidsgiver som innskrenker muligheten til å ta bierverv som innebærer at vedkommende kommer i illojal konkurranse med den offentlige virksomheten vedkommende er ansatt i . Dette er generelle regler som også gjelder for offentlig ansatte leger. Det kan vel forekomme at leger kan ha dobbeltroller som i denne forstand kan oppleves som problematiske, f.eks. hvis en lege har fast stilling i et sykehuslaboratorium og samtidig driver et privat laboratorium innenfor samme fagfelt. Det kan likevel være vanskelig å hevde generelt at sykehuslegers legevirksomhet på fritiden representerer et problem i forhold til deres arbeid i sykehuset.

I en periode med knapphet på helsepersonell er det nødvendig å få tilstrekkelig medisinsk kapasitet rettet mot de pasientgrupper som har de mest legitime behov. Jeg er i gang med en vurdering av hvordan legene best kan spores til en slik innsats. I denne vurderingen inngår også de ordninger vi har i dag, som styrer legenes bruk av overtid. Disse ordningene er sammenfattende og omfatter alt fra lover og avtaler til lønnsforhold og refusjonsordninger. Målet er å utformet dem slik at legenes kapasitet blir brukt der den trengs mest og uten uheldige vridninger.

Jorunn Ringstad hadde her teke over presidentplassen.

Tove Kari Viken (Sp): Jeg takker statsråden for svaret. Vi har lange køer i helsevesenet, det er mangel både på penger og på fagfolk. Men jeg tror at vi kan gjøre mye med en bedre organisering. Legemangelen har ført til at vi har akseptert utstrakt overtidsbruk og private opplegg på fritiden. Svært mange leger opptrer i en dobbeltrolle. Pasientene, som er kundene i deres offentlige praksis, blir henvist til privatpraksisen til de samme legene fordi det ikke er kapasitet i det offentlige. Leger sender prøver til sine egne laboratorier og får refusjon, og det er vanskelig å kontrollere nødvendigheten av disse prøvene.

Så mitt spørsmål vil bli: Vil en ikke få større kapasitetsutnyttelse av legene ved at de arbeider der de er ansatt, framfor å drive en pendlervirksomhet som bare fører til mer kostbare løsninger, men kanskje selvsagt høyere lønn for legene? Og vil det ikke være en bedre løsning å forbedre lønns- og arbeidsforholdene i det offentlige og samtidig stille krav om lojalitet til arbeidsplassen?

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg er enig i de generelle synspunkter som representanten gjør gjeldende, for det første at det er viktig å få kapasitet rettet mot de pasientgrupper som har de tyngste behov, og for det andre at det er mye å hente på en bedret organisering. Jeg tror også det er viktig at legene bruker en så stor del av sin tid ved de offentlige sykehusene.

Når det gjelder konkrete tiltak, forsøker vi nå å få en oversikt over omfanget av legenes virksomhet utenfor eget sykehus og også hva de bruker sin tid til. Jeg kan også nevne at det er enkelte sykehus som har forsøkt å organisere en del av legenes virksomhet utenfor den ordinære arbeidstid, inkludert avtalt overtid, også ved eget sykehus. For eksempel har man ved Medinnova på Rikshospitalet en slik ordning, hvor legene arbeider på sitt eget sykehus. Det beste ville selvsagt være hvis dette kunne skje innenfor ordinære overtidsordninger. Da er det mulig at man må se på grensene som er satt for helsepersonell når det gjelder slik overtid i dag.

Tove Kari Viken (Sp): Jeg har merket meg at en ser på bruken av legene i forhold til Medinnova, som på en måte også er en omgåelse av arbeidsmiljøloven, som vi i Stortinget har vedtatt for å beskytte den enkelte. Dette er derfor ganske store problemstillinger, og jeg er glad for at en nå vil vurdere hele ordningen for å se på hvordan vi kan få mest ut av hver helsekrone, og hvordan vi kan bruke legene på best mulig måte. Vi har x antall leger, og de kan jo ikke jobbe mer enn de gjør, enten de er på den ene eller andre plassen. Når det er slik som i dag, at leger ved Rikshospitalet jobber privat på Feiringklinikken og kanskje også blir sendt derfra til Rogaland for å jobbe, da spør jeg om ikke det må bli en mer kostbar og dårligere ordning enn om de tjenestene kunne bli utført der vedkommende er ansatt?

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg ser også, slik jeg har uttalt i pressen, de problemer som er knyttet til virksomheten ved Medinnova. Samtidig er dette en praksis man har hatt i andre deler av vårt helsevesen, f.eks. ved at kommunalt ansatte leger også har kjørt legevakt i sin fritid. Med den begrensede tilgang vi har på medisinsk personale, vil det nok i lang tid fremover være nødvendig at legene tar del i en betydelig bruk av overtid, og da er det selvsagt sentralt at det rettes inn mot de pasientgrupper som har det største behov.

Dette er, som representanten sier, « store problemstillinger », og det er derfor vi er i gang med en bredere vurdering av alle de motivasjonssystemer - for å bruke en teknisk term - vi har etablert. Det favner alt fra arbeidstidsordninger til vaktregler og barnehagetilbud osv. - alt som er knyttet til det man ønsker å få igjen for en jobb. Men jeg er enig i at vi må utforme systemene på en slik måte at mest mulig av innsatsen rettes gjennom de offentlige sykehusene til de pasientgrupper som har de største behov.