Annelise Høegh (H): Jeg skal få stille følgende spørsmål til helseministeren: « Depresjoner hos eldre er en vanlig og hyppig oversett sykdom. Geriatrikere og psykiatere har reagert kraftig på at Helsedepartementet har satt en stopper for at det nye antidepressive midlet Cipramil føres opp på blå resept-listen. Cipramil regnes som det klart beste legemidlet fordi det gir langt færre bivirkninger.

Vil statsråden sørge for at Cipramil blir ført på blå resept slik at behandlingen av depresjoner ikke bare underlegges økonomiske vurderinger? »

Statsråd Gudmund Hernes: La meg først gjøre oppmerksom på at Cipramil er ett av fire legemidler innen gruppen selektive serotonin reopptakshemmere, som Statens legemiddelkontroll har godkjent til bruk mot depresjon og andre depressive lidelser. To av disse, Fevarin og Seroxat, er i dag tilgjengelig på blå resept.

Flere legemidler i samme gruppe er under vurdering hos Statens legemiddelkontroll med henblikk på medisinsk godkjenning. De preparatene som hittil er godkjent, anses av Statens legemiddelkontroll å være svært like i effekt og bivirkningsprofil. Felles for denne nye typen antidepressiva er at de har færre bivirkninger og er mindre giftige enn eldre medikamenter som brukes i depresjonsbehandling. Dette har ført til at produktene har fått meget stor anvendelse, også utover depresjonsbehandling. I klinisk praksis brukes legemidlene i behandlingen av depressive tilstander og psykiske lidelser. Legemidlene har også effekt mot premenstruelt syndrom eller normale sorgreaksjoner, f.eks. etter samlivsbrudd, dødsfall m.m.

En arbeidsgruppe nedsatt av departementet vurderer nå hvilke av de nye legemidlene som bør tas opp på blå resept-ordningen og hvilke pasientgrupper som bør få dekket sine utgifter til legemidler. Gruppen skal videre foreslå kontroll- og informasjonstiltak som sikrer riktig bruk av legemidlene. Dette ser jeg som særdeles viktig bl.a. på bakgrunn av erfaringer fra Danmark, hvor Sundhetsstyrelsen har måttet innskjerpe forskrivningsreglene for disse legemidlene, og har presisert hvilke diagnoser legemidlene skal benyttes på. Gruppen skal også vurdere tiltak som kan påvirke prisene på produktene.

Gruppen har frist til 15. april med å avgi innstilling om de nye preparatene. Så snart gruppens innstilling foreligger, vil jeg fatte de nødvendige beslutninger for å sikre den aktuelle pasientgruppen et best mulig tilbud om legemidler.

Annelise Høegh (H): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg må unne meg den kommentar at det er litt merkelig at departementet straks det er « fare for » å få fire legemidler som er relativt like i behandlingen av psykiske lidelser, setter himmel og jord i bevegelse. Derimot blir ikke tilsvarende tiltak varslet ved det faktum at man har godt og vel 40 relativt like legemidler for å behandle høyt blodtrykk, som sikkert koster samfunnet vel så mye som de millionene som brukes for å hjelpe pasienter med psykiske lidelser. Jeg mener det er både riktig og nødvendig at vi som samfunn bruker mer penger på legemidler, fordi det er en billigere og bedre måte for pasientene å bli behandlet på - dersom de kan hjelpes med det - fremfor å bli innlagt i institusjon når tilstanden er enda mer alvorlig. Så jeg vil håpe og gå ut fra at statsråden så snart som mulig - og at han ikke nødvendigvis venter på arbeidsgruppens innstilling - vil sørge for at forskjellsbehandlingen av Cipramil stanses ved at det godkjennes.

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg er enig i at når man får nye legemidler som har bedre effekt og færre eller mildere bivirkninger, er det sterke argumenter som taler for raskt å få dem inn på godkjenningslistene. Samtidig er det slik at når det gjelder denne klassen legemidler, er det nødvendig å vurdere hvilke av dem som skal komme på blå resept, og hvilke pasientgrupper som bør få dekket sine utgifter. Ikke minst fordi selv disse midlene har visse bivirkninger og man har sett noe uheldig bruk av dem i Danmark, er det nødvendig å få gjennomgått hele settet av legemidler av denne type før endelig beslutning tas. Men jeg regner med at det skal skje i løpet av april.

Jeg vil sitere fra en artikkel i Aftenposten i dag, hvor helsemedarbeideren der, Marianne Mjaaland, skriver:

Departementet vil vurdere kontrollrutiner. De vil hindre at legemidlene gis på blå resept til dem som ikke fyller kravene. Et rimelig krav. Ingen vil vel bruke fellespenger på de uverdige. Men kontrollrutiner koster også penger. Departementet bør iallfall gjøre et overslag over hva den mulige gevinsten er, og regnskapet bør komme ut i pluss.

Det er en type vurdering som vi er i ferd med å gjøre.

Annelise Høegh (H): Jeg tror mange som har alvorlige psykiske lidelser og også lider av såkalt panikkangst, vil føle seg krenket over det navnet denne pillen har fått, nemlig « lykkepillen ». Jeg håper statsråden kan bidra til å bygge ned fordommene, ikke bygge dem opp. Dette er ikke noen lykkepille som skal brukes av gud og hvermann. Jeg er derfor enig i at det er nødvendig å vurdere for hvilke lidelser et slikt middel som kommer på blå resept-ordningen skal forskrives. Det er også viktig, slik Høyre har bedt om, at man vurderer totaliteten i blå resept-ordningen. Men det jeg mener det er grunn til å reagere mot, og som jeg håper statsråden vil sørge for blir stoppet raskest mulig, er den forskjellsbehandlingen som ligger i at man hindrer et middel som beviselig er bedre for ganske mange pasienter, i å komme på blå resept-ordningen, mens andre er der. Vi har fire legemidler mot depressive tilstander. Vi har 40 mot høyt blodtrykk. Jeg håper at man kan skjære gjennom dette. Selvsagt skal man forhandle om pris, det er ganske viktig, men det gjelder ikke bare dette legemidlet, det gjelder samtlige legemidler.

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg er for det første enig i at det er bedre å bruke gode legemidler enn enten tyngre behandling eller institusjonalisering, slik representanten har gjort gjeldende. Jeg er også enig i at betegnelsen « lykkepille » er uheldig og misvisende, fordi det her er snakk om dels alvorlige og dels utbredte og selvsagt legitime lidelser, som av den grunn også har krav på ordentlig behandling.

Når det gjelder selve blåreseptordningen, er den til utredning, og når det gjelder det legemiddel som representanten her berører, er det altså flere i samme klasse som er under vurdering. Vi vil foreta en samlet vurdering av dem og også la det inngå som premisser for de forhandlinger vi fører om pris.