Ellen Chr Christiansen (uavh): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

I budsjettinnstillingen for 1996 ber et flertall departementet iverksette en forsøksordning som gir elever som går på godkjente tilbud i utlandet og får dette innpasset som en del av videregående utdanning, utdanningsstipend. Flertallet nevner som eksempel ordningene ved Danielsen og Ulsrud videregående skole. På henvendelse fra skolen svarer departementet at dette ikke vil bli gjort.

Mener statsråden dette er i tråd med Stortingets uttrykte vilje?

Statsråd Reidar Sandal: Studiefinansiering er ei regelstyrt ordning. Det er ikkje rom for ei forsøksordning, slik representanten Christiansen ønskjer, innafor det noverande regelverket.

Hovudregelen er at det ikkje blir gitt støtte til utdanning ved vidaregåande skular utafor Norden. Det kan likevel bli gjort visse unntak m.a. dersom utdanninga gjev studiekompetanse i Noreg og søkjaren, ein av foreldra eller ektefellen til søkjaren av nærare bestemte årsaker er busett i utlandet. Kapittel 5, pkt. 2.2.3 i forskrifter for Lånekassa for utdanning gjer vidare unntak for nokre vidaregåande skular som tilbyr allmennfagleg studieretning, m.a. United World Colleges.

Det kan òg gjerast unntak når utdanninga er av yrkesfagleg art og tilsvarande fagutdanning ikkje finst i Noreg. Utdanninga må vere fagleg tilfredsstillande, og det må vere behov for utdanninga i Noreg.

Departementet har registrert aukande interesse for utdanning i utlandet også på vidaregåande skule sitt nivå. Ei ordning med forsøk vil utløyse utdanningsstipend og krav på reisestipend og lån. Det kan dessutan bli tale om heil eller delvis dekking av skulepengar i dei tilfelle der dette er aktuelt, jf. privatskulelova § 26, tilskotsregel nr. 10. Ein må altså rekne med at ei slik utviding vil kunne føre med seg ein vesentleg utgiftsauke. Det må i vurderinga også takast omsyn til det faglege nivået på skuletilbodet i utlandet.

Eg tek sikte på å gje ei vurdering av ordninga med studiestøtte til elevar som tek vidaregåande opplæring i land utafor Norden, i revidert nasjonalbudsjett for 1996.

Ellen Chr Christiansen (uavh): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er jo for så vidt positivt å høre at statsråden i det minste hadde tenkt å komme tilbake til Stortinget for å gjøre oppmerksom på at en ordning som et flertall i komiteen ønsker å iverksette, etter statsrådens mening ikke er mulig innenfor dagens regelverk. Jeg finner imidlertid grunn til å påpeke at når statsråden har til hensikt å komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med en sånn vurdering, forholder ikke statsråden seg til det ønsket som flere ganger har blitt uttrykt fra komiteen, nemlig at saker innenfor komiteens saksområde bør behandles i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Dersom dette kommer som et ledd i revidert nasjonalbudsjett, vil saken bli behandlet i finanskomiteen, slik som Stortinget fungerer. Komiteens flertall har vært meget opptatt av å få til en ordning for de få elevene som denne ordningen i dag gjelder ved Danielsen og Ulsrud videregående skoler. Jeg kan ikke skjønne at det skal være umulig å få til en slik forsøksordning.

Men jeg vil først få stille et spørsmål til statsråden: Vil statsråden vurdere å komme tilbake til Stortinget med en egen sak, slik at den kan behandles i fagkomiteen?

Statsråd Reidar Sandal: Eg har i svaret mitt sagt at eg vil komme tilbake til saka i revidert nasjonalbudsjett for 1996. Slik som eg meiner å vere orientert om saka, er det faktisk slik at det fleirtalet som representanten Christiansen viser til, og som representanten Christiansen, så vidt eg skjønar, òg er ein del av, nettopp har bedt om at ein kjem tilbake til saka i revidert nasjonalbudsjett. På dette grunnlag er eg noko overraska over at representanten Christiansen polemiserer mot den måten å handtere saka på.

Ellen Chr Christiansen (uavh): Jeg skal la være å antyde at statsråden kanskje ikke har lest dette godt nok. Jeg ville tro at en statsråd for utdanning er i stand til å lese det som er skrevet i komitéinnstillingen. Der står det at dersom en merbevilgning er nødvendig for å få til dette forsøket, ber man om at man kommer tilbake i revidert nasjonalbudsjett. Grunnen til at det er nevnt, er at flertallet har tatt det som en selvfølge at når flertallet ber om at en ordning gjennomføres, så kan den gjennomføres. Jeg er for så vidt innforstått med at vi har bedt om at man skal komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett, men det var under den forutsetning at det kun dreide seg om et bevilgningsbehov. Dersom det er slik at ordningen umulig lar seg gjennomføre, er jeg ganske overbevist om at flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil være interessert i å kunne drøfte dette for å se om man kan finne en vei rundt det. Jeg vil igjen få lov til å be om at statsråden vurderer å komme tilbake til dette som egen sak. Eller skal det være nødvendig å legge frem et Dok.nr.8-forslag for eksplisitt å be om dette?

Statsråd Reidar Sandal: I svaret mitt har eg gjort greie for at ei slik ordning som representanten Christiansen har ytra ønske om, har budsjettmessige konsekvensar. Det er eit faktum som eg som statsråd er nøydd til å ta omsyn til. Og eg trur faktisk at Stortinget òg er opptatt av at ein statsråd skal gjere det.

Etter det siste tilleggsspørsmålet og den siste tilleggskommentaren frå representanten Christiansen har vi fått oppklaring når det gjeld behandlingstidspunktet. Det ho sa, stadfesta nettopp at fleirtalet har sagt at ein skal kome tilbake i revidert nasjonalbudsjett, slik som eg peikte på i mitt første tilleggssvar.

Presidenten: Vi går no tilbake til spørsmåla 14-20.