Jan Tore Sanner (H): Jeg vil stille følgende spørsmål til finansministeren:

En rapport fra Statskonsult om private skoler tar stilling til viktige prinsipper i privatskoleloven.

Mener statsråden at det er riktig av Statskonsult å foreta politiske vurderinger av denne type og derved « overprøve » lovvedtak fattet av Stortinget?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Når det gjelder bakgrunnen for Statskonsults arbeid, viser jeg til det svaret jeg nettopp gav til representanten Øystein Djupedal.

I tillegg til jeg si: Kravet til bedre økonomistyring i staten er nedfelt i det nye økonomireglementet som nettopp er vedtatt. Her vil det bli lagt betydelig vekt på å vri ressursbruken i retning av bedre måloppfyllelse og resultatstyring. Dette er nødvendig for å få mer ut av knappe ressurser, særlig sett i lys av de store økonomiske utfordringer vi får i tida framover, spesielt innenfor helse- og omsorgssektoren. Derfor er det nødvendig å gå kritisk gjennom ulike tilskudds- og overføringsordninger på statsbudsjettet. Det må stilles klarere krav til dem som mottar tilskudd, og krav til selve tilskuddsordningene og forvaltningen av disse.

For å få fram et så godt beslutningsgrunnlag som mulig for Regjeringens videre arbeid har det vært nødvendig å vurdere tilskudd i forhold til de formål en har hatt med ulike ordninger, herunder tilskudd til private skoler. Statskonsult har pekt på flere forhold de mener det er nødvendig å vurdere videre, men det vil i tråd med vanlig praksis være Regjeringen og til slutt Stortinget som trekker de endelige konklusjoner av det arbeid som her vil bli gjort.

Jørgen Holte hadde her tatt over presidentplassen.

Jan Tore Sanner (H): Jeg vil takke for svaret, selv om det ikke er i nærheten av å berøre den problemstillingen jeg reiser.

Jeg vil også si at det er positivt at Statskonsult går gjennom ulike overføringsordninger, og jeg vil understreke at Statskonsult skal ha en uavhengig posisjon, de skal ha frihet til å kritisere. Men når Statskonsult stiller spørsmålstegn ved hvorvidt religiøse formål er godkjenningsgrunnlag for private videregående skoler, og man slår fast at grunnlaget for statlig støtte til private parallellskoler har falt bort, blander man seg inn i den politiske debatten. Slike forslag er for øvrig reist fra Regjeringens side, og Stortinget har avvist dem i inneværende stortingsperiode.

Spørsmålet er om Regjeringen nå vil ha omkamp, og om rapporten er et bestillingsverk. Bakgrunnen for denne rapporten har vært en egen styringsgruppe bestående av representanter fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Finansdepartementet, og det er de som har definert hva som skal utredes. Spørsmålet er om det er denne styringsgruppen som har bedt Statskonsult om å utrede spørsmål som er behandlet og nylig avvist fra Stortingets side.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: For å si det slik: Ja, det er et bestillingsverk i den forstand at dette er en del av den totalitet som Regjeringen vil jobbe med når det gjelder ulike overføringsordninger, men ikke noe bestillingsverk i den forstand at en her ønsket en bestemt konklusjon på forhånd. Det som var mandatet for gjennomgangen av støtten til private skoler, innbefattet bl.a. vurdering av praksisen for godkjenning av private skoler i forhold til målsettingene for tilskuddsordningene, og videre i hvilken grad det var etablert målkriterier som kunne gi grunnlag for å evaluere den statlige ressursinnsatsen på dette området. Det Statskonsult fant ut, var at det i liten grad er etablert slike kriterier. Og ettersom rammene for tilskuddsordningene settes av bestemmelsene i privatskoleloven, har Statskonsult, som jeg sa tidligere, gått til forarbeidene til privatskoleloven for å finne målformuleringer som grunnlag for å vurdere godkjennelsespraksisen. Men jeg vil igjen understreke at hvilke typer privatskoler det skal gis tilskudd til og ergo hvilket godkjenningsgrunnlag som bør være en del av privatskoleloven, selvsagt er et politisk spørsmål som det tilligger Stortinget å avgjøre.

Jan Tore Sanner (H): Svarene på dette spørsmålet og også på de spørsmålene som er reist fra representanten Djupedal, tyder nok på at finansministeren ikke var rette vedkommende for disse spørsmålene, men at de burde ha vært besvart av fagstatsråden.

Grunnen til at jeg reiser dette spørsmålet, er ikke det som går på gjennomgangen av støtteordningene for å finne ut om de er oversiktlige eller om det her er andre problematiske forhold, men det er det faktum at Statskonsult går inn i den politiske debatten og reiser spørsmål og konkluderer på områder der Stortinget har konkludert i inneværende stortingsperiode. Det som kan underbygge at dette kanskje er et bestillingsverk, er jo at konklusjonene er som å høre ekkoet fra tidligere undervisningsminister Gudmund Hernes, og det faktum at man har hatt en egen styringsgruppe for denne rapporten, bestående av representanter fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Finansdepartementet. Det som var mitt spørsmål, og som jeg gjerne vil få lov å gjenta, er om det er denne styringsgruppen som har bedt Statskonsult gå inn og vurdere spørsmål som allerede er behandlet og avvist fra Stortingets side i inneværende stortingsperiode.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Det som framgår av mandatet for Statskonsult, er bl.a. det jeg refererte i stad: å se på hvilke mål en har med tilskuddsordningene, og om det er etablert kriterier som gjør at en kan kontrollere at tilskuddsordningene oppfyller de målsettinger som en faktisk har satt seg.

Grunnen til at finansministeren besvarer spørsmålet, er nettopp at det er Finansdepartementet som står som oppdragsgiver, og at det hos begge spørrere er referanse til den rapport som Statskonsult her har utarbeidet. Og jeg vil si at Finansdepartementet, og for så vidt vi alle, har et overordnet ansvar for at de ressurser som staten bruker på ulike formål, blir brukt så godt som mulig.

Jeg har vært med på flere diskusjoner i denne salen hvor også jeg har fått kritikk fordi det har vært mangelfull oppfølging av ulike tilskuddsordninger. Nå prøver vi å gjøre noe med det i lys av et nytt økonomireglement, og da må vi også gå inn på tilskuddsområder som vi vet at det er politisk debatt om. Men som sagt, når det gjelder selve privatskolelovens innhold og bestemmelser, er det opp til Stortinget å ta beslutninger om det når den tid måtte komme, og dersom en her finner å ville fremme nye forslag.

Presidenten: Vi går så tilbake til spørsmål 22.