Jan Simonsen (Frp): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Styret for de statlige spesialpedagogiske kompetansesentrene har redusert bevilgningene til skoledelen ved Vestlandet Kompetansesenter for hørselshemmede til tross for at elevtallet har økt og mange hørselshemmede søker seg til skolene.

Vil statsråden ta et initiativ for å sikre nok bevilgninger slik at alle hørselshemmede elever som ønsker det, kan få et tilbud ved skolene for hørselshemmede?

Statsråd Reidar Sandal: Skuleåret 1995-96 har Vestlandet kompetansesenter 52 heilårselevar på barne- og ungdomstrinnet og 58 heilårselevar i vidaregåande opplæring. For skuleåret 1994-95 var dei tilsvarande tala 55 og 55. Elevtalet har såleis vore rimeleg stabilt dei to siste åra. Søknadene til Vestlandet kompetansesenter for skuleåret 1996-97 ligg ennå ikkje føre frå fylkeskommunane, men det ser pr. i dag ut til å kunne bli fleire søkjarar enn elevtalet for inneverande skuleår innafor vidaregåande opplæring.

Eg vil òg nemne at styret for dei landsdekkjande statlege kompetansesentra er delegert ansvaret for statlege spesialpedagogiske kompetansesenter innafor sektorane hørsel, syn, sosiale og emosjonelle vanskar, tale/språk og lese-/ skrivevanskar og døvblindfødde.

Det er styret som deler ut midlar til kvart kompetansesenter ut frå økonomiske rammer fastsette av departementet på bakgrunn av løyving frå Stortinget under kap. 243 Kompetansesentra for spesialundervisning.

Under behandlinga av statsbudsjettet for 1996 gjorde Stortinget vedtak om ein reduksjon i løyvinga under kap. 243. Dette førte til at styret for dei landsdekkjande kompetansesentra fekk si økonomiske ramme for driftsmidlar i 1996 redusert med 3,4 mill. kr.

Innafor dei økonomiske rammene som er fastsette for 1996, er det ikkje mogleg å auke tildelinga til Vestlandet kompetansesenter.

Vestlandet kompetansesenter er for 1996 tildelt 55,932 mill. kr, noko som tilsvarer 99 % av tildelinga for 1995.

Ein heilårselev ved Vestlandet kompetansesenter kosta i 1995 331.000 kr for skuleplass og 370.000 kr i internat, til saman 701.000 kr.

Med dei ressursane som Vestlandet kompetansesenter framleis rår over, bør det etter mi meining vere mogleg å gje eit godt skuletilbod sjølv om elevtalet aukar. Alle elevar som kommunane og fylkeskommunane søkjer om plass for ved sentra for hørselshemma, har til no fått eit skuletilbod.

Det er likevel eit problem at tilbodet ved senter som gjev vidaregåande opplæring, er for smalt i høve til dei valtilboda som ligg i Reform 94.

Det er ikkje realistisk å kunne byggje ut eit fullgodt studietilbod etter Reform 94 innafor kompetansesentra åleine. Styret har derfor sett i verk eit arbeid saman med dei fylkeskommunane der sentra ligg, for å kunne utvikle fleire og betre tilbod for vidaregåande opplæring for hørselshemma.

Jan Simonsen (Frp): I protokollen fra styremøtet i de landsdekkende kompetansesentrene, heter det:

Sentrene er i ferd med å legge opp til et positivt og konstruktivt samarbeid med fylkeskommunene ... Dette betyr at tilbud om VKI og VKII i hovedsak gis i samarbeid med fylkeskommunene slik at klassetallet ved sentrene kan reduseres.

Det blir av skolen, med rette, oppfattet som en faktisk nedbygging. Her gir man et tilbud til ordinær skole, og nærmest dytter elevene ut dit, og sier at da kan man redusere tilbudet i det miljøet hvor disse elevene ønsker å gå, nemlig i et miljø hvor man kan praktisere sitt tegnspråk og kommunisere med sine medelever og lærere på en skikkelig måte.

Det er statsrådens ansvar å sørge for at Stortingets intensjoner uttalt en rekke ganger om et fullt tilbud til alle elevene som ønsker å gå i døveskole, også i videregående skole for hørselshemmede, blir oppfylt på en tilfredsstillende måte. Dette ansvaret kan ikke dyttes over på et styre for kompetansesentrene. Jeg vil spørre om statsråden her og nå kan love å gi et 100 % tilbud til alle de elevene som i fremtiden måtte ønske å benytte det i skolene for hørselshemmede.

Statsråd Reidar Sandal: I svaret mitt har eg gjort greie for det som er realiteten i denne saka, nemleg at styret « er delegert ansvaret for statlege spesialpedagogiske kompetansesenter », og at det er gjort eit løyvingsvedtak i dette huset som er avgjerande for den ramma som departementet har å halde seg til. Det er ein realitet som har vore avgjerande for departementet si handtering av denne saka.

Jan Simonsen (Frp): Statsråden kan selvfølgelig delegere ansvar til hvem han vil, men det er til syvende og sist statsråden som står ansvarlig for å oppfylle Stortingets intensjoner om tilstrekkelig med tilbud til hørselshemmede elever i deres egne skoler. Dersom statsråden ønsker det, er det mulig å komme tilbake til Stortinget med forslag om tilleggsbevilgninger, og det er mulig å foreslå at disse skal øremerkes til skoledelen ved kompetansesentrene.

Det Stortinget har gjort - mot min stemme, men dog - er å redusere bevilgningene til kompetansesentrene på landsbasis, og det burde ikke berøre og ramme den svakeste gruppen her: elever som har behov for undervisning i et eget miljø.

Statsråd Reidar Sandal: Det er kanskje litt annleis for representanten Simonsen enn for statsråden i denne saka. Representanten Simonsen har gjeve uttrykk for at han er usamd i det vedtaket som Stortinget har gjort. Det står det han sjølvsagt fritt å vere. Men statsråden er nøydd til å gå fram i høve til den budsjettramma som Stortinget har gjeve for dette området, og på det grunnlaget er midlane fordelte, slik eg gjorde greie for i svaret mitt. Eg vil understreke at for inneverande år får Vestlandet kompetansesenter ei tildeling som tilsvarar 99 % av tildelinga for 1995.

Presidenten: Etter reglementet er tida for føremiddagens møte over. Presidenten vil føreslå at møtet held fram til kartet for i dag er ferdighandsama. - Det vert rekna som vedteke.