Johanne Gaup (Sp): Jeg vil stille følgende spørsmål til sosialministeren:

Nye opplysninger som har kommet fram i boka om Alta-bataljonen, kan tyde på at veteraner fra bataljonen er blitt nektet krigspensjon på feil grunnlag.

Hva vil statsråden foreta seg på bakgrunn av de nye informasjonene som kan gi Alta-veteranene krigspensjon?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Fra dagspressen er jeg kjent med at det over påske kommer en bok om Alta-bataljonen. Så vidt jeg forstår, skal det gå fram av boka at bataljonen hadde flere døde og sårede enn det som framkommer av de historiske data vi hittil har kjent. Dette er interessante opplysninger som departementet vil sørge for blir grundig vurdert av Rikstrygdeverket. Hvis påkrevd vil det bli oppnevnt en ekspertgruppe.

Når det gjelder de medisinske vilkår for krigspensjon og årsakskrav, vil jeg kort presisere:

Krigspensjoneringslovene av 1946 - hovedlovene - krever påvist årsakssammenheng mellom krigspåkjenning og den sykdomstilstand det søkes krigspensjon for. Det gis gradert krigspensjon helt ned til en uføregrad på 8 1/3 %.

Tilleggsloven av 1968 gir derimot krigspensjon for praktisk talt enhver sykdomstilstand uten hensyn til årsak, med mindre det er åpenbart at det ikke er noen sammenheng mellom tapet av arbeidsevne og krigsdeltakelse. Tilleggsloven krever imidlertid at krigsdeltakelsen har medført en « usedvanlig hard påkjenning », og at krigsdeltakeren har vært minst 50 % arbeidsufør i yrkesaktiv alder.

Hovedlovenes årsakskrav - og lave minste uføregrad - er vanskelig å håndheve for søknader om krigspensjon som kommer inn flere tiår etter krigen. Særlig gjelder dette for psykiske senskader. I 1986 ble det derfor oppnevnt et utvalg, Eitinger-utvalget, som skulle finne fram til kriterier for et forenklet opplegg til håndheving av årsakskravet i hovedlovene. Hensikten var at grupper som hadde vært utsatt for slike påkjenninger at psykiske senvirkninger kunne forventes, skulle kunne innvilges krigspensjon uten en individuell påvisning av at vedkommendes psykiske problemer skyldtes krigspåkjenning.

Eitinger-utvalget kom som kjent til at Alta-bataljonen, som gruppe betraktet, ikke hadde vært utsatt for så store påkjenninger at det var presumpsjon eller forventning om at psykiske senvirkninger kan påregnes.

Mange krigsdeltagere fra Alta-bataljonen har fått innvilget krigspensjon etter en individuell vurdering så vel etter hovedlovene som etter tilleggsloven. Mange har også fått avslag enten fordi søkeren ikke oppfyller kravene til sykdom og uførhet eller ut fra årsakssammenheng.

Dersom nye data skulle tilsi at bataljonen likevel faller inn under Eitinger-utvalgets kriterier for psykiske senskader, vil naturligvis også veteraner fra Alta-bataljonen med psykiske problemer få en forenklet vurdering i relasjon til årsakskravet i hovedlovene. Som sagt vil departementet sørge for at nye historiske data som er omtalt, vil bli grundig vurdert.

Johanne Gaup (Sp): Jeg takker for svaret, som var veldig positivt. Det er nettopp dette med tapsprosenten og grensene for presumpsjon som kan være aktuelt når nye data legges fram i denne boka. Det er kanskje ikke så mye den økonomiske erstatningen, men følelsen av at Eitinger-utvalgets uttalelser ikke har gitt oppreisning, denne gruppen er mest opptatt av.

Mitt spørsmål blir da: Når boka kommer ut etter påske, vil man da umiddelbart sette ned en ekspertgruppe etter å ha gjennomgått boka? Det haster, i og med at de fleste av disse har oppnådd en meget høy alder, og således bør man komme til en konklusjon i saken ganske raskt.

Statsråd Hill-Marta Solberg: Når jeg ikke kan være veldig konkret når det gjelder hva slags type oppfølging som er aktuelt, er det fordi materialet faktisk ikke foreligger og ikke er tilgjengelig på dette tidspunktet som jeg nå svarer Stortinget. Jeg er selvfølgelig helt enig i de vurderinger som representanten Gaup kom med om at det haster med å få avklart slike spørsmål. Det er derfor også min intensjon at når dette materialet foreligger, vil vi umiddelbart ta fatt på det, og min oppfatning er at vi heller ikke skal bruke lang tid. Tvert imot, skal vi bruke så kort tid som det er forsvarlig for å vurdere dette materialet, slik at vi kan komme til bunns i om det her foreligger et historisk materiale som endrer på det grunnlagsmaterialet som Eitinger-utvalget faktisk bygde på.

Johanne Gaup (Sp): Jeg må si som jeg sa i sted, at jeg er meget fornøyd med svaret. Jeg vil også prøve å holde meg løpende orientert og følge opp at dette arbeidet blir satt i gang, og at man bruker så kort tid som mulig på det.