Erling Folkvord (RV): Eg skal få stille følgjande spørsmål til justisministeren:

Den nynazistiske oppbygginga i Norge har fått mange voldelige utslag. Nazikonserten på Varlo Grendehus var deres første offentlige agitasjonsarrangement etter krigen, og en viktig del av oppbygginga. Mange er skuffa over at politiet, som kjente til både tid og sted på forhånd, stansa antinazister som ville demonstrere mot nazistene og gav arrangementet solid beskyttelse.

Mener statsråden at det også i framtida skal være en politioppgave å beskytte slike naziarrangementer?

Statsråd Grete Faremo: Jeg beklager sterkt at det arrangeres tilstelninger som bygger på nazistiske idealer og menneskesyn. Dette er uforenlig med arbeiderbevegelsens verdinormer og de normene som danner grunnlaget for norsk lovgivning. På den annen side har vi ytringsfrihet i Norge. Det er ikke ulovlig å forfekte slike meninger.

Det er derfor viktig at alle gode krefter innenfor lovens rammer er med på å bekjempe nynazistiske og rasistiske ideer og virksomhet. Et eksempel på dette er de folkelige reaksjoner som kom til uttrykk og de ulike tiltak som ble iverksatt i Brumunddal for å bekjempe rasismen.

Når det gjelder den konkrete saken som er reist i spørsmålet fra representanten Folkvord, er det riktig at politiet hadde fått opplysninger om at det ble planlagt et arrangement av denne typen.

Politiet hadde også planlagt for muligheten av at konserten kunne finne sted i Hokksund. Bekreftelse på arrangementet fikk politiet ikke før om ettermiddagen den 22. juli 1995. For ordens skyld kan jeg opplyse at det lokale politikammer ikke mottok noen søknad om tillatelse til å arrangere en offentlig tilstelning.

Politimesteren i Kongsberg har i en rapport til Justisdepartementet senere gitt uttrykk for at hans operative vurderinger og taktiske disposisjoner ble gjort ut fra det hovedmål å hindre voldelige konfrontasjoner og alvorlige ordensforstyrrelser. Departementet har ikke hatt noe å bemerke til rapporten.

Jeg er glad for de mange reaksjoner som kom i etterkant av arrangementet i Hokksund. Den offentlige debatten i media viste stor uro hos folk flest. Etter det jeg har fått opplyst, har også kommunale myndigheter fulgt opp med tiltak blant ungdommen.

En bred folkelig mobilisering har stor og avgjørende betydning som vern nettopp mot nynazistiske og rasistiske holdninger og fremmedhat.

Erling Folkvord (RV): Eg får takke for justisministeren sitt innlegg med å seie meg lei for at ho avslutta det før ho svara på det som det er spurt om.

All arbeidarrørsla si erfaring tilseier at politisk og ideologisk mobilisering er hovudmetoden som må brukast for å kjempe mot framvekst av nazirørsler. Det høyrest det ut som vi er einige om. Men det har stor og negativ signaleffekt når alle no veit at det første offentlege nazistiske agitasjonsarrangementet etter krigen vart gjennomført med fullt politivern. Det er eit faktum, og det er eit sørgjeleg faktum. Eg gjentar da spørsmålet: Meiner statsråden at det også i framtida skal vere ei politioppgåve å verne den typen arrangement?

Statsråd Grete Faremo: Jeg vet ikke om det er ulike innlegg i Klassekampen som har inspirert tilleggsspørsmålet til representanten Folkvord. Jeg har registrert at Klassekampen hevder at politiet hadde flere muligheter til å stanse arrangementet.

Til dette har jeg lyst til å minne om det svaret jeg gav Eirin Faldet på hennes interpellasjon om dette spørsmålet den 16. februar 1993. Det er ikke noe generelt forbud mot arrangementer av denne typen. Jeg er også betenkt med henblikk på å innføre forbud mot arrangementer der det forfektes meninger vi er uenig i. Men hvis politiet har mistanke om straffbare forhold, skal det selvsagt gripes inn.

Det er med andre ord den situasjonen som tidligere er beskrevet: Det er meninger jeg er dypt uenig i, men jeg vil kjempe inntil døden for å forsvare din rett til å hevde dem. Det er et dilemma - og i denne sammenheng vanskelig å møte med ulovlige virkemidler.

Erling Folkvord (RV): Det er jo hyggeleg at justisministeren kan sitere Voltaire. Elles var eg ikkje komen så langt som til tilleggsspørsmål, eg var berre nøydd til å gjenta sjølve det første spørsmålet.

Her må vi nå innsjå at det vi står overfor, er ei nazistisk organisering som er av heilt open hitleristisk type - det er grov vold mot personar. Det er ein så integrert del av denne naziideologien at det i røynda ikkje går an å skilje mellom det å hevde, marknadsføre og organisere fram desse synspunkta og valdsbruken. Det kom også til uttrykk på Varlo, ved at dei brukte fysisk vold mot pressefolk som prøvde å dekkje arrangementet. I Sverige har dette resultert i fleire mord i fjor. Innser justisministeren at ho her har å trekke eit skilje mellom det som er gjenstand for ytringsfridom, og den ope hitleristiske, valdelege nazismen?

Statsråd Grete Faremo: Vold og annen kriminalitet kan verken unnskyldes eller fris fra vanlig straffeforfølgelse. Det kan heller ikke aksepteres at det gjemmes bak ulike ideologier. Men jeg har lyst til å stille dette spørsmålet tilbake til representanten Folkvord: Mener han derfor at det er et hensiktsmessig virkemiddel å nedlegge et generelt forbud mot organisasjoner som forfekter nynazistiske eller rasistiske holdninger, eller mener han at det er riktig å lovregulere - med forbud - meninger? Det har vi diskutert bredt, bl.a. i den nevnte interpellasjonen, og det var bred oppslutning om at det ikke var veien å gå. Men sammen kan vi gå - det kan faktisk skje noe så vidt spesielt som at Folkvord og jeg går sammen - mot fascisme og fremmedfrykt, men da med demokratiske virkemidler.