Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Jeg vil gjerne stille justisministeren følgende spørsmål:

Justisministeren sa i et TV-program 26. februar 1996 at Nederland har større narkotikaproblemer enn Norge.

Refererer denne uttalelsen seg til for eksempel antall dødsfall på grunn av overdose pr. innbygger, eller den prosentvise andel av de sprøytenarkomane som har HIV-smitte?

Statsråd Grete Faremo: Nederlandske myndigheter regner antallet misbrukere av harde narkotiske stoffer til om lag 27.000.

I Norge har vi ca 4.500 misbrukere av harde stoffer. Selv om det tas hensyn til forskjell i folketall, er antall misbrukere høyere i Nederland. Jeg mener det er på grunn av vår restriktive narkotikapolitikk at vi har lykkes i å holde antallet misbrukere på et relativt lavt nivå.

Jeg antar representanten Gundersen er kjent med at Norge og Nederland fører statistikken svært forskjellig når det gjelder dødsfall på grunn av narkotika. For eksempel er ikke utenlandske statsborgere som dør i Nederland, med i statistikken. Kanskje gir det et like godt bilde å holde seg til tallene for dødelighet blant tunge stoffmisbrukere. Både i Norge og Nederland er dette årlig om lag 2 % av den samlede misbrukergruppen.

I Norge har vi hatt en beklagelig utvikling i antallet narkodødsfall de siste år. Denne økningen må ses i sammenheng med at vi har hatt en rimelig stabil brukergruppe av f.eks. heroin, en gruppe som har blitt eldre og svakere for hvert år.

Ifølge Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning er det her i landet i forhold til i sammenlignbare land få sprøytenarkomane som har fått HIV-smitte. I Nederland er antallet HIV-smittede langt høyere. I Amsterdam alene er anslagsvis 30 % av de sprøytenarkomane HIV-smittet. Samme tall for Oslo er om lag 10 %.

Antallet narkomane som blir HIV-infisert pr. år i Norge, har gått ned. Vestlige land som har en liberal narkotikapolitikk, har et betydelig høyere antall HIV-smittede sprøytenarkomane.

Verdens Helseorganisasjons siste tall på narkomane som er døde av AIDS, er fra 30. september i fjor. Da var det registrert 72 slike dødsfall i Norge - 385 i Nederland. Regnet mot folketallet har man altså også en høyere AIDS-dødelighet blant narkomane i Nederland enn i Norge. I denne sammenheng skal det også opplyses at man i Nederland ikke har noen plikt til å oppgi HIV/AIDS-tilfeller til sentrale myndigheter.

Jeg kan ikke huske at jeg i TV-programmet den 26. februar refererte til Nederland. Det har heller ikke de kilder jeg har kunnet spørre etter at spørsmålet ble stilt, kunnet bekrefte. Derfor ble jeg litt nysgjerrig på hvorfor spørreren refererer til uttalelser i nettopp dette programmet, og at de skal ha gått på Nederland. Men jeg er glad for å kunne gi dette svaret på spørsmålet som er stilt.

Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Jeg hørte da vitterlig at justisministeren refererte til Sveits og Nederland, men man skal aldri si aldri.

Jeg vil bare bemerke at i henhold til en statistikk jeg har fått fra den nederlandske ambassade, og for så vidt også den som den nederlandske regjering utgav for et par måneder siden, var det bare 42 narkotikadødsfall blant nederlandske statsborgere i 1995 av en befolkning på 15,1 millioner, mens det bare i Oslo var 79 narkotikadødsfall og i Norge som helhet 122. I Norge er 15,2 % av de HIV-smittede intravenøse misbrukere, i Nederland bare 9,6 %. Jeg har en sterk følelse av at de som bestemmer narkotikapolitikken i Norge, burde vise litt mer interesse for resultatene som foreligger i Nederland.

Statsråd Grete Faremo: Regjeringen arbeider nå med en melding om narkotikapolitikken. I den sammenheng er vi svært interessert i opplysninger om narkotikapolitikk og erfaringer man har gjort seg i ulike land, og i den forbindelse står Nederland sentralt, sammen med de øvrige nordiske land. For mitt eget vedkommende vil jeg gjøre en reise til USA i nær framtid, bl.a. for å se nærmere på disse spørsmål.

Jeg er helt sikker på at den restriktive linjen vi har hatt for vår narkotikapolitikk, har gitt oss den gunstige situasjonen vi har i Norge sammenliknet med andre land. Det er likevel et altfor stort antall misbrukere. Det er noe av bakgrunnen for at Regjeringen ønsker å videreføre den restriktive narkotikapolitikken. Vi tror dette på lang sikt kan være med på å gi oss et fortsatt lavt tall og muligens også redusere antall misbrukere i Norge.

Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg er bare litt foruroliget over én bemerkning, og det er at en som for så vidt er interessert i å hente opplysninger, sier: Jeg er helt sikker på at den linjen vi følger, er riktig. Jeg har følelsen av at man har en slags blokkering, at man ikke har et åpent sinn. Det vesentlige resultatet av den nederlandske praksis er jo at det er ingen naturlig overgang fra bruk av cannabisstoffer til sterkere stoffer. Det er ingen naturlig overgang i den forstand at den er fysiologisk betinget av kroppens behov for sterkere stoffer. Den er sosialt betinget ved at de som skal skaffe seg svakere stoffer, er nødt til sosialt å blande seg med forbrytere som ønsker å prakke på dem sterkere stoffer.

Statsråd Grete Faremo: Når jeg er sikker på at en fortsatt restriktiv narkotikapolitikk er bedre enn å liberalisere, er det fordi jeg ikke kan se at man løser et problem med å introdusere større mulighet for tilgang på stoff, nær sagt for å øke fristelsen. Men det skal ikke forhindre oss fra å lære av andre land og f.eks. bruke erfaringer som er gjort på rehabiliteringssiden, når vi skal gjennomgå vår narkotikapolitikk.

Tilfeldighetene ville at jeg i et møte med riksadvokaten i går kunne be om hans syn på det innlegget representanten Gundersen hadde i Arbeiderbladet. Det viste seg at den coffeeshopen det var bilde av i tilknytning til innlegget, hadde riksadvokaten besøkt. Han kunne dessverre se at selv om coffeeshopen hadde legal omsetning av milde stoffer, stod det selgere av harde stoffer rett utenfor inngangsdøren og kanskje nettopp gav den blandingen av harde og milde stoffer som Gundersen og jeg er opptatt av å hindre.