Hallgrim Berg (H): Eg skal få lov til å stilla følgjande spørsmål til den vyrde kulturministeren:

Noreg har eit stort potensial som opptaksland for utanlandsk film- og fjernsynsproduksjon. Natur, klima, bygningsmiljø, osv. kan gjennom målretta presentasjon føra til etterspurnad av lokalitetar, tekniske produksjonstenester, m.m.

Vil departementet ta initiativ til å utvikla eit handlingsprogram og maknadsføra konseptet, slik at det kan bli skapt ei audiovisuell eksportnæring?

Statsråd Åse Kleveland: Det er neppe nødvendig for meg å påpeke at jeg ville hilse velkommen en økt bruk av Norge som opptaksland for utenlandske film- og fjernsynsproduksjoner. Vi har flere meget gode eksempler på at utenlandske filmprodusenter har benyttet Norge som opptaksland, og vi har enda flere eksempler på at utenlandske fjernsynsproduksjoner og reklamefilmer tas opp her i landet.

Vi har, som representanten Berg sier, norsk natur, klima og bygningsmiljø - og jeg vil også tilføye kompetanse - som gjør Norge attraktivt som opptaksland. Men hvis vi sammenligner oss med andre land som i større grad har klart å tiltrekke seg utenlandske film- og TV-produsenter, finner vi nok at de ofte har andre konkurransefortrinn som veier tungt for den internasjonale filmindustrien. For eksempel spiller språk - og ikke minst det samlede kostnadsnivå - en viktig rolle når mange utenlandske filmprodusenter velger f.eks. Irland som opptakssted. Den økte aktiviteten i norsk filmbransje de senere årene har bidratt - og kan også i fremtiden bidra - til at Norge etter hvert i økende grad brukes som opptakssted for utenlandske produksjoner fordi norske filmprodusenter i stadig større grad deltar i co-produksjoner med produsenter fra andre land. Norges deltakelse i nordiske og europeiske filmfond og audiovisuelle programmer vil også kunne bidra til denne utviklingen. Som representanten Berg påpeker, vil dette profilere Norge og markedsføre norske varer og tjenester i utlandet.

Noe handlingsprogram for denne eksporten ser jeg ikke at det er naturlig for Kulturdepartementet å gå inn i nå. Det er viktig å understreke at markedsføring av Norge på denne måten er oppgaver som ikke minst sorterer under eksportmyndighetene og Utenriksdepartementet, og som også derfor bør vurderes av disse instanser.

Hallgrim Berg (H): Eg takkar statsråden for svaret. Me er samde om at det ligg godt til rette for at Noreg skal kunna bli eit opptaksland som på denne måten kan utvikla arbeidsplassar, ikkje minst når det gjeld ny økonomisk aktivitet i område av landet som treng det, og som har den naturen, dei miljøa, det klimaet, dei sesongane og det lyset og mørket som trengst for å laga viktige element i filmproduksjon.

Eg er litt skuffa når statsråden seier at dette ikkje er noka naturleg oppgåve for Kulturdepartementet. Eg meiner sjølvsagt ikkje at Kulturdepartementet åleine skal utvikla eit handlingsprogram for denne audiovisuelle eksportnæringa, men for å få fart på sjølve ideen og utvikla konseptet synest eg det ville vera naturleg at Kulturdepartementet tok initiativet til eit sammøte med kanskje andre departement, NORTRA og filmbransjen. Eg vil spørja statsråden om ho kunne tenkja seg å vera den som spelte ballen i gang?

Statsråd Åse Kleveland: På dette direkte spørsmålet kan jeg si at jeg godt kan tenke meg å sende denne ideen over til Utenriksdepartementet og be dem - sammen med de tilliggende herligheter - å vurdere en idé som dette. Da dette er et såpass stort område - og likevel et såpass perifert område - for Kulturdepartementet, ber jeg om forståelse for at jeg ikke kan stå her og si at dette vil bli gitt høyeste prioritet. Det går også på det at hvis dette skulle bli et handlingsprogram under Kulturdepartementet, er det i så tilfelle noe som må finansieres av Kulturdepartementet, og da sannsynligvis innenfor de audiovisuelle midlene. Dem ønsker vi å prioritere først og fremst til en norsk audiovisuell produksjon som vi forhåpentligvis kan få eksportert.

Hallgrim Berg (H): Eg er takksam for alle oppfølgingar i denne viktige og gode saka. Det er fint at Kulturdepartementet kan senda ideen med påteikning over til Utanriksdepartementet, men eg ville nok setja pris på at departementet kanskje også deltok i ein runde på to-tre møte saman med bransjen og kanskje andre departement for å få denne ideen skikkeleg i gang.

Eg vil òg minna om at dette ikkje er ein særidé frå Høgre. I budsjettinnstillinga før jul var også Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti med på desse ideane, og det var heller ikkje nokon andre som dissenterte. Eg har difor tolka det slik at det faktisk er eit fleirtal i Stortinget - i alle fall er det ikkje uttrykt noko fleirtal mot - for å utvikla desse ideane om Noreg som audiovisuell eksportnasjon vidare.

Statsråd Åse Kleveland: Jeg er klar over at det var et mindretallsforslag når det gjaldt denne saken, men jeg vil også minne om at det var Høyre som i forbindelse med statsbudsjettet for 1996 fremmet forslag om å redusere bevilgningene til tilskuddsordningene til norsk filmproduksjon med 20 mill. kr. Heldigvis fikk man ikke flertall for det, men jeg ser det litt som et tankekors at man på den ene siden er så opptatt av at vi skal bruke penger for å få utenlandske selskaper til å komme hit for å lage film, samtidig som man ønsker å redusere norsk filmproduksjon.

Presidenten: Dermed er sak nr. 1 på dagens kart ferdigbehandlet.