Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg vil få stille kulturministeren følgende spørsmål:

Den såkalte Bosman-dommen kan, gjennom EØS-avtalen, bli gjort rettskraftig også i Norge. En konsekvens av dette vil kunne bli økt bruk av langsiktige kontrakter, spesielt for yngre fotballspillere.

Hvordan vurderer statsråden konsekvensene av denne dommen for det bredde- og rekrutteringsarbeidet som gjøres i de aldersbestemte klassene i norsk fotball?

Statsråd Åse Kleveland: Spørsmålet fra representanten Terje Riis-Johansen tar opp forholdet mellom idrett som profesjon og idrett som aktivitet for unge mennesker.

EF-domstolen har slått fast at når idrett utøves som profesjon av EU-borgere, gjelder de samme regler som for andre yrkesutøvere når man utøver sin profesjon i en annen medlemsstat. Domstolen slo også fast at dommen ikke berører nasjonale landslag eller amatøridretten.

Norge er ikke juridisk forpliktet av dommen i EF-domstolen. Norge er i så måte underlagt EFTA-organene innen EØS, i dette tilfellet EFTA-domstolen. EØS-landene har gjennom avtalen akseptert prinsippet om fri bevegelse av arbeidskraft, og dommen i EF-domstolen kan være retningsgivende for en eventuell behandling i EFTA-domstolen.

Jeg har registrert at både europeiske og nasjonale idrettsorganisasjoner har akseptert dommen i EF-domstolen og tilpasset sitt regelverk etter denne. Dette gjelder både det europeiske fotballforbund, UEFA, og Norges Fotballforbund.

Representanten Riis-Johansen hevder at dette kan føre til økt bruk av langsiktige kontrakter, spesielt for yngre fotballspillere. Da er det viktig å understreke at innenfor Norges Fotballforbund er det i dag ikke anledning for spillere under 16 år til å inngå spillerkontrakter. Fra fylte 16 år kan spilleren inngå kontrakt med foresattes underskrift, og fra fylte 18 år på egne vegne.

Norges Fotballforbund har orientert meg om at forbundet arbeider videre med å forenkle overgangssystemet for yngre spillere nettopp for å sikre at alle yngre som ønsker å spille fotball, skal få anledning til det.

Det er neppe grunn til å tro at Bosman-dommen får noen konsekvenser for bredde- og rekrutteringsarbeidet i de aldersbestemte klassene i norsk fotball i overskuelig fremtid. Det har aldri vært målet med bredde- og rekrutteringsarbeidet i norsk idrett å utvikle yngre utøver til å bli profesjonelle idrettsutøvere. Det gjelder i høyeste grad også innen norsk fotball. Når vi kjenner det lille antall fotballspillere som blir profesjonelle fra hvert årskull, forstår en at dette ikke vil kunne bli hovedmålsettingen for idrettsarbeidet.

Terje Riis-Johansen (Sp): Statsråden bagatelliserer det som nå er i ferd med å skje, ganske kraftig her, og det tar jeg til etterretning. Når det gjelder spørsmålet om dette blir gjeldende i Norge, er det klart at hvis ikke Norge nå reserverer seg i de fora hvor vi har mulighet til å gjøre det, blir dommen før eller siden gjort rettskraftig her i Norge ved at noen anker den inn for rettsvesenet. Så det skal det ikke være noen tvil om.

Når det gjelder konsekvensene, er jeg overrasket over at statsråden ikke ser problemet som er knyttet til at de såkalte rekrutteringsklubbene, som ikke er eliteklubber, men som har et godt rekrutteringsarbeid, vil bli tvunget til å gå inn på kontrakter i større grad enn i dag for å få kompensert for noen av de kostnadene det er med å « drive fram », for å bruke det uttrykket, fotballspillere. En helt nødvendig konsekvens av dette er at klubber sørger for at det blir en mulighet for ungdom - og jeg er sikker på at det kommer til å bli satt press også på den 16-årsregelen som er i dag - til å benytte seg av kontrakter i større grad enn i dag. Og da kan en jo tenke seg konsekvensene i forhold til ungdom som flytter, som legger opp, som begynner igjen osv.

Statsråd Åse Kleveland: Jeg har lyst til å understreke at det i dag ikke er anledning til i henhold til Fotballforbundets regelverk å inngå kontrakter for spillere som er under 16 år. Dette gjelder de profesjonelle spillerne.

Idretten på toppnivå er internasjonal, enten vi liker det eller ei, og det gjør at dersom de internasjonale forbundene går inn for regelendringer, vil våre toppidrettsutøvere være nødt til å følge dette enten de liker det eller ei, fordi de er med, de er aktører på samme arena.

Jeg vil også understreke at spillerne jo nå har organisert seg, og de er tydeligvis svært så opptatt av dette. Så dette er en sak som i høyeste grad har to sider. Men det jeg er enig med representanten Terje Riis-Johansen i, er den utfordring vi står overfor i forhold til utviklingsarbeidet for de yngre årsklasser. Og det vi ser på der, er muligheter for spesialordninger til de klubber som tar på seg disse oppgavene.

Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg merket meg med interesse at det nå er et noe annet budskap som kommer fra statsråden, og det tyder da på at vi er enige om at det faktisk er et reelt problem vi har å gjøre med her. Det viser jo også det som det ble henvist til i forhold til spillerne, at her er det en interessekonflikt som handler om profesjonalitet kontra bredde.

Det som her er interessant å følge videre, er å se på hva som faktisk nå skjer i forhold til EUs og EØS' regulering av hva som defineres som økonomisk virksomhet. Kulturstatsråden er jo da i veldig stor grad rette vedkommende å diskutere med når det gjelder hva som skal tas inn og defineres som økonomisk virksomhet. Ser ministeren noen grense for EUs inngripen i stadig nye sektorer? Vil vi få en utvikling hvor område etter område blir tatt inn og definert som økonomisk virksomhet og slik sett underlagt konkurransereglene i EU?

Statsråd Åse Kleveland: Det er jo i Maastricht-avtalens artikkel 128 gjort unntak for kulturområdet når det gjelder markedsreglene, og det gjelder på de aller fleste områdene. Det dette synliggjør, er den profesjonalisering som har funnet sted innenfor toppidretten, hvor det er lite forskjell på underholdningsartister og idrettsutøvere. Jeg tror at denne saken er med på å synliggjøre det dilemma vi står overfor, og som jeg syns er dypt bekymringsfullt som idrettsminister, nemlig denne profesjonaliseringen og kommersialiseringen. Og jeg tror ikke vi blir kvitt den, men jeg tror at det som er viktig nå, er å få trukket noen grenser og på en måte få satt navn på hva som er hva. Og i den diskusjonen vil vi kunne få litt renere grenser enn det vi har i dag, for det er mye rart som skjer i disse gråsonene også innenfor norsk idrett i dag.