Roy N Wetterstad (uavh): Jeg har følgende spørsmål til kulturministeren:

Stortingsflertallet har hindret de kommersielle fjernsynskanalene i å sende barneprogram på grunn av restriktive reklame- og sponsorregler. NRK sender imidlertid sponsede barneprogram.

Gjelder ikke de samme reglene for NRK som for andre?

Statsråd Åse Kleveland: La meg først få presisere at det ikke er noe som hindrer de kommersielle kanalene i å sende barneprogrammer. Dette er en myte som noen av kanalene selv har skapt ved å hevde at forbudet mot å rette reklame mot barn gjør det umulig å finansiere slike programmer. Det er et faktum at det å produsere og sende barneprogrammer er en forpliktelse som bl.a. TV2 har påtatt seg gjennom konsesjonsavtalen. Det er derfor en selvsagt forutsetning at barneprogrammer må finansieres av de samlede reklame- og sponsorinntektene som kanalene har.

Selvsagt gjelder de samme reglene om sponsing for NRK som for andre kanaler.

Hovedregelen er at barne- og ungdomsprogrammer ikke kan sponses av noen som driver næringsvirksomhet. Sponsede sendinger skal ellers ikke inneholde salgsfremmende henvisninger til produkt eller tjenester. Innholdet og presentasjonen av de sponsede programmene skal være slik at kringkastingsselskapets redaksjonelle integritet opprettholdes fullt ut.

Statens medieforvaltning fører tilsyn med at sponsereglene overholdes, og jeg kan forsikre om at Medieforvaltningen følger like nøye NRKs sendinger som de følger sendingene til de reklamefinansierte kanalene.

Roy N Wetterstad (uavh): Jeg vil takke kulturministeren for svaret.

Statsråden sa for så vidt ingenting om hvorvidt hun oppfatter de miljøsponsede barneprogrammene som NRK sender, som brudd på de gjeldende regler. Disse programmene illustrerer ganske godt hvilke problemer som kan skapes ved overdreven reguleringsiver. Selvfølgelig burde NRK ha anledning til å sende slike program innenfor den rammen de har for sponsing, men da burde også andre ha lov til det. Jeg har stor forståelse for de kommersielle fjernsynskanalene, som sier at de er avhengig av disse reklameinntektene for å kunne produsere barneprogram av en viss kvalitet. Det vil bli helt håpløst hvis det skal gjøres unntak for NRK fordi programmene fremmer sunne miljøpolitiske holdninger. Da blir det en slags politisk sensur, og hvem er det som til enhver tid skal avgjøre hva som er sunne og hva som er usunne holdninger?

Statsråd Åse Kleveland: Overskuddene til de norske kommersielle selskapene som her kan være aktuelle, tilsier ikke akkurat at de økonomisk ikke skulle ha ryggrad til å lage barneprogrammer i dag. Det man ser, er at man skulle kunne få enda større inntekter hvis man kunne få reklame rettet direkte mot barn.

Når det gjelder hvorvidt de konkrete programmene som nevnes akkurat her, er i samsvar med regelverket eller ei, kan jeg nevne at dette nå er til behandling i Statens medieforvaltning, og der er det altså Kulturdepartementet som er ankeinstans. Jeg ber derfor om forståelse for at jeg ikke nå konkret kan gi meg inn på noen vurdering av den saken.

Roy N Wetterstad (uavh): Det burde være ganske opplagt at de kommersielle fjernsynskanalene er avhengig av inntekter for å kunne forestå egenproduksjon, og også når det gjelder barneprogram, trenger de inntekter for å kunne forestå produksjoner av en viss kvalitet. Flere satellittkanaler tilbyr i dag gode barneprogram, og det sendes reklame i tilknytning til disse programmene. Hvilken dekning har statsråden for å påstå at denne reklamen er skadelig for barn? For det er jo åpenbart det som ligger bak dette forbudet mot å sende reklame i tilknytning til barneprogram.

Statsråd Åse Kleveland: Jeg vil for det første henvise til at det i hvert fall tidligere og fram til nå har vært et bredt flertall i Stortinget som har støttet forbudet mot reklame rettet direkte mot barn gjennom mediene. Det synes jeg er et viktig poeng.

Dette er jo ikke noe som er spesielt for Norge. Det er et spørsmål som akkurat nå diskuteres i mange land, bl.a. i EU-sammenheng, hvor man ser den enorme kommersialiseringen av barns hverdag - alle steder hvor barn ferdes, de impulser de mottar - som noe negativt. Det er altså ikke bare noe som bekymrer her hjemme. Og det er jo slik at kanalene i løpet av sin sendetid, gjennom døgnet, tar inn totalinntekter, og innenfor rammen av disse inntektene skal de også lage barneprogrammer. Når det gjelder TV2, ligger dette direkte nedfelt i konsesjonsbetingelsene, og det er ikke gjenstand for diskusjon hvorvidt vi skal endre reglene med hensyn til overholdelse av denne forpliktelsen.