Arne Haukvik (Sp): « Juryen for utbygging av Tullinløkka har bestemt korleis Tullinløkka i Oslo bør sjå ut i framtida, men planen inneheld ikkje noko om biltrafikken i Kristian IVs gate. For å få større samla bypark/byrom av resten av Tullinløkka og Universitetshagen bør biltrafikken gå under nåverande gatenivå.

Vil statsråden snarast få dette med i det vidare planarbeidet? »

Statsråd Åse Kleveland: Arkitektkonkurransen om Tullinløkka er nylig avsluttet. Juryen har enstemmig overfor Statsbygg anbefalt at man arbeider videre med førstepremieprosjektet. I forbindelse med fastlegging av program for konkurransen ble det ført forhandlinger mellom staten og Oslo kommune. Kommunen ønsket bl.a. at dagens trafikksituasjon i store trekk skulle opprettholdes. Konkurransens jury har i sin vurdering av de byplanmessige forhold sluttet seg til dette syn.

Vinnerprosjektet på Tullinløkka vil gi oss et funksjonelt og åpent byrom som er større enn Universitetsplassen. Når nå Statsbygg arbeider med videreføring av saken, er jeg sikker på at plangrunnlaget er vel vurdert. Vi ser derfor ikke behov for å gripe inn i arbeidet og endre de trafikale forutsetninger som stat, kommune og den sakkyndige juryen er enige om.

Edvard Grimstad hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Arne Haukvik (Sp): Eg takkar for svaret, og kan opplyse statsråden om at det nye torget på Tullinløkka er lagt 2,20 m over nåverande gatenivå. Så er det snakk om å legge Kristian IVs gate ein meter eller to lågare for at ein skal få fri fotgjengarferdsel mellom universitetshagen og Tullinløkka. Dersom ikkje planleggarane har tenkt på det, ber eg iallfall statsråden ta ein telefon og spørje: Har de tenkt på det, gutar og jenter?

Elles må eg peike på at det tidlegare er vist til den beinharde utnyttinga av Tullinløkka. Ein har meint at her kan ein bygge mesteparten av det som bør byggast under bakken. Eg kan ikkje forstå at det er nødvendig å bruke så stor del av Tullinløkka til den museumsutvidinga. Dei seier at det skal vere kontorarbeidsplasser, og at ein må ha dagslys. Det kunne dei bruke sidefløyene til. Så eg ber statsråden vurdere det òg. Elles viser eg til innlegget i Aftenposten i går av ein lærar på Arkitekthøgskolen, Bård Helland, som kallar løysinga ein katastrofe. Er statsråden uroa over ei slik vurdering frå ein lærar på Arkitekthøgskolen?

Statsråd Åse Kleveland: Diskusjonen om utviklingen av Tullinløkka har pågått i snart hundre år. Når den fremdeles ligger brakk som parkeringsplass, er det fordi mange har hatt meninger og har diskutert, og man har ikke kunnet bli enig. Det var også situasjonen da statsråd Hernes og jeg tok initiativ til å forsøke å få løst opp i en del av flokene, både i forhold til de antikvariske myndighetene og til de kommunale myndigheter, og ikke minst for å få redusert utnyttelsesgraden av Tullinløkka i forhold til den løsning som var blitt gjort til gjenstand for en arkitektkonkurranse for få år siden. Det har altså vært en meget grundig bearbeiding.

Jeg har ikke lest innlegget i går av en lærer på Arkitekthøgskolen. Men uansett hva vi kommer frem til, er jeg helt sikker på at det vil være noen som har en mening om at ting kunne gjøres annerledes. Én ting er jeg sikker på, og det er at til syvende og sist i et planleggingsspørsmål som dette må både representanten Haukvik og jeg ha respekt for dem som nå har jobbet med dette i flere år.

Arne Haukvik (Sp): Sjølvsagt har eg respekt for dei som har jobba med det, dei har fått fram eit prosjekt som etter deira meining er den beste løysinga ein kan finne. Me blir aldri einige om alt mogleg her i verda, og det kan me kanskje vere glade for.

Eg reknar med at det ikkje er så lett å forandre på dei planane som er, men det som iallfall er veldig lett å planlegge og ta omsyn til, er fotgjengaranes ferdsel til og frå området, og det håper eg statsråden vil ta med seg på ferda.