John Alvheim (Frp): Jeg skal få stille den ærede helseminister følgende spørsmål:

Stortinget gjorde under budsjettbehandlingen for 1996 et enstemmig vedtak om et enhetlig ledelsesansvar på alle nivåer i norske sykehus.

Hvorfor følges ikke dette vedtaket opp ved statens eget regionsykehus, nemlig Rikshospitalet, og vil statsråden gripe inn og sørge for at så skjer?

Statsråd Gudmund Hernes: Styret ved Rikshospitalet tok i møte den 28. februar i år stilling til forslag om ny organisasjons- og ledelsesmodell for Nytt Rikshospital. Modellen er ifølge styret en prøveordning som først vil komme til full anvendelse ved innflytting i Nytt Rikshospital.

Dette er den første prinsippsak etter at Stortinget under budsjettbehandlingen fattet sitt vedtak om ledelse i sykehus.

Departementet har bedt om å få en skriftlig redegjørelse for forslaget. Departementet har særskilt bedt om styrets syn på den foreslåtte organiseringen sett i forhold til Stortingets prinsippvedtak og departementets presisering av Stortingets vedtak i brev til Rikshospitalet den 21. desember 1995 og 9. januar 1996.

Det er en selvfølge at Sosial- og helsedepartementet følger opp Stortingets vedtak om enhetlig ledelsesansvar på alle nivåer i norske sykehus. Departementet utreder for tiden hvordan dette skal gjøres. I den forbindelse må departementet ta hensyn både til at eieransvaret for sykehusene er forskjellig, henholdsvis fylkeskommunalt og statlig, og at der er vesentlige forskjeller ikke minst med hensyn til størrelsen på sykehusene. Mens departementet har instruksjonsmyndighet overfor de statlige sykehusene, vil en inngripen i de fylkeskommunale sykehusenes organisering kreve at departementet skaffer seg den nødvendig hjemmel, enten gjennom en lovendring eller ved at det blir gitt forskrifter.

Disse spørsmål er nå til vurdering i departementet. Departementet må i den forbindelse se på mulige konsekvenser for sykehusene. I denne sammenhengen må departementet bl.a. utrede hvordan en eventuell lovendring eller forskrift skal utformes for at Stortingets vedtak best skal etterfølges. Videre må det utredes hvordan eventuelle brudd på lov eller forskrift skal behandles, og om det skal gis overgangsordninger for sykehus som før Stortingets vedtak har valgt en annen måte å organisere avdelinger eller klinikker på. Stortinget vil bli holdt orientert om dette arbeidet.

Når departementet har fått sin redegjørelse fra Rikshospitalet, vil departementet gå gjennom denne og vurdere den i forhold til Stortingets vedtak. Jeg vil i den sammenheng påse at Stortingets vedtak blir realisert. Uansett valg av ledelsesmodell vil dette formodentlig kreve stillingsmessige endringer som på vanlig måte må forelegges Stortinget. Saken vil således i sin helhet bli forelagt Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

John Alvheim (Frp): Jeg takker helseministeren for svaret.

Jeg vil først kommentere: Et stortingsvedtak er et stortingsvedtak, og det gjelder så vel statlige som fylkeskommunale sykehus.

Under behandlingen av St.meld.nr.50 (1993-1994) uttalte sosialkomiteen enstemmig følgende i Innst.S.nr.165 (1994-1995):

Komiteen ber departementet komme tilbake til Stortinget med en evaluering og drøfting av dagens organisering av medisinsk faglige ledelse ved sykehusene.

Departementet kom ikke tilbake til Stortinget, og sosialkomiteen fremmet da på eget initiativ et forslag som ble vedtatt den 21. november 1995 i Stortinget, og som hadde slik ordlyd:

Stortinget ber Regjeringen sørge for at ledelse i sykehus legger til grunn et enhetlig ledelsesansvar på alle nivåer. Administrativ ledelseskompetanse skal være et krav. Det må være klare ansvarslinjer slik at den som innehar det medisinsk-faglige ansvar, også har nødvendig myndighet.

Forslaget ble ikke umiddelbart knyttet opp til situasjonen på Rikshospitalet på daværende tidspunkt, men var noe farvet av den. Men det ble presisert av sosialkomiteen at her måtte det være en klar ansvarsfordeling. Vil helseministeren nå ut fra det vedtak som er gjort, sørge for at det blir utarbeidet forskrifter i tillegg til sykehusloven § 3 som oppfyller Stortingets vedtak?

Statsråd Gudmund Hernes: Først når det gjelder Rikshospitalet, vil jeg si at styret på en rimelig rask måte har søkt å følge opp Stortingets vedtak. Det kom i fjor høst, og brevet fra departementet gikk ut første gang den 21. desember. Nå har vi hatt styremøte ved Rikshospitalet i slutten av februar. Det som kanskje vil være viktig for meg, er å understreke innebyrden av Stortingets vedtak. Slik jeg ser det, kan vel det sammenfattes i fire punkter:

• Enhetlig ledelse på alle nivå.
• Den som tilsettes i lederstilling ved sykehus, bør ha en administrativ kompetanse.
• Det sies ikke eksplisitt i vedtaket at alle lederstillinger skal være forbeholdt én profesjon, men at det må være en vurdering som gjøres i hvert enkelt tilfelle når man vurderer søkerne til de ulike lederstillinger.
• Det må være en viss periode, inntil et par år, før systemet er fullt gjennomført.

Det er de fire punktene som jeg ville si er en presisering av hva vedtaket innebærer.

John Alvheim (Frp): Jeg takker igjen helseministeren for svaret.

Det har jo oppstått en meget alvorlig situasjon ved Rikshospitalet i og med at det er uttrykt mistillit til ledelsen, og at legepresidenten har gått ut og sagt at det ikke ville være mulig å få overleger ansatt hvis dette skulle bli det som blir stående.

Rikshospitalets styre har vedtatt å la pasienter ved tre klinikker befinne seg i et vakuum mellom to ansvarsområder som organisatorisk og formelt er fullstendig sideordnet. Enhver med noe erfaring fra sykehus vil forstå at dette er fullstendig uholdbart. Det var jo nettopp for å unngå slike håpløse situasjoner at komiteen var tindrende klar om et helhetlig lederansvar på alle nivåer, og presiserte at det må være klare ansvarslinjer, slik at den som innehar det medisinsk-faglige ansvar, også har den nødvendige myndighet.

Og jeg spør til slutt helseministeren: Mener ikke helseministeren også at det her naturlig og nødvendig må være legene som har ansvar for behandling av pasientene, som også må ha det øverste ansvar i sin avdeling og i sin seksjon?

Statsråd Gudmund Hernes: Først når det gjelder mitt forhold til styrer og ledelse ved sykehusene og andre institusjoner som jeg har ansvar for: Jeg mener det er svært viktig at vi holder på den linje at et styre som er oppnevnt, er det organ som er ansvarlig, og at man da ikke til enhver tid fra departementets side går inn i de enkeltbeslutninger som styret skal fatte. Hvis det var nødvendig, var det ikke behov for et styre, og det var kanskje heller ikke behov for en direktør. De må ha et selvstendig ansvar. Det er det første.

Det andre er at før jeg tar endelig stilling til det som har skjedd ved Rikshospitalet, vil jeg avvente den redegjørelse som jeg har bedt om. Det jeg er enig med representanten i, er at når det gjelder mange avdelinger - kanskje de aller fleste - ville det være naturlig med leger som ledere, men jeg vet jo også at sykehus organiseres på litt ulike måter, med avdelinger som har litt ulike funksjoner. Heller ikke alle av dem er avdelinger som er rettet inn spesielt mot medisinsk behandling, og i alle fall må det være den administrative og den personlige kompetanse som må være avgjørende ved ansettelsene.