John Alvheim (Frp): Jeg skal få lov å stille den ærede helseminister følgende spørsmål:

Regjeringen bebudet i St.meld.nr.50 (1993-1994), den såkalte helsemeldingen, en lovhjemmel for kommunal betalingsplikt for ferdigbehandlede pasienter ved somatiske sykehus i særlige tilfeller.

Når forutsetter helseministeren at slik lovhjemmel vil foreligge?

Statsråd Gudmund Hernes: Regjeringen foreslo i helsemeldingen, St.meld.nr.50 (1993-1994), å skaffe lovhjemmel for kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. Dette har sammenheng med at utskrivningsklare pasienter ser ut til å legge beslag på en del av institusjonsplassene, både for enkelte sykehus og i forhold til totalkapasiteten. Det bør være et utgangspunkt at overføring av utskrivningsklare pasienter til vedkommendes hjemkommune primært skal finne sin løsning gjennom et praktisk samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunen. Siktemålet med en lovhjemmel vil være å bidra til å løse konflikter innen dette feltet som ikke har latt seg løse på andre måter. Myndigheten til å pålegge slik betalingsplikt bør derfor begrenses til å gjelde konkrete tilfelle.

Stortinget støttet i Innst.S.nr.165 (1994-1995) forslaget. Det ble understreket at den enkelte fylkeskommune i samarbeid med kommunene bør finne praktiske løsninger med avtaler om når betalingsplikt skal inntre, slik det er eksempler på i noen sykehusområder. Oslo er et område med en slik ordning. For Oslos vedkommende er situasjonen noe annerledes, i og med at man ikke opererer med ulike forvaltningsnivåer på samme måte som ellers i landet. Men jeg kan også nevne at jeg er blitt informert om at man i Vestfold har funnet fram til en god praktisk ordning gjennom avtaler og forståelse mellom kommunen og fylkeskommunen.

Det er tidligere gjort en kartlegging av behovet for betalingsplikt. Situasjonen når det gjelder utskrivningsklare pasienter, varierer over tid, og departementet er kjent med at det flere steder er funnet fram til minnelige ordninger. For å få et best mulig beslutningsgrunnlag vil departementet foreta en oppdatering av denne kartleggingen. Jeg er innstilt på å se dette lovarbeidet i sammenheng med departementets øvrige lovarbeid som skal fremmes for Stortinget våren 1997.

John Alvheim (Frp): Jeg takker helseministeren for svaret, men jeg syns det er et ganske drøyt tidsperspektiv for å få denne lovhjemmelen.

Jeg gjorde en dag i forrige uke en oppringning til medisinsk avdeling på en del større og mindre sykehus og fikk da opplyst at de i snitt hadde et belegg på ca 15 % av pasienter som var ferdigbehandlet og lå og ventet på utskrivning, mens de hadde ca 20 % overbelegg av akuttpasienter liggende i korridorene. De ferdigbehandlede pasientene lå i sykehuset fra en til seks uker, ble det opplyst fra disse sykehusene.

Ut fra disse tallene må det kunne hevdes at ferdigbehandlede pasienter ved medisinske avdelinger spesielt utgjør en alvorlig flaskehals i våre somatiske sykehus. Det haster således med å få en lovhjemmel for betalingsplikt, slik at primærkommunene er seg sitt ansvar bevisst og bygger ut den nødvendige kapasitet for å ta imot disse pasientene.

Vil helseministeren øve påtrykk på kommunene slik at de får bygd ut sykehjemsplasser og rehabiliteringsplasser i tilstrekkelig grad?

Statsråd Gudmund Hernes: Som jeg nevnte i et tidligere svar, er det en litt ny opplevelse for meg, som kommer fra et annet felt, å bli anklaget for å gå for sent fram. Der var jo stort sett anklagen at jeg gikk altfor fort fram. Men som jeg også repliserte, håper jeg å finne fram til en god balanse etter hvert på mitt nye arbeidsområde.

Jeg er enig med representanten i at det er alvorlig hvis det er en så høy prosent som 15 % som er ferdigbehandlet, men ikke kommer ut. Jeg er også enig i det vil utgjøre en flaskehals, spesielt når man ellers har overbelegg. Jeg skal gjerne bidra til å øve påtrykk innenfor mitt ansvarsområde, slik at kommunene bygger ut de plasser som trengs for å motta pasienter som sykehusene er ferdige med. Hvorvidt det trykket er tilstrekkelig til å skape det nødvendige antall plasser, vet jeg ikke. Men da kommer vi tilbake med lovhjemmelen våren 1997. Når jeg har foretrukket å ta dette inn der, er det for å slippe å komme til Stortinget med en rekke enkeltparagrafer i mange helselover, slik at vi altså ser det mer samlet og får en mer helhetlig vurdering fra Stortingets side.

John Alvheim (Frp): Jeg takker helseministeren for svaret. Jeg kan vel si rent personlig at jeg har store forventninger til at den nye helseministeren går raskt fram for å endre situasjonen i norsk helsevesen, for det trengs i virkeligheten.

Et spørsmål til slutt: Har departementet og helseministeren vurdert hvilken betalingssats man skal legge seg på? Vil det bli i forhold til kurprisen, eller vil det bli en ens sats for hele landet?

Statsråd Gudmund Hernes: Det er ett av de spørsmål som er til vurdering i departementet. Jeg har ikke et informasjonsgrunnlag som gjør at jeg kan gi et entydig svar på det ennå, men når jeg får de opplysningene, skal jeg gjerne komme tilbake til representanten med svar på det spørsmålet også. Det er vel mulig at det også vil være naturlig å se på det i forbindelse med lovgivningen, men hvis det er mulig å komme før, skal jeg gjerne gjøre det.