Ola D Gløtvold (Sp): « Tidligere i vinter (1995-96) ga miljøvernministeren uttrykk for at han tvilte på om sauenæringas tapstall på grunn av rovdyr var riktige.

Fastholder miljøvernministeren denne oppfatningen, og i tilfelle hvilken dokumentasjon bygger den på? »

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Det er uvisst for meg hvilke kilder Gløtvold har for hva jeg måtte ha sagt og ikke sagt, men han er sikkert klar over at uttalelser gjerne får en noe annen karakter når de f.eks. kommer på trykk i en avis, enn de hadde i det intervjuet med meg som lå til grunn - og det gjelder jo for så vidt i andre sammenhenger også.

Det jeg imidlertid har forsøkt å få fram gjentatte ganger i det siste, er hvilket omfang skader som skyldes rovvilt, faktisk har, sett i forhold til det antall sauer som totalt går tapt i norsk utmark hvert år. For 1994 utgjorde andelen sauer og lam drept av rovvilt ca 13 % av totaltapet på utmarksbeite over hele landet. Tallene for hva som er erstattet som rovviltskader for 1995, er foreløpig ikke klare.

Samtidig må det være legitimt å peke på at det er et visst misforhold mellom antall sauer og lam som omsøkes erstattet som rovviltdrept, og det antallet som faktisk erstattes. Mens det ble gitt erstatning for ca 15.000 sauer og lam i 1994, ble det søkt om erstatning for over 24.000. Da er det selvfølgelig nærliggende å spørre om det er myndighetene som erstatter en for lav andel, eller om søknadsmassen omfatter en rekke tilfeller som ikke er rovviltrelaterte tap. Til det vil jeg bare si at arbeidet med skadedokumentasjon er vesentlig forbedret de senere årene, bl.a. gjennom oppbygging av et nett av lokalkjente personer som bistår miljøvernavdelingene i arbeidet. Videre er det ikke utelukkende dokumenterte rovviltskader som erstattes, men også sannsynliggjorte. Nødvendigheten av dokumentasjon og/eller sannsynliggjøring som grunnlag for utbetaling av erstatning vil jeg tro vi er enige om. Selv ser jeg dette kravet som en forutsetning for å sikre en forsvarlig forvaltning av de tross alt ganske store summer som årlig avsettes over statsbudsjettet til rovvilterstatninger.

Aud Blattmann hadde her overtatt presidentplassen.

Ola D Gløtvold (Sp): Utsagnene fra miljøvernministeren kom bl.a. i desember måned i flere tidsskrift og aviser, og det er det jeg bygger på.

Når miljøvernministeren sier at det er bare ca 13 % av totaltapet som skjer på grunn av rovvilt, så er vel det riktig. Men det er en aldeles feil bruk av statistikk, for da baserer miljøvernministeren seg på et landsgjennomsnitt, og det er klart at det er en del tap på beite over hele landet. Men det er tapene i de rovdyrutsatte distriktene jeg vil sette fokus på, og som egentlig også miljøvernministeren har uttalt seg om, og disse er mye større i forhold til hva som er forholdet mellom totaltap og tap som skyldes rovdyr.

Det er en del besetninger som har 50 % og mer tap på beite nå, og det viser seg at det er en sterk økning i tap av beitedyr i de områdene hvor det tross alt er organisert beitebruk, men hvor allikevel rovdyrene har gjort sin inntreden. I mitt eget fylke, Hedmark, var tapsprosenten på ca 3,3 % både i 1975, 1980 og 1985, mens den nå er på 6,10 %. Jeg har også lyst til å si at det er vanskelig å få dokumentasjon i tide, og dermed går også tapene opp for brukeren.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Dette er jo et veldig problematisk område, det skal jeg være den første til å innrømme, og det har jeg gjort mange ganger her, for forholdene er ikke like over hele landet, som også spørreren påpeker. Det jeg av og til har stusset litt over, er selvfølgelig dette veldige engasjementet som kommer til uttrykk fra hele næringen når det gjelder de 13 % som går tapt på grunn av rovviltskade, mens man faktisk ikke hører noen verdens ting om de 87 % som skyldes andre ting enn rovviltskader. Jeg tror ikke jeg noen sinne i Stortinget har fått et eneste spørsmål om det. Og det har jeg da på en måte påpekt, at her er det en skjevhet i hele engasjementet. Men jeg gjentar at det er kompliserte spørsmål, og det er jo helt riktig som spørreren påpeker, at i de områdene som er rammet, er det opptil 70 % av tap av sauer og lam som iallfall er erstattet som drept av rovdyr.

Det gjelder de spesielt berørte kommunene, bl.a. Lierne, Trysil og Elverum. Dette arbeider vi veldig seriøst med bl.a for beitesesongen som vi nå står foran, og vi vil behandle hele denne problematikken veldig grundig i den rovviltmeldingen som skal legges fram til høsten, slik at vi får iverksatt de virkemidlene som vi tror kan fungere på lang sikt.

Ola D Gløtvold (Sp): Jeg føler fortsatt at det er vanskelig for miljøvernministeren å forstå at tapsprosentandelen er mye større enn 13 i de rovdyrutsatte områdene, det er vel også derfor at det fokuseres så sterkt på dette. At det finnes en tapsprosent i ethvert dyrehold selv om dyrene kanskje holdes innenfor driftsbygningens fire vegger hele året, er riktig, og den tapsprosenten vil vi aldri komme til å få i null.

Men man prøver nå å bagatellisere rovdyrproblematikken og tapene på grunn av rovdyrutbredelsen på en slik måte at det egentlig stigmatiserer en hel næring og store deler av de norske distriktsområdene. Det er tross alt ca 10.000 årsverk som legges ned i primærproduksjonen når det gjelder sauekjøtt, og med de ringvirkningene dette har, betyr det ikke så lite som man av og til får inntrykk av at en prøver å gjøre det til. Jeg synes at en må se mye grundigere på dette. Det er fortsatt en dårlig dokumentasjon, tør jeg påstå. Blant annet er det også andre tap som følger i kjølvannet av dette, med dårligere høstvekter og tilsvarende reduksjon i økonomien på grunn av dårligere kvalitet og vekt.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Vi får komme tilbake til disse spørsmålene når rovviltmeldingen blir lagt fram.

Det er mulig det er helt riktig som spørreren sier - vi får forutsette det - at det er 10.000 årsverk som er knyttet til sauenæringen. Men de 10.000 årsverkene er ikke i Lierne, Trysil og Elverum, de er i hele sauenæringen. Derfor blir de 87 prosentene av skadene på lam og sau på beite minst like viktig som de 13 prosentene som går tapt.

Disse 13 prosentene er en stor belastning i de områdene som er sterkest berørt. Men det som på en måte er problemet her, er hvordan skal vi oppfylle Stortingets beslutning - overveldende flertallsbeslutning - om at vi skal ha levedyktige og bæredyktige stammer av de fire store rovviltartene i Norge. Jeg er i ferd med å få en sterkere og sterkere følelse av at spesielt Senterpartiet er helt uenig i dette. Derfor ser jeg fram til en behandling i Stortinget til høsten, hvor Senterpartiet får fremme forslag om at vi skal ikke ha noen levedyktige stammer av det store rovviltet i Norge. Det kan ikke være noen annen konklusjon å trekke av dette voldsomme engasjementet, uten forslag til noen som helst slags løsninger - bortsett fra å skyte rovviltet.