Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 28. februar 1996

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 4

Eirin Faldet (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

Hovedregelen i dagens dagpengelov er at studenter og skoleelever ikke har rett til dagpenger når de er opptatt med skolegang eller studier. Dette har medført at fremmedspråklige som arbeider om kvelden og tar norskopplæring på dagtid, ikke har dagpengerettigheter dersom de mister arbeidet og samtidig fortsetter sin norskopplæring.

Vil departementet endre lovverket slik at en grunnleggende norskopplæring for fremmedspråklige lar seg kombinere med dagpengerettigheter?

Statsråd Gunnar Berge: Formålet med dagpengeordningen er å gi inntektssikring ved arbeidsledighet i den tid den arbeidsledige søker om nytt arbeid. Et av de viktigste vilkårene for rett til dagpenger er følgelig at en må være reell arbeidssøker. I dette begrepet ligger bl.a. at stønadsmottaker må være klar til å ta arbeid, være disponibel for arbeidsmarkedet og sjøl aktivt søke arbeid.

De som er under utdanning eller opplæring, er trolig ikke like aktive arbeidssøkere som andre stønadsmottakere. Før utdanningen eller opplæringen er fullført, må den generelt antas å gi redusert motivasjon for å ta arbeid.

Ordinær utdanning skal ikke kunne finansieres av dagpengeordningen. En slik finansiering ville stride mot dagpengeordningens intensjon samt medføre en urimelig forskjellsbehandling mellom personer som mottar arbeidsledighetstrygd under utdanning fordi de har tjent opp rett til dagpenger, og personer som må finansiere utdanning eller opplæring gjennom lån eller egenfinansiering.

På denne bakgrunn er hovedregelen at studenter og skoleelever ikke anses som disponible for arbeidsmarkedet eller som reelle arbeidssøkere så lenge de er under utdanning eller opplæring. Denne gruppen har derfor ikke rett til dagpenger.

Det er imidlertid positivt at ledige på egen hånd bedrer sin kompetanse slik at de blir mer attraktive på arbeidsmarkedet - f.eks. at innvandrere bedrer sine norskkunnskaper. Derfor er regelverket for dagpenger slik at arbeidssøker har visse muligheter til å ta utdanning eller opplæring og samtidig beholde dagpengene. Dagpengeregelverket åpner for muligheten til bl.a. å følge kurs i arbeidsmarkedsetatens regi, ta utdanning på dagtid under tre måneder, delta på helgekurs på dagtid samt å ta utdanning på kveldstid når undervisningsopplegget er tilrettelagt for dette. Innenfor disse rammene kan fremmedspråklige i dag kombinere opplæring i norsk med å motta dagpenger. Jeg ser det ikke som aktuelt å utvide adgangen til å kombinere dagpenger og utdanning ytterligere.

Eirin Faldet (A): Dette svaret fikk meg ikke akkurat til å ta bølgen.

Jeg vil presisere at intensjonen med spørsmålet var å påpeke at grunnleggende norskopplæring ikke bør sidestilles med annen utdanning. Ett av de mange problemer innvandrere møter når det gjelder integrering i vårt samfunn, er jo språkproblemet Jeg mener at norskopplæring for fremmedspråklige ikke er et vanlig skoletilbud. Det gir ingen formell kompetanse og gir heller ikke rett til studielån. Likevel er norskkunnskaper tvingende nødvendig for arbeidssøkere i dag. Vi har unntak i vårt lovverk på en rekke områder når viktige samfunnsforhold og hensynet til utsatte grupper taler for dette. Jeg spør: Kan statsråden være enig i at norskopplæring for fremmedspråklige er et slikt område?

Statsråd Gunnar Berge: Jeg er selvfølgelig helt enig i at norskopplæring for innvandrere er helt avgjørende for å lykkes i integreringsprosessen, og ikke minst for muligheten til senere å få seg fast arbeid bl.a. På den annen side må dette hensynet avveies og ses i sammenheng med de regler og retningslinjer en er nødt til å ha når det gjelder dagpenger, og som Stortinget ikke minst har vært veldig opptatt av at vi skal følge veldig strengt. Men regelverket er ikke så stivbent at det ikke er muligheter for en viss fleksibilitet, og det går an å bruke vett og forstand også på dette området. Og jeg tror at hvis man gjør det, kan man finne praktiske og fornuftige løsninger som vil være tilfredsstillende i de aller fleste tilfeller, og jeg er innstilt på at arbeidsmarkedsetaten her skal utvise nødvendig konduite i behandlingen av enkeltsaker, men altså innenfor rammen av det regelverk som gjelder.

: