Eva Lian (Sp): Jeg vil tillate meg å stille sosialministeren følgende spørsmål:

Hvilke kriterier legges til grunn for tildeling eller avslag på søknader om statlig støtte til frivillighetssentraler?

Statsråd Hill-Marta Solberg: I tråd med Stortingets budsjettvedtak er det fra 1996 innført et eget oppstartingstilskudd til nye frivillighetssentraler på 200.000 kr pr. år i tre år og deretter et permanent driftstilskudd. Størrelsen på dette har Stortinget ikke tatt stilling til. Samtidig er det lagt opp til en reduksjon av statsstøtten til gamle sentraler, dvs. sentraler som er etablert før 1995, slik at disse, som tidligere, vil få gjennomsnittlig 280.000 kr i 1996, men et redusert tilskudd til 200.000 kr i 1997. Forutsetningen for statstilskudd er at sentralen holder et rimelig aktivitetsnivå, og at første års drift må utløse minst to årsverk frivillig innsats. Tilskuddet forvaltes av FRISAM, som har gitt utfyllende retningslinjer for tildeling.

I 1996 dekkes for nye sentraler 60 % av de samlede utgiftene oppad til 200.000 kr for en sentral med én ansatt koordinator eller daglig leder i 100 % stilling. Dersom daglig leder ikke har 100 % stilling, blir tilskuddet redusert tilsvarende. Restfinansieringen dekkes lokalt. Statstilskuddet skal primært gå til å dekke lønn til daglig leder. Midlene skal øremerkes ny virksomhet. Det gis ikke driftsstøtte til private organisasjoner.

Det har vært stor søkning om oppstartingstilskudd til nye sentraler. FRISAM har mottatt i alt 108 søknader, mens budsjettet for 1996 gir rom for i alt 26 nye sentraler. Dette har medført at FRISAM i sin søknadsbehandling har måttet foreta en streng prioritering, der det bl.a. er lagt vekt på følgende forhold:

• nærmiljøtilknytning
• at det er fattet bindende lokale vedtak om finansiering
• at målgruppen som man skal arbeide for, ikke er for snever, verken for brukere eller frivillige
• at tilskuddet skal utløse ny aktivitet
• at det skjer en jevn regionvis fordeling

Eva Lian (Sp): Stortinget har uttalt seg svært positivt om frivillighetssentralene både i stortingsmeldingen « Lat ikkje graset gro att mellom grannar » og i helsemeldingen. Stortinget har også vært positiv til statlig støtte, og Senterpartiet har i forbindelse med statsbudsjettet foreslått å øke bevilgningene, slik at dette positive arbeidet kan komme i gang flere steder i landet. Statsråden sa også i sitt svar at det er stor søkning om disse midlene. Det tyder på at det faktisk er behov for flere midler, og det håper jeg at statsråden tar med seg i forbindelse med budsjettarbeidet for 1997.

Så sier statsråden i sitt svar at man bl.a. har prøvd å legge vekt på en jevn regionvis fordeling. Jeg står her med en liste over hvordan innbyggertall pr. sentral er sortert etter dekning for tildelingen i 1996, og der ser jeg at Telemark har to sentraler på 160.000 mennesker og Vestfold har tre sentraler på over 200.000 mennesker, mens f.eks. Oppland, Sogn og Fjordane og Finnmark ligger på under 20.000 personer pr. sentral. Synes statsråden at dette er en jevn regionvis fordeling?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Med det nivået vi har på støtten til frivillighetssentraler i statsbudsjettet for 1996, betyr det at det totalt bevilges midler til 145 sentraler. Det betyr naturligvis at det i et land med 438 kommuner fortsatt er mange kommuner og store områder hvor det ennå ikke er etablert frivillighetssentraler. Det innebærer selvfølgelig at dekningen også er ulik. Men jeg synes ikke det er helt relevant å sammenligne Vestfold og Finnmark. Alle skjønner at det ikke er mulig å drive frivillig arbeid med utgangspunkt i Kirkenes og bistå noen i Kautokeino. Det sier seg selv at det ikke nytter bare å se på fylket og på dekningen. Man må også se på andre faktiske forhold som f.eks. geografi, så det er ikke mulig å gjøre en slik sammenligning. Dette er et kriterium som vektlegges, men vi må nok opp i et større antall sentraler før vi kan si at vi har en jevn regionvis fordeling.

Eva Lian (Sp): Jeg har full forståelse for at man her ikke bare må se på folketallet - det skulle bare mangle.

Jeg er kjent med at det i et styremøte i FRISAM i oktober forelå en økonomirapport hvor det gikk fram at det for 1995 var ubrukte midler på 1,7 mill. kr. Jeg må si at det er meget uheldig dersom det er ubrukte midler her, når det er så mange søknader hvor disse midlene ville kommet veldig godt med. Jeg kjenner spesielt til en søknad fra Tønsberg kommune. De søkte i fjor og fikk avslag. De søkte på nytt i år og fikk avslag, selv om alle kriterier som lå til grunn, var oppfylt. Jeg må si at dette er veldig uheldig, særlig når det har vært jobbet seriøst for å få dette i gang. Jeg håper ikke det er slik at det er negativt å være kommunal søker, og at det er det som er grunnen til avslaget. Jeg håper ikke at det legges opp til samme praksis i 1996, slik at det skal stå igjen ubrukte midler, for da mener jeg at Tønsberg kommune absolutt burde være inne i bildet her.

Statsråd Hill-Marta Solberg: Vi må være oppmerksom på at dette er en ordning der det kommer inn nye sentraler, men noen går også ut. Det betyr at det er vanskelig å garantere at man kommer ut med et forbruk som nøyaktig er i samsvar med budsjett. Man kan komme i en situasjon at en sentral legges ned sent ute i andre halvdel av et år. Likevel vil disse ressursene komme virksomheten til gode.

La meg si en ting om den konkrete saken som er nevnt. Det var 108 søkere i år, 50-60 av disse fylte kriteriene, 26 kunne få. Det betyr at mer enn 25 gode søknader ble avslått. Dette handler om at det har vært en nødvendig og meget vanskelig oppgave å prioritere. Man var også i en situasjon, når denne ordningen er budsjettstyrt, som tilsa at mange gode søknader dessverre ikke kunne innvilges - heller ikke i 1996.