Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til nærings- og energiministeren:

I 1995 ble det gjennomført en omfattende ENØK-kampanje til om lag 12 mill. kroner. I disse dager er en ny kampanje i gang. Evalueringen av fjorårets ENØK-kampanje er nå ferdig.

Hvilke målbare ENØK-resultater i form av for eksempel økte ENØK-aktiviteter har skjedd som følge av høstens ENØK-kampanje?

Statsråd Jens Stoltenberg: Representanten Johnson tar opp et svært viktig spørsmål, nemlig spørsmålet om enøk. Statlige informasjonskampanjer har lang tradisjon i det statlige enøkarbeidet. I forbindelse med omorganiseringen av enøkarbeidet i 1994 bad departementet Norges vassdrags- og energiverk om å utarbeide en strategi for informasjonsaktivitetene. Holdningsskapende arbeid er langsiktig. Målet med informasjonsaktivitetene er å etablere en enøkforståelse i befolkningen, slik at den tenker enøk f.eks. ved ombygginger eller når nye apparater skal kjøpes inn. Av den grunn er det komplisert å måle effekten av informasjonsaktivitetene direkte i sparte kWh-er eller i økt enøkaktivitet. I første omgang begrenser våre muligheter til å måle effekten av kampanjer seg til å se på resultatet av den løpende markedsovervåkningen. Utviklingen siste halvår i fjor viste seg å bli overraskende god. Kjennskap til enøkbegrepet ligger nå på 44 %. Dette er en økning på 4 % i løpet av tre måneder. Dette er regnet som en bra effekt av slike kampanjer, blant folk som har greie på markedsføring.

Målet er at kjennskapen til enøkbegrepet skal øke til 60 %. Kjennskap til enøklogoen, som ble introdusert våren 1995, ligger på 15 %. Det er også forholdsvis bra for en såpass ny logo. Videre kjenner landets husholdninger i gjennomsnitt til 3,7 enøktiltak. Dette tallet har også økt det siste halvåret og må kunne tilskrives kampanjen.

Det er viktig å merke seg at de gruppene som hittil har hatt dårligst kjennskap til enøktiltak, er de gruppene som har forbedret sitt kjennskap relativt mest. Dette var også et av målene med kampanjen, og understreker at både strategien og utførelsen av kampanjen har vært riktig.

NVE har planlagt en kampanjeperiode på fra to til tre år. NVE vil deretter ved behov kjøre påminnelseskampanjer og fokusere sterkere på konkrete tiltak. Til nå har kampanjene vært av generell verdi- og holdningsskapende natur, fordi det har vist seg at en del av befolkningen overraskende nok har hatt en negativ holdning til enøk. Vi introduserte den nye enøklogoen våren 1995. Logoen skal gi forbrukerne signal om at informasjon som kommer med denne, er kvalitetssikret av myndighetene.

I den kampanjen som er satt i gang i disse dager, går vi mer inn på konkrete enøktiltak, som å installere sparedusj, lufte effektivt og senke temperaturen.

Vi arbeider også med å finne etterprøvbare sammenhenger mellom økt kompetanse og konkrete handlinger og dermed sparte kWh-er.

Holdningsskapende informasjonskampanjer er vanskelig å gjennomføre og vanskelig å evaluere. Jeg mener likevel at det kan dokumenteres en meget bra effekt av det som er gjort, og vi vil derfor fortsette, basert på den strategien som er lagt opp.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg kan i hvert fall si en ting, og det er at Kristelig Folkeparti deler oppfatningen om at økt informasjon og opplæring i enøk er viktig. Denne konkrete kampanjen hadde sin foranledning i en debatt vi hadde i høst i forbindelse med statsbudsjettet for 1996, den såkalte sjampokampanjen, hvor vi hadde en mistanke om at effekten ville være større når det gjaldt salg av sjampo, enn når det gjaldt enøktiltak. Jeg kan vel si at våre antakelser viser seg å slå relativt godt til, for de resultatene statsråden kan vise til fra de undersøkelser som er gjort, bl.a. av operatøren, viser at det er svært få målbare enøkresultater. Jeg kan ikke forstå at det å øke kjennskapet til et begrep fra 40 % til 44 pst, dvs. 4 %, er bra, og at kjennskap til en logo er et bra resultat, eller et bra enøktiltak. Målet for statens enøkarbeid må være ikke bare å tenke det, men også å ville det og å gjøre det.

Odd Eriksen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg er selvfølgelig veldig glad for at Kristelig Folkeparti syntes det var riktig at vi iverksatte en kampanje slik at det ble mer informasjon om enøk.

Representanten Johnson og jeg har tidligere diskutert hvorvidt de avbildede pikene i kampanjen passet, og om flagrende hår og vakre damer egner seg i en enøkkampanje. Det er kanskje ikke åpenbart hva som er svaret på det spørsmålet, men de ble nå engang brukt i kampanjen.

Min vurdering er at de spørsmålene som er knyttet til enøk - forståelsen og betydningen av å spare energi - er såpass fundamentale at det var riktig av Norges vassdrags- og energiverk først å fokusere på holdningene og verdiene knyttet til det å spare energi. Det er det de har gjort gjennom den første runden i kampanjen. Nå går de inn i en fase med konkrete tiltak, som f.eks. sparedusjer og effektiv lufting, og da vil det kanskje også være lettere å se konkrete effekter.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg vil være litt mer alvorlig i dette oppfølgingsspørsmålet, for oppfatningen i bransjen og blant dem som jobber med energiøkonomisering, er den stikk motsatte av den statsråden har. Man har en sterkt kritisk holdning til de informasjonskampanjer som NVE setter i gang, og til det manglende samarbeid og den manglende koordinering som eksisterer i tilknytning til kampanjene. Det er ikke galt i seg selv å drive med informasjon, men det er galt når man nesten bare driver med informasjon og ikke så veldig mye annet. Det er også galt dersom ikke informasjonskampanjene gir konkrete resultater. Konkrete resultater får man først til dersom kampanjen skjer i et nært samarbeid med e-verk og distribusjonsverk, slik at man når ut til kundene og får dem til å kjøpe produktene og til å ta kontakt. Og det er en del rykter som går i miljøet, som viser at antallet henvendelser til e-verk og distribusjonsverk i tilknytning til høstens kampanje har vært katastrofalt lavt, og da er det veldig dyrt å bruke 12 mill. kr på et tiltak som dette.

Statsråd Jens Stoltenberg: Det er åpenbart behov for mer informasjon om enøk. NVE har laget omfattende og store annonsekampanjer, med mye god informasjon om enøk. Det kan selvfølgelig være diskusjon om annonsene var riktig utformet, og om svarslippene var riktig utformet, men at de omfattende annonsene og de omfattende informasjonskampanjene har bidratt til å spre viktig budskap om enøk, er jeg helt overbevist om.

Det er, som i alt annet holdningsskapende arbeid, vanskelig å måle den konkrete effekten. Men det vi vet, er at i enøkarbeidet oppnås det stadig resultater. Vi vet at energiforbruket i forhold til produksjon og økonomisk aktivitet stadig går ned, så i Norge sparer vi stadig energi i forhold til produksjon og forbruk. Akkurat hvilke mekanismer som gjør det, akkurat hvilke mekanismer som utløser enøkpotensialet, tror jeg vi aldri får et helt entydig svar på. Men NVE har vurdert det slik at mer informasjon i hvert fall ikke kan skade, og sannsynligvis er en fordel.