Unn Aarrestad(Sp): Eg vil få stilla følgjande spørsmål til nærings- og energiministeren:

Om kort tid skal Rikshospitalet leggja ut anbud på kjøp av utstyr for over 500 mill. kroner. Regjeringa ønskjer at helsevesenet skal kjøpa meir norske produkt. Samstundes kan EØS-reglane setja forbod mot å favorisera norske bedrifter.

Kva kan statsråden gjera for å sikra norske leveransar og dermed norske arbeidsplassar?

Statsråd Jens Stoltenberg: En viktig del av EØS-avtalen er åpningen av markedet for offentlige anskaffelser i Europa. Vi ser en utvikling fra skjerming av nasjonal industri til åpen internasjonal konkurranse. Det gir seg bl.a. utslag i at antallet internasjonale anbudskunngjøringer i EUs kunngjøringsdatabase har økt kraftig de siste årene.

I det norske markedet har EØS-reglene først og fremst bidratt til å skape større konkurranse mellom norske leverandører. Det kan i den forbindelse vises til en del eksempler på at den økte konkurransen har ført til bedre og rimeligere anskaffelser og dermed betydelige sparte beløp for norske kommuner, slik at de kan bruke mer penger på velferd og mindre penger på anskaffelser.

Erfaringene så langt viser en minimal økning i antallet utenlandske leverandører på det norske innkjøpsmarkedet. Nærings- og energidepartementet tar nå initiativet til en mer systematisk undersøkelse av erfaringene så langt for etater og næringsliv av EØS-regelverket på offentlige anskaffelser.

Departementet er opptatt av at offentlige etater har inngående kjennskap til EØS-regelverket - for det første fordi etatene skal kunne hente ut de innsparings- og effektiviseringsgevinster en riktig praktisering av regelverket kan gi, og for det andre fordi etatene gjennom inngående kjennskap til regelverket kan utnytte de mulighetene regelverket gir til å drive aktiv leverandørutvikling, dvs. stimulere næringslivet til å bli mer konkurransedyktig. Aktiv leverandørutvikling kan f.eks. være å gi tidlig informasjon om planlagte anskaffelser, bruke offentlige forsknings- og utviklingskontrakter, legge opp til anskaffelsesprosedyrer som ikke ekskluderer små og mellomstore bedrifter og sørge for at næringslivet har et sted å henvende seg i hver etat når det gjelder anskaffelser o.l. Det er denne tenkningen vi legger til grunn når vi også ser på spørsmålet om anskaffelser til Rikshospitalet.

Derfor tok vi i 1994 fra Nærings- og energidepartementets side initiativet til etableringen av Forum Nytt Rikshospital, hvor Statsbygg, Sosial- og helsedepartementet, næringslivet og representanter for virkemiddelapparatet - f.eks. SND - deltar. Formålet med forumet er å legge forholdene bedre til rette for konkurransedyktige bedrifter. Det vises også til at Nærings- og energidepartementet og Sosial- og helsedepartementet har tatt initiativet til tre konferanser med temaet « Næringsutvikling i helsesektoren i 1966 », med deltakere fra næringslivet, helsesektoren og helsemyndighetene. Det vil bli fokusert spesielt på anskaffelser i tilknytning til Nytt Rikshospital og Regionsykehuset i Trondheim.

Jeg kan i denne sammenheng nevne at en bevisst satsing de siste fem årene i et samarbeid mellom både myndigheter og næringsliv på området tekniske hjelpemidler for funksjonshemmede har gitt svært gode resultater, og at den norske andelen av markedet har økt fra 10 % til 24 %, samtidig som ekspertisen har økt. Det er et eksempel på hvordan norske bedrifter er og kan være konkurransedyktige ved leveranser til Rikshospitalet.

Aud Blattmann hadde her overtatt presidentplassen.

Unn Aarrestad (Sp): Eg takkar for svaret, men eg føler at det eigentleg ikkje var svar på det spørsmålet eg stilte i forhold til EØS.

Bakgrunnen for spørsmålet var jo at berre 10 % av utstyrsleveransane til helsesektoren kom frå norske produsentar, etter det tidlegare statsråd Christie sa, medan innkjøpet nå totalt er på ca 10 milliardar kr årleg på dette området, til stor glede for andre land enn Noreg. Nå er det altså m.a. Rikshospitalet som er ute på tilbod, og etter notatet om dette frå Statsbygg kan kravet om norsk språkbruk gjerast gjeldande i slike tilbod. Kanskje ein kan gjera noko der? Men det er neppe aktuelt for vareleveransar, berre for tenester. Likeins står det i det same notatet at ein kan få unntak for FoU-kontraktar, men der gjeld det svært strenge krav og utvikling av visse prototypar. Det er derfor heller neppe aktuelt her.

Eg lurer på om det er desse unntaka som statsråden nå set si lit til, eller er det berre terskelverdiar og oppsplitting av tilbod som kan vera løysinga?

Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg setter min lit til norske bedrifter. De har vist sin konkurransekraft en rekke ganger, og vi har altså opprettet et eget Forum Nytt Rikshospital, som nettopp har til hensikt å bidra til aktiv leverandørutvikling og skape konkurransedyktige bedrifter når det gjelder leveranser til Rikshospitalet.

Men det grunnleggende her er at å gå inn og velge en nordmann framfor en utlending bare fordi han er nordmann, selv om han er dyrere og dårligere enn utlendingen, er noe Regjeringen verken kan eller vil gjøre. Det er to grunner til det: Den ene er at da blir Rikshospitalet dyrere og dårligere - og det er dårlig for helsepolitikken - og den andre er at vi tror at norske bedrifter er tjent med at vi har en åpen og rettferdig konkurranse innenfor offentlig sektor. Vi har gode eksempler på at norske bedrifter har vunnet konkurranser om store kontrakter innenfor offentlige oppdrag i utlandet. Det siste jeg hørte om nå, var en norsk bedrift som vant en konkurranse om leveranse av kontrollsystemer til greske flyplasser - jeg har også hørt om en norsk bedrift som leverer vernedrakter til Sverige og om bygging av et stort anlegg i England.

Unn Aarrestad (Sp): Eg ser at statsråden er nøgd med at norske leveransar her berre er 10 %. Norsk næringsliv hadde nok rekna med å få mange av leveransane, også når det gjeld dette utstyret. Det ser nå ut til å verta vanskeleg, og det hjelpte lite å samla det helserelaterte næringslivet til seminar på Soria Moria i Oslo. Notatet frå Statsbygg konkluderer òg med at « en tilrettelegging for norske produsenter kun i meget snever grad er tillatt etter dagens anskaffelsesregelverk ».

Kontrasten vert ikkje mindre når me hugsar korleis vi i Noreg i starten av oljealderen gav fortrinn til norsk næringsliv for å utvikla ei næring som er blant dei viktigaste i landet.

Kan statsråden nå gjera noko meir med dette for å sikra norsk næringsliv og norske arbeidsplassar, eller er det berre umogleg?

Statsråd Jens Stoltenberg: Vi gjør svært mye for å sikre norske arbeidsplasser. Derfor har det aldri vært flere norske arbeidsplasser enn i dag, sysselsettingen har aldri vært større enn i dag og sysselsettingsveksten har heller aldri vært større. Så stort sett er det slik at vi lykkes svært godt med å skape norske arbeidsplasser i Norge. Mitt poeng er bare at hvis vi skal diskriminere og si at her skal man velge norsk selv om norsk er dårligere og dyrere enn utenlandsk, vil det i neste omgang ramme norske arbeidsplasser. I Sandnes i Rogaland er det en norsk bedrift som heter Øglænd Pioner. De vant konkurransen - innenfor offentlig sektor - om en stor leveranse av vernedrakter til Sverige. Ved Vik Verk i Sogn fikk de for kort tid siden en leveranse på 15 milliarder kr til autovern i Sverige innenfor EØS-avtalen. Bedriften har tidligere fått avslag fordi den var utenlandsk og ikke kunne få oppdrag i Sverige. Så vi må vite at hvis vi begynner å stenge utlendinger ute fordi vi ikke liker utlendinger, kan det hende at vi stenges ute fra utlandet - for i utlandet er nordmenn utlendinger. Vi kan like det eller ikke, men slik er det.