Reidar Johansen (SV): Jeg vil få stille statsråden følgende spørsmål:

Hva vil Regjeringa bidra med for å avhjelpe dagens avsetningsproblemer i fiskerinæringa?

Statsråd Jan Henry T Olsen: Jeg er kjent med at dagens markedspriser for noen fiskeprodukter, og da spesielt for frossen filet og saltfisk, ikke gir bedriftene tilstrekkelig inntjening. På denne bakgrunn satte Norges Råfisklag ned minsteprisene på hyse og torsk gjeldende fra mandag 26. februar d.å. I hvilken grad dette vil avhjelpe dagens situasjon, er det for tidlig å si noe om.

For å få en nærmere oversikt over situasjonen for fiskeindustrien hadde jeg møte med Fiskerinæringens Landsforening og Norges Råfisklag i forrige uke for at organisasjonene skulle redegjøre for sine syn på markedssituasjonen. Begge parter anså situasjonen som vanskelig, men det var noe forskjellig oppfatning av både markedssituasjonen og nødvendige tiltak for å løse problemene. Norges Råfisklag har i tillegg til å nedsette minsteprisene avsatt 8 mill. kr av egne midler til tiltak for å avhjelpe dagens situasjon.

Jeg er klar over at i enkelte områder, og da spesielt i Finnmark, er avsetningssituasjonen for tiden vanskelig, mens det i andre områder, f.eks. i Lofoten, fortsatt er stor etterspørsel etter fisk. Omfattende avsetningsproblemer vil først og fremst ramme kystflåten.

Jeg har anmodet begge parter om å holde nær kontakt for å vurdere situasjonen fortløpende. Og jeg har stor tiltro til at partene innenfor de fastsatte spilleregler vil være i stand til å håndtere dagens situasjon på en tilfredsstillende måte.

Dagens situasjon er imidlertid også til dels strukturmessig betinget, slik at en løsning av avsetningsproblemene vil kreve en omstilling av norsk fiskeindustri. Jeg har i lengre tid vært opptatt av å få til økt verdiskaping og omstilling av norsk fiskeindustri, og dette medførte bl.a. at det i 1995 og 1996 ble avsatt henholdsvis 90 og 50 mill. kr til denne prosessen. 1995-bevilgningen er disponert, mens storparten av 1996-bevilgningen fortsatt ikke er benyttet.

Jeg vil følge situasjonen nøye og kan for øvrig opplyse at jeg allerede i morgen skal ha et møte med Norges Fiskarlag for å drøfte omsetningssituasjonen.

Reidar Johansen (SV): Jeg vil takke statsråden for svaret, som i hovedsak var en beskrivelse av situasjonen, og der statsråden nok en gang trekker konklusjonen: Alt skal gå seg til - markedet får rå, og så må vi sette i gang og strukturere. Denne struktureringa er allerede i gang, og en rekke kommuner merker i dag strukturendringene i form av at bedrifter delvis stopper, delvis blir innstilt - med de problemene det skaper både for lokalsamfunn og for fiskeflåten.

Jeg vil be statsråden gi konkrete svar på følgende spørsmål: Vil Regjeringa vurdere å utvide kredittene til fiskeindustrien gjennom Norges Bank? Vil Regjeringa vurdere å øke føringstilskuddene slik at man faktisk kan få i gang føring? Vil man forbedre garantilottordninga for fiskerne? Vil Regjeringa, slik situasjonen nå er, gå inn for sterke begrensninger i kjøp av russisk råstoff? Og helt til slutt vil jeg be statsråden si noe om hva Regjeringa vil gjøre i forhold til det mangfold av eksportører vi i dag opplever bidrar til å undergrave markedet.

Statsråd Jan Henry T Olsen: Hvis jeg skulle gi fyllestgjørende svar på de fem spørsmål som ble reist her, ville det kreve mer enn bare en spørsmålsstilling her i spørretimen.

La meg begynne med årsaken til problemene. Noe av årsaken til problemene er at vi ikke har hatt en kontinuerlig omstilling i fiskeindustrien i lys av skiftende forhold på markedet. Særlig ser vi en situasjon hvor store deler av verden går over til å produsere nettopp de samme produktene som f.eks. industrien i Finnmark i stor grad gjør, nemlig blokkprodukter om bord på havgående fiskefartøy som er mer effektive enn f.eks. fiskeindustrien i Finnmark. Det betinger at vi må ha en omstilling i fiskeindustrien i retning av andre produkter som gir mer inntjening og kan sikre og trygge bosetningen. Det er et arbeid som tar tid, og som må gå sin gang gjennom det virkemiddelapparat som vi tross alt har i dagens samfunn.

Det gir ingen gevinst for samfunnet i Finnmark å begrense leveranser av russiske kvantum til finnmarksindustrien. 50 % av finnmarksindustrien er avhengig av råstoff fra russerne. Hvis det ikke går til Finnmark, kan det hende det går direkte til Europa og underminerer nettopp det som er hensikten med å skape et sterkt og stabilt industrigrunnlag i Finnmark.

Reidar Johansen (SV): Med forståelse for at statsråden i løpet av et kort minutt ikke kan gå inn på det problemkompleks som vi faktisk står overfor, vil jeg allikevel konstatere følgende: Regjeringa vil tydeligvis ikke bruke de statlige virkemidla som i dag er nødvendig for å bidra til å dempe de problem vi i dag har i Finnmark og Nord-Troms, og som er i ferd med å spre seg langs kysten.

Og til begrepet omstilling: Jeg må bare si at fiskeindustrien i Finnmark og delvis i Troms har vært gjennom 10-15 år med omstilling. En rekke fiskevær har fått en såkalt enbruksstruktur med derpå følgende sårbarhet, for når det ene fiskebruket går, så ryker hele eksistensgrunnlaget for lokalsamfunnet. Det synes jeg statsråden unngikk å si noe som helst om. Jeg vil bare gjenta: Det virker som om den strukturendringa vi i dag ser ta form, er en villet politikk fra Regjeringa.

Statsråd Jan Henry T Olsen: Reidar Johansen forsøkte her å svare på vegne av meg på spørsmål som han faktisk ikke stilte. Det er jo en grei måte å gjøre det på. Det andre er at Reidar Johansens foreskriving av medisin for finnmarksindustrien nettopp er den type virkemiddel som Reidar Johansen flere ganger har forsøkt seg på tidligere, nemlig at man skal ikke omstille. Og er det noe som virkelig ville skape usikkerhet på finnmarkskysten, er det en politikk hvor vi ikke skulle omstille industrien til nye markedskrav.

La meg for øvrig opplyse at virkemidlene f.eks. for kreditter gjennom Norges Bank er til stede for finnmarksindustrien i dag på de betingelser som gjelder for bruk av den type kreditter. Det betyr for det første at man ikke har mulighet for å få kreditt gjennom det private bankvesen, og at man har mulighet for å få bedriften over på en lønnsom drift. Gitt disse premissene vil industrien i dag kunne søke kreditter i Norges Bank.