Marit Arnstad (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til handelsministeren:

Hva er årsaken til at Norge ikke har gitt EFTA-domstolen svar på hvordan man vurderer stillingsvernet når en kontrakt skifter eier?

Statsråd Grete Knudsen: EØS-avtalen har styrket arbeidstakernes rettigheter på en rekke områder. For eksempel har EØS-avtalen medført et krav om skriftlige arbeidsavtaler, strengere krav om beskyttelse av arbeidstakere på området for helse, miljø og sikkerhet, nye plikter for arbeidsgiverne i forbindelse med masseoppsigelse og medbestemmelse for arbeidstakerne i multinasjonale konserner. I tillegg har direktiv 77/187 om ivaretakelse av arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse utvidet arbeidstakernes beskyttelse ved forskjellige former for innehaverskifte.

En av EFTA-domstolens oppgaver er å gi rådgivende uttalelser til nasjonale domstoler i spørsmål som gjelder EØS-avtalen. Den nasjonale domstolen i EFTA-landene kan rådspørre EFTA-domstolen om tolkningen av bestemmelsene i EØS-avtalen. Det følger av EFTA-domstolens prosessreglement at når domstolen har fått et slikt spørsmål fra en nasjonal domstol, skal regjeringene i alle EFTA-landene, alle EU-landene, EFTAs overvåkingsorgan og kommisjonen ha anledning til å uttale seg. Dette gir domstolen muligheten til å få spørsmålet grundig belyst fra flere sider. Det er imidlertid opp til EFTA-domstolen selv å treffe den endelige avgjørelse om hva en slik rådgivende uttalelse skal inneholde.

EF-domstolen har en tilsvarende rolle i forhold til de nasjonale domstolene i EU-landene. Alle spørsmål fra både EF-domstolen og EFTA-domstolen sendes alle regjeringene i EØS-området, med mulighet for å avgi uttalelse. Det er opp til den enkelte regjering selv om den anser det ønskelig å uttale seg i saken.

EFTA-domstolen fikk i desember i fjor to saker til vurdering vedrørende direktivet om ivaretakelse av arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse. I den ene saken, som er innsendt av Stavanger byrett, er det ikke tvil om at det har funnet sted en virksomhetsoverdragelse. Spørsmålet gjelder tolkningen av en av bestemmelsene i direktivet om arbeidstakernes pensjonsrettigheter i forbindelse med virksomhetsoverdragelse. I denne saken valgte Regjeringen å sende innlegg. Regjeringen la her til grunn at det ikke kan være tvil om at den nye arbeidsgiveren overtar plikten til å sørge for innbetalinger til pensjonsordninger.

I den andre saken, som representanten Arnstad direkte refererer til, er spørsmålet hvorvidt arbeidstakerne også skal være beskyttet i tilfeller der en kontrakt om levering av en tjeneste overtas av en ny leverandør etter reglene om offentlige innkjøp. I slike tilfeller eksisterer det ikke noe kontraktsforhold mellom den gamle og den nye leverandøren.

Før vi fikk EØS-avtalen var det ikke praksis at arbeidstakerne var beskyttet i tilfeller der en servicekontrakt gikk over fra én leverandør til en annen. Direktiv 77/187 skal sikre at arbeidstakernes ansettelsesforhold og øvrige arbeidsvilkår skal bestå overfor ny innehaver. Direktivet har som nevnt medført at arbeidstakerne er gitt denne beskyttelsen i en lang rekke situasjoner der de tidligere ikke hadde beskyttelse. Spørsmålet i denne saken er hvor grensen for denne beskyttelsen skal trekkes.

Gulating lagmannsrett har stilt spørsmål om et skifte av kontraktsinnehaver som følge av reglene om offentlige innkjøp kan anses som virksomhetsoverdragelse etter direktiv 77/187. I den konkrete saken som er oppe for Gulating lagmannsrett, gjelder det catering/forpleiningsbransjen i Nordsjøen. Spørsmålet er om den nye oppdragstakeren skal ha en ubetinget plikt til å overta de ansatte hos den tidligere oppdragstakeren dersom en servicekontrakt går over til en ny oppdragstaker etter anbudskonkurranse.

En avgjørelse i denne saken vil kunne få betydning for en rekke typer situasjoner der kontrakter på grunnlag av reglene om offentlige innkjøp går over til en ny oppdragstaker. Det er derfor Regjeringens oppfatning at det kan være berettiget tvil om hvordan de ulike bestemmelsene skal og bør fortolkes. Forholdet mellom direktiv 77/187 om arbeidstakernes rettigheter og reglene om offentlige innkjøp har heller ikke hittil fått noen avklaring verken gjennom EF-domstolens eller EFTA-domstolens praksis. Regjeringen besluttet derfor å avstå fra å avgi innlegg til dette spørsmålet, og avventer EFTA-domstolens uttalelse.

Marit Arnstad(Sp): Jeg ble litt overrasket da jeg så at Norge ikke hadde uttalt seg, fordi dette nettopp er en anledning til å gi sitt syn til kjenne, eller - som statsråden var så glødende opptatt av i den forrige spørsmålsrunden - å vise sin holdning til internasjonalt regelverk. Og ved en slik anledning velger Norge å avstå fra det. Det er kompliserte spørsmål, men det er en prinsipielt viktig sak. Både Storbritannia og Sverige, ECA og EU-kommisjonen valgte å svare, mens Norge valgte å avstå.

Som statsråden var inne på, har denne saken stor betydning i forhold til om et offentlig anbud kan betraktes som en virksomhet og dermed omfattes av regler for virksomhetsoverdragelse. Jeg har forstått at det er høyst ulike meninger om dette på juridisk hold, og at begge partene i saken bruker EU-lovgivning til støtte for sitt eget syn. Ved å gi en uttalelse hadde Norge hatt mulighet til både å gi sitt syn til kjenne og til å kunne påvirke EFTA-domstolens uttalelse.

Mitt spørsmål er: Stiller man seg ikke her helt på sidelinja i den viktige avklaringen av prinsipp omkring stillingsvernet som nå pågår gjennom disse sakene?

Presidenten:Presidenten minner igjen om taletiden.

Statsråd Grete Knudsen: Som jeg sa i mitt første innlegg, har arbeidstakerne gjennom EØS-avtalen fått flere rettigheter enn de hadde tidligere - etter den samme EØS-avtalen som Senterpartiet gikk imot.

Ut fra det som representanten her forfekter, må jeg trekke den konklusjon at Arnstad vil mene at når man skifter leverandør etter regler om offentlig innkjøp, skal den nye leverandøren i ethvert tilfelle ha plikt til å utføre oppdraget med den forrige leverandørs ansatte. For det er det vi nå helt konkret diskuterer, hvordan dette vil se ut i praksis. Hvis det er et oppdrag, en kontrakt, som man ikke har vært fornøyd med, og man ønsker å gå ut med anbud og få en ny kontrakt, mener faktisk Marit Arnstad at da skal et nytt oppdrag gjennomføres med de ansatte fra den gamle bedriften? Det må bli resultatet av det som Arnstad her er så sikker på.

Marit Arnstad(Sp): La meg først for ordens skyld si at de enkeltdirektiver som gjelder arbeidstakeres rettigheter, som vi her snakker om, har sjølsagt ikke Senterpartiet hatt noen innvendinger imot: Det det her dreier seg om, er utformingen og avklaringen av viktige prinsipper og viktige regelverk for arbeidstakere i tida framover.

Jeg har ikke uttalelsesrett i EFTA-domstolen, men det har Regjeringen. Det overrasker meg at Regjeringen ikke bruker den muligheten til å gi sitt syn til kjenne. Nå virker det på statsråden som om Regjeringen stiller seg på NHOs linje, altså avviser at det her skal være snakk om en virksomhetsoverdragelse. Dersom det er Regjeringens syn, ja så bør den gi det til kjenne overfor EFTA-domstolen. Isteden velger Regjeringen å stille seg helt på sidelinja i den avklaringen av prinsippene omkring arbeidstakeres rettigheter og stillingsvern som det her er snakk om.

Statsråd Grete Knudsen: Som jeg sa i mitt hovedinnlegg, er det svært vanskelige avveininger å foreta i en sak som denne.

Nå gjentar Marit Arnstad at Regjeringen burde helt ensidig stilt seg på OFSs side i dette tilfellet. Vi må se hvordan jussen også skal virke i praksis, og det vil kunne komme til å bety at når en ny overtar en virksomhet, skal den gamle staben kunne ha fortrinnsrett på den nye jobben.

Når det var slike vanskelige avveininger, valgte Regjeringen å avvente en domstols syn.

Presidenten:Spørsmål 33 er allerede besvart.