Unn Aarrestad (Sp): Eg vil få stilla handelsministeren følgjande spørsmål:

Ifylgje Dagens Næringsliv 19. februar 1996 er Noreg i ferd med å opna marknaden for offentlege innkjøp for alle WTO-land lenge før våre viktigaste handelspartnarar gjer det same.

Vil statsråden medverka til å utsetja iverksetjing av WTO-reglane i Noreg til EU-landa har handsama desse, for å hindre at dei får rettar i den norske marknaden som norske firma ikkje får i EU?

Statsråd Grete Knudsen: Verdens Handelsorganisasjon utgjør rammeverket for den globale handel. Den sikrer dermed adgang for norsk næringsliv til markeder av stor betydning.

Det er ingen uenighet i Stortinget om WTOs betydning for internasjonal handel og for norsk næringslivs interesser. Derfor har også Senterpartiet støttet opp om Regjeringens målsetting om å være pådriver for et bedre globalt handelsregelverk.

Sammenvevingen av den globale økonomien stiller WTO overfor stadig flere utfordringer. For å være relevant må regelverket utvides og tilpasses slik at det gjenspeiler medlemslandenes aktuelle behov.

Offentlige innkjøp er et område som har stor betydning for internasjonal handel, og dermed også for norske næringslivsinteresser. Det er derfor viktig å få etablert et regelverk som sikrer vårt næringsliv lik adgang til andre markeder, samtidig som vårt eget regelverk godkjennes av andre land.

Avtalen om offentlige innkjøp som gjelder mellom Canada, EU, Israel, Japan, Korea, Norge og Sveits, innebærer at betydelige offentlige innkjøpsmarkeder åpnes for internasjonal konkurranse. Alle avtaleparter i WTO-avtalen om offentlige innkjøp, inklusive EU, har ratifisert denne, og avtalen trådte som forutsatt i kraft 1. januar 1996. Dette innebærer at avtalen gjelder i alle land som er part i denne fra dette tidspunkt. For EUs del har rådet slått fast at avtalen får anvendelse i EU-landene, uten at det er nødvendig med noen særskilte beslutninger utover ratifikasjonsvedtaket. Det betyr av norske bedrifter får samme adgang til EU-markedet som EU-bedrifter får til det norske.

Norske leverandører og eksportbedrifter har således fra årsskiftet fått økte markedsmuligheter på andre lands offentlige innkjøpsmarkeder. Dette er markeder av stor interesse for norsk næringsliv. Avtalen svarer i store trekk til EØS-avtaleverket for offentlige innkjøp. Den gjelder imidlertid i forhold til flere land, samtidig som enkelte sektorer, bl.a. olje- og gassektoren og telekommunikasjonssektoren, ikke er omfattet.

Odelstinget har 15. februar vedtatt å endre loven om offentlige anskaffelser i forbindelse med gjennomføringen av WTO-avtalen om offentlige innkjøp. I tillegg til lovendringen er det nødvendig å endre forskriftene om offentlige innkjøp. Nærings- og energidepartementet har i tråd med dette sendt et forslag til endringer i forskriftene på høring. En tar ikke sikte på å endre forskriftene utover det som er nødvendig for å tilpasse norsk lovgiving til bestemmelsene i WTO-avtalen om offentlige innkjøp.

Artikkelen 19. februar i år i Dagens Næringsliv om gjennomføringen av WTO-avtalen for offentlige innkjøp gir et misvisende bilde ved at det gis inntrykk av at norsk tilpasning til WTO-avtalen innebærer at selskaper fra andre parter i avtalen, inkludert EU-landene, får rettigheter i Norge som norske firmaer ikke får fordi reglene ikke er innført i vedkommende land. Det er heller ikke tilfellet at markedsåpningen gjelder i forhold til alle WTO-land, men kun i forhold til dem som er nevnt som avtaleparter. Norge har ikke påtatt seg andre eller mer omfattende forpliktelser enn øvrige avtaleparter, herunder også EU, i denne forbindelse.

Unn Aarrestad (Sp): Eg takkar for svaret. Som EØS-land er Noreg med i EU sin marknad for offentlege innkjøp, og EU-landa er den viktigaste handelsmarknaden for Noreg. Etter planen skulle dette også utvidast med ei rekkje WTO-land. Nå forstår eg statsråden slik at det som stod i Dagens Næringsliv, ikkje held. Samtidig er me klar over at dette er eit av fleire område der det kan verka som det skjer ei tilpassing til EU, og Noreg si tilpassing til WTO-reglane vil også etter alt å dømma vera gjennomført lenge før EU har løyst den indre krangelen. Det verkar litt merkeleg for meg viss det ikkje stemmer at det er indre usemje i EU. (Presidenten klubber.) Så spørsmålet: Ser ikkje statsråden det som eit problem at Noreg oppfyller avtalar, mens andre avtaleland ikkje gjer det og dermed påfører norsk næringsliv konkurranseulemper?

Presidenten: Presidenten minner igjen om at spørsmålet skal ligge innenfor taletiden.

Statsråd Grete Knudsen: Norge åpner ikke sine markeder mer enn andre land gjør, inkludert EU. Det er riktig at det har vært noen problemer i EU med å få vedtatt kommisjonsforslaget til endringer i innkjøpsdirektivene, men det var fordi de samtidig benyttet anledningen til å rydde opp og foreta endringer utover det som var nødvendig i forhold til WTO-avtalen. Ellers er det slik at internasjonale avtaler er viktige. Jeg opplever gang på gang at Senterpartiet først synes det er viktig å komme nølende etterpå. Vi er ikke tjent med at Norge, som er så avhengig av de markedene vi her snakker om, skal vente til det er absolutt nødvendig å gå med - å gå nølende med. Norge har et godt renommé når det gjelder hele GATT-avtalen, der vi har vært med helt fra starten. Den holdningen som Senterpartiet her legger for dagen, deler ikke Regjeringen.

Unn Aarrestad (Sp): Igjen takk for svaret. Det var greitt, men det er ein del område der eg ikkje er samd.

Dersom ein avtale skal ha ei meining, må alle setja den i verk samtidig. Er det no rydda opp i EU-landa når det gjeld dette? Det kan alltid vera føremoner og ulemper for dei ulike landa. Det må av den grunn vera parallellitet i inngåing av avtalen, og den må ta til å gjelda i alle land samtidig. All fornuft tilseier dette.

Regjeringa har ofte vore skulda for å driva EU-tilpassing når dette måtte høva. Men her er det omvendt, og her kunne det tent norske interesser. Igjen er Noreg snillaste guten i klassen. Me skuslar bort moglegheita for å vera med i konkurransen. I min barndom var det noko ein kalla å vera dumsnill, og dette må iallfall vera oppimot grensa for det.

Så til spørsmålet: Kva vil statsråden no gjera med dette for at norsk næringsliv ikkje skal verta påført konkurranseulempe?

Statsråd Grete Knudsen: Jeg noterer meg at representanten Aarrestad ikke har hørt svaret, som var klart, at EU har gått utover det som var nødvendig ifølge WTO-reglene. Her er det heller ikke snakk om en EU-tilpasning, det er snakk om en Verdens Handelsorganisasjon-tilpasning, og det har faktisk Senterpartiet i denne sal gått inn for. Jeg gjentar - som jeg synes er sørgelig - at hver eneste gang det dreier seg om et internasjonalt regelverk og internasjonale organisasjoner, er Senterpartiets holdning « helst ikke » og « så sent som mulig ».