Morten Lund (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

Ifølge Aftenposten 17. februar 1996 har lederen i Rattsø-utvalget brukt betegnelsen « leiemordere » om forskningsinstitusjoner som har påtatt seg oppdrag fra kommuner som er kritiske til utvalgets arbeid og forslag.

Mener også statsråden at forskningsinstitusjoner mister sin faglige troverdighet når de påtar seg oppdrag som kan føre til kritiske kommentarer til en offentlig utredning?

Statsråd Gunnar Berge: Jeg ser positivt på at forskningsinstitusjoner påtar seg oppdrag som fører til kritiske kommentarer til en offentlig utredning. Den politiske debatten vil være tjent med ulike faglige innspill som belyser aktuelle tema.

Forskningsmiljøer vil imidlertid kunne få et troverdighetsproblem dersom deres analyser er ensidig påvirket av hvem som er oppdragsgiver. Dette gjelder også i debatten om inntektssystemet, som må behandles som et samlet og helhetlig fordelingssystem. Fokusering på enkelte og mindre deler av kommunal tjenesteproduksjon eller spesielt utvalgte forklaringsvariabler vil kunne skape ubalanse i fordelingskriteriene. Et rettferdig inntektssystem krever at alle deler av kommunale tjenester i alle deler av landet behandles på en likeverdig måte i de faglige analysene.

Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret, som jeg synes bare delvis var positivt. Jeg mener bestemt at de forskerne det her er snakk om, har vært seg sitt ansvar bevisst ved å være balansert.

En fri og uavhengig samfunnsforskning innebærer at forskningsresultater og konklusjoner er åpent tilgjengelig for kritisk drøfting. Forskningsresultater som på ulike vis unndras en slik kritikk, bidrar til å svekke tilliten til denne type forskning. Professor Rattsøs utspill kan oppfattes som forsøk på å hindre en oppklarende debatt med deltakelse fra forskerkolleger.

Stortinget har behov for et grundig forarbeid for endringene i inntektssystemet, et grunnlag som alle må kunne ha tillit til. Jeg synes det er betryggende at kommuner og fylkeskommuner prøver å være grundige og kritiske og da hjelpe Stortinget i sin behandling. At de da må ty til forskerkompetanse, synes jeg ikke er rart med den korte tiden de har til disposisjon, så komplisert som dette er, og også med tanke på å bli trodd når det gjelder konklusjonene.

Spørsmålet mitt er da: Synes statsråden det er positivt at kommuner og forskere bruker denne anledningen til å bygge opp felles kompetanse på dette store og viktige området innenfor samfunnspolitikken?

Statsråd Gunnar Berge: På det siste og konkrete spørsmålet kan jeg svare et ubetinget ja. Jeg synes det er positivt at forskere og forskningsinstitusjoner bidrar til å bygge opp kompetanse på dette feltet. Derfor sa jeg også i mitt første svar at jeg ser positivt på at forskningsinstitusjoner påtar seg oppdrag som fører til kritiske kommentarer til offentlige utredninger. Men min uttalelse var først og fremst en prinsipiell uttalelse. Jeg har ingen forutsetninger, her og nå i hvert fall, til å uttale meg konkret om de forskningsprosjekter som er gjennomført i tilknytning til Rattsø-utvalget. Men det kommer vi tilbake til.

For øvrig er det slik at Rattsø-utvalget har iallfall ingen mulighet til å unndra seg kritisk granskning og kritikk. Utvalgets utredning kommer i høy grad til å bli gjort til gjenstand for granskning og kritikk, ikke minst av departementet i første omgang, som skal lage en sak til Stortinget på grunnlag av utredningen, og i neste omgang under Stortingets behandling.

Morten Lund (Sp): Jeg takker på nytt for svaret. Jeg mener bestemt at lederen av Rattsø-utvalget har prøvd å unndra seg kritikk ved å uttrykke seg som han har gjort.

Rattsø-utvalget fortsetter sitt arbeid med svært viktige spørsmål. Lederen har kalt flere forskningsinstitusjoner for « leiemordere » og gjentatt dette uttrykket flere ganger. Dette uttrykket er meget nedsettende i forhold til NordTrøndelagsforskning, Vestlandsforskning, Norsk institutt for by- og regionforskning og sikkert andre som har tatt på seg tilsvarende oppdrag. Jeg mener det er meget ubegrunnet og ødeleggende for dem det rammer. Minst like nedsettende er dette uttrykket i forhold til dem som har gitt oppdraget, og de representerer en stor del av Kommune-Norge.

Med tanke på den videre debatt om dette utvalgets forslag, ville det vært bra med en ny leder i dette utvalget eller at vedkommende beklaget de uttalelsene om forskerkolleger og deres oppdragsgivere som er gjengitt i Aftenposten, og som jeg her har sitert fra. Vil statsråden foreta seg noe konkret for å forsikre disse forskningsinstitusjonene om at de på fritt grunnlag fortsatt skal kunne arbeide med de spørsmålene som innstillingen fra Rattsø-utvalget, del 1 og del 2, omfatter?

Statsråd Gunnar Berge: Jeg mener at det er en helt feilaktig fremstilling når det hevdes at lederen av Rattsø-utvalget, professor Jørn Rattsø, har forsøkt å unndra seg eller unndra utredningen som han har vært leder for, kritikk. Den er i aller høyeste grad gjort til gjenstand for kritikk og kritiske analyser og innspill. Som jeg har sagt allerede, er det velkomment, og vi kommer selvfølgelig også til å bruke disse vurderingene som en del av vårt underlagsmateriale før saken legges fram for Stortinget.

Til spørsmålet om det er aktuelt å bytte ut Jørn Rattsø som leder av utvalget, kan jeg si at det ikke er aktuelt. Når det gjelder spørsmålet om å ta kontakt med forskningsinstitusjonene, har jeg som statsråd overhodet ikke gitt noen karakteristikk, og jeg tror ikke de er avhengig av et spesielt innspill fra meg som statsråd eller fra andre for å kunne fortsette sitt arbeid, og sitt kritiske arbeid - det tror jeg de vil kunne føle seg helt fri til å gjøre uavhengig av et slikt initiativ.