Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg vil få stille justisministeren følgende spørsmål:

Schengen-avtalen er pr. i dag en mellomstatlig avtale. Norge må, ved en tilknytning til denne avtalen, derfor gis en vetorett i forhold til vedtak fattet i Schengens besluttende organ.

Mener statsråden det vil være politisk mulig for ikke-EU-landet Norge å benytte seg av denne vetoretten i saker som av de resterende Schengen-landa blir sett på som viktige for samarbeidets videre utvikling?

Statsråd Grete Faremo: Gjennom en bred samarbeidsavtale med Schengen-landene skal vi sikre opprettholdelse av reisefrihetsordningene i Norden, samtidig som vi blir en del av et større reisefrihetsområde som omfatter de nåværende Schengen-land. Vi ønsker selvsagt også å delta i de ordninger som skal kompensere for åpne indre grenser, nemlig yttergrensekontroll, politisamarbeid osv. Alle land har en betydelig gjensidig interesse av at samarbeidet fungerer godt, utvikler seg effektivt og med størst mulig grad av forutsigbarhet.

I min redegjørelse for Stortinget den 8. november i fjor framholdt jeg at en samarbeidsavtale med Schengen-landene må inkludere institusjonelle ordninger som gir oss en innflytelse som står i forhold til de forpliktelser vi påtar oss. Norge og Island må derfor knyttes så tett som mulig til beslutningsprosessene på alle nivåer i Schengen. Dette legges fra vår side til grunn i de forhandlinger som nå pågår om en samarbeidsavtale.

I et mellomstatlig samarbeid vil ulike standpunkt drøftes og avveies fram mot den endelige beslutningstakingen. Dette vil også bli gjort i samarbeidet mellom Schengen-landene og Norge og Island. I forhandlingene legger vi til grunn at Norge og Island skal delta i samtlige Schengen-organer.

Det er all grunn til å tro at Norge og de øvrige nordiske landene vil ha sammenfallende interesser i de aller fleste saker som tas opp innen Schengen-samarbeidet. Våre erfaringer med det mellomstatlige samarbeidet under den nordiske passunion - som langt på veg dekker de samme spørsmål som Schengen-samarbeidet - viser at dette er saksområder hvor de nordiske land har felles interesser og etterstreber samlende løsninger.

Jeg vil tilføye at et utfall av beslutningstakingen innen Schengen der Norge blir stående alene mot Danmark, Sverige og Finland, i realiteten også ville innebære et brudd i det 40-årige nordiske samarbeidet. Et slikt resultat vil dessuten medføre et alvorlig tilbakeslag for Schengen-samarbeidet som sådant.

Etter min vurdering er det lite sannsynlig at det vil oppstå en situasjon der samtlige Schengen-land, inklusive de tre nordiske EU-land, ønsker å treffe en beslutning som er i strid med norske interesser. En samarbeidsavtale mellom Norge og Island og Schengen-landene må selvsagt likevel inneholde regler for det tilfellet som representanten Terje Riis-Johansen tar opp.

Norge og Island vil formelt ikke kunne nedlegge veto mot beslutninger som tas av og som skal gjelde mellom Schengen-landene selv. Men Norge og Island vil ha full frihet til selv å velge hvilke beslutninger blant disse som skal gjøres gjeldende innenfor samarbeidsavtalen. Prosedyrene for dette er blant de spørsmål det nå forhandles om.

Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg takker for et interessant svar, som i og for seg åpner for en del nye diskusjoner, ikke minst med utgangspunkt i at justisministeren ser det som lite sannsynlig at det vil inntreffe situasjoner hvor Norge har interesse av å bruke en vetorett i forhold til Schengen-samarbeidet.

Nå har jeg lyst til å nevne at avisa The Irish Times for ei uke siden, den 22. februar, meldte at EU-kommisjonen i sin rapport i forkant av IGC, som begynner om en drøy måned i Torino, foreslår full integrasjon av Schengen-traktaten i EU. EU-kommisjonen foreslår altså dette. Dette er bare ett av mange uttrykk for sannsynligheten av og ønsket om at Schengen skal bli en fullverdig del av EU.

Hvis en ser dette i forhold til f.eks. Regjeringas hovedargument for norsk Schengen-tilknytning - og det er altså forholdet til den nordiske passunionen - kan en begynne å se litt på hva dette faktisk vil føre til. For det første - altså det som justisministeren akkurat var inne på - er det lite sannsynlig at vetoretten kommer til å bli brukt. Og så forholdet til passfriheten: Hva vil skje med passfriheten hvis dette skjer, og Norge ikke legger ned veto?

Statsråd Grete Faremo: Det var egentlig vanskelig å skjønne at det lå et tilleggsspørsmål i det representanten Riis-Johansen nå sa, men det kan likevel være grunn til å understreke at den frihet som samarbeidsavtalen vil gi Norge, også betyr ansvar, ansvar for hele tiden selv å måtte vurdere hva som er best for Norge. Det er et ansvar vi har tatt gjennom mange år i det nordiske samarbeidet, og jeg har også forstått representanten Riis-Johansen dithen at for ham er det viktig å videreføre nettopp dette nordiske samarbeidet.

Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg er overrasket hvis dette var vanskelig å forstå. Saken er at EU-kommisjonen ifølge avisa The Irish Times mener at Schengen-samarbeidet skal trekkes inn i det ordinære EU-samarbeidet. Samtidig har statsråden og andre her i stortingssalen sagt at § 93 er uaktuell, at Schengen-samarbeidet er helt uproblematisk i forhold til den paragrafen. Så sier statsråden her at det er lite sannsynlig at den norske vetoretten kommer til å bli brukt, og samtidig sier altså statsråden at hovedargumentet for en norsk avtale med Schengen-landene er forholdet til passfriheten. Hvis hun ikke ser det komplekse i dette, at vi kan få en situasjon hvor Norge blir tvunget enten til å bli med inn i et overnasjonalt Schengen, eller trekke seg ut, og at passfriheten mellom de nordiske landene faktisk står i fare, hvis ikke hun ser den sammenhengen, så må jeg si at jeg begynner å bli bekymret for hva som foregår i forhandlingene.

Statsråd Grete Faremo: Jeg har tidligere redegjort for de mange hypoteser og til dels urealistiske hypoteser som må slå til for at et Schengen-samarbeid skal inngå som en del av det ordinære EU-samarbeidet om justis- og politispørsmål. Ikke minst innebærer det at alle må være enige. Søyle 3 i EU-samarbeidet er jo slik sett basert på mellomstatlig samarbeid, og det betyr at et land bl.a., som England, vil ha vetorett i dette spørsmålet. For Norge vil det jo selvsagt hele tiden være viktig å vurdere hva vi er best tjent med. Vi ser oss på dette tidspunktet best tjent med å forhandle fram en samarbeidsavtale med Schengen, for så å se om dette er noe som tjener norske interesser. Vi vil på samme måte ha den friheten om dette hypotetiske spørsmålet Riis-Johansen reiser, slår til.