Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

Gjennom media er en blitt kjent med at politiets satsing på bruk av informasjonsteknologi under OL ikke har muliggjort en forventet gjenbruk. Systemene viser seg å være for avanserte for norske forhold.

Mener justisministeren at dette er i overensstemmelse med Stortingets pålegg om god styring når det gjelder departementets IT-strategi?

Statsråd Grete Faremo: OL på Lillehammer har vært den største sikkerhets- og ordensmessige oppgaven for norsk politi så langt. En forutsetning for at Norge fikk gjennomføre OL, var at den norske regjering garanterte for sikkerheten under arrangementet. Dette medførte behov for både operative og administrative edb-løsninger som gav den nødvendige oversikt og planer for alle tenkelige situasjoner som kunne oppstå, samt mulighet for effektiv disponering av ressurser. OL stilte altså store krav til moderne og avansert teknologi og systemløsninger, slik at vi kunne avvikle OL på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte uten å svekke politiberedskapen i resten av landet. Jeg vil i denne forbindelse nevne at den samlede innsats fra politiet under OL var ca 2 200 tjenestemenn. Til sammenlikning benyttet fransk politi under OL i Albertville ca 4 500 personer.

De samlede utgifter til IT-satsingen til OL beløp seg til om lag 150 mill. kr, fordelt over tre budsjettår - 1992, 1993 og 1994. En stor del av dette var investeringer til utstyr som nå er i full etterbruk i politiet.

Beslutningene om edb-satsingen før OL har vært presentert for Stortinget gjennom de årlige budsjettproposisjoner. Stortinget har også vært kjent med at systemene til OL måtte justeres og tilpasses før de kunne benyttes i politiets ordinære bruk.

Det politioperative OL-systemet ble satt i prøvedrift i Oslo i 1994 og benyttes nå døgnkontinuerlig til avvikling av alle oppdrag ved operasjonssentralen. Systemet ble også benyttet i forbindelse med sikkerhetsopplegget og politiets innsats under fredsprisutdelingen. Jeg har fått opplyst fra politimesteren i Oslo at systemet er meget vellykket.

Systemet ble satt i prøvedrift i Nord-Jarlsberg politidistrikt i mai 1995, og er nå under utbygging til å omfatte hele distriktet med tilhørende lensmannskontorer. Prøvedriften ved Nord-Jarlsberg viser at de systemer som er utviklet i forbindelse med OL, ikke har vært for avanserte for norske forhold. Videre nevnes at Trondheim politidistrikt nettopp har brukt systemet under avvikling av prøve-VM på ski, med et vellykket resultat.

Jeg forstår at mange i etaten er utålmodig etter å ta del i etterbruken fra OL. Prøvedriftingen av OL-systemene har likevel vært nødvendig for å sikre en forsvarlig etterbruk. Det er normalt med prøvedrift for å klargjøre edb-systemer for utplassering på bred basis.

I budsjettinnstillingen for 1995 understreket justiskomiteen behovet for å prioritere enkle løsninger og modernisering av edb-infrastruktur i politi- og lensmannsetaten, og at de mer avanserte systemene måtte vente. IT-planen for politiet er justert i samsvar med dette. Dette ble meddelt Stortinget i forbindelse med Regjeringens budsjettproposisjon for 1996.

Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.

Det har kostet politietaten 40-50 mill. kr å utvikle det politioperative systemet. Systemet var skreddersydd for OL, og det var en forutsetning at systemet skulle brukes etter OL. Men etterbruken ble ikke gitt høy prioritet. Tilpasningen til vanlig politiarbeid har på ingen måte gått som forventet. Noen har brukt uttrykket « skandale », og den rosenrøde fremstilling som statsråden gav av bruken ved Oslo politikammer, tror jeg er en sannhet med modifikasjoner. For Oslo politikammer fikk tilgang til deler av PO-systemet, men de fikk ikke bruke kartmodulen som gir politiet et bedre beslutningsgrunnlag under avvikling av oppdragene, og det har skapt stor frustrasjon i politiet. Jeg kunne også nevne flere eksempler.

I Stortinget har man vært svært opptatt av Justisdepartementets IT-strategi, og vi har i justiskomiteen gitt uttrykk for nødvendigheten av god styring etter oversiktlige og konkrete planer. (Presidenten klubber.) Vi føler i dag at de forutsetninger vi ble forespeilet når det gjelder etterbruken av dette avanserte PO-systemet, ikke er innfridd. (Presidenten klubber igjen.) Mitt spørsmål til statsråden blir: Føler statsråden ansvar for den mangelfulle etterbrukplanleggingen når vi nå ser hvordan forholdene avdekkes?

Presidenten: Presidenten minner igjen om taletiden.

Statsråd Grete Faremo: Representanten Nymo refererte til et beløp på 40-50 mill. kr som jeg ikke umiddelbart fikk med meg beregningsgrunnlaget for. Det er brukt om lag 150 mill. kr over tre budsjettår til formål som jeg gjorde nærmere rede for i svaret.

Jeg kan godt skjønne den utålmodighet som gjør seg gjeldende i etaten rundt etterbruken, nettopp fordi at de forsøk vi har hatt, viser at systemene virker og kan tilføre norsk politi- og lensmannsetat mye positivt. Oslo politikammer har så vidt jeg kjenner til, nå tatt i bruk ca 10 av totalt 14 moduler i det såkalte PO-systemet. Når vi har revidert planen for IT i politi- og lensmannsetaten i tråd med justiskomiteens ønske, er det en konsekvens av dette at PO-systemet har måttet vente noe - dessverre, ville noen mene.

Tor Nymo (Sp): Statsrådens redegjørelse fjerner på ingen måte oppfatningen om at manglende planlegging av etterbruken synliggjør at PO-systemet er for råflott for en etat som i hovedsak består av små politidistrikt og lensmannskontorer. Konsekvensene er at politi- og lensmannsetaten ennå må vente lenge på et politirelatert dataverktøy som kan brukes i deres hverdag og gi etaten optimale muligheter i kriminalbekjempelsen.

I går ble vi kjent med at Riksrevisjonen kom med sterk kritikk av politiets datatjeneste allerede før OL, der kritikken gikk på bruken av private konsulentfirmaer. Og vi vet at vi snakker om svært mange millioner kroner. Bare full åpenhet rundt departementets IT-satsing kan gi oss innsikt i om planlegging, drift og bruken av ressursene har vært forsvarlig. Det er derfor viktig og nødvendig at statsråden også offentliggjør de antegnelser og rapporter som holdes tilbake, selv om de måtte være kritiske til departementets behandling av saken. Bare full åpenhet skaper tillit.

Statsråd Grete Faremo: I går hadde jeg gleden av å møte våre landsdelspolitimestre, som også er med i styringsgruppen for IT-utviklingen i norsk politi- og lensmannsetat, og kunne med glede konstatere den tilfredshet med utviklingen av systemet så langt som kom til uttrykk i dette møtet.

Jeg står også her med rapporten om bruk av PO i Trondheim politidistrikt ved gjennomføringen av prøve-VM, og kan på samme måte registrere med glede at PO-systemet gav erfaringer som er « entydig positive ». Så er det en selvfølge at Riksrevisjonen, selvsagt på samme måte som ved andre investeringer i staten, (presidenten klubber) skal kontrollere også de som foretas av Justisdepartementet i tilknytning til IT i politi- og lensmannsetaten. (Presidenten klubber igjen.)

Presidenten: Presidenten vil minne om at det gjenstår 14 spørsmål på dagens kart. Det innebærer ca to timers behandling. Presidenten ber om at både de som spør, og de som svarer, holder seg innenfor de tidsrammer de har til disposisjon.