Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille finansministeren følgende spørsmål:

De 15 største finans- og industriselskapene på Oslo Børs øker utbetalingene til aksjonærene med 27 % for 1995. Dette kommer på toppen av kraftige økninger i utbetalt utbytte hvert år de siste årene. På tross av dette reduserer de største selskapene antall sysselsatte.

Hva mener Regjeringen om denne utviklingen, og vil den vurdere å gjeninnføre beskatning på utbetalt aksjeutbytte?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Vi står framfor et viktig inntektsoppgjør. Det er viktig at solidaritetslinjen blir ført videre, slik at vi fortsatt kan få høyere sysselsetting og lavere ledighet. Dette stiller også krav til hva eierne tar ut i utbytte. Når bedriftene går godt, må eierne sikres en rimelig avkastning på sine investeringer. Dette er viktig både for å sikre et stabilt og langsiktig eierskap, på samme måten som dette også kan være med på å bygge opp under et sterkere nasjonalt eierskap i bedriftene våre. Det er likevel etter mitt syn avgjørende viktig at overskuddene i størst mulig utstrekning nyttes til å styrke bedriftene og til investeringer for å trygge nåværende og bygge ut nye arbeidsplasser.

Jeg vil også gjøre oppmerksom på følgende når det gjelder utbytteutbetaling fra bedriftene:

En betydelig andel av aksjekapitalen i børsselskapene eies av andre bedrifter. Av de samlede aksjeutbyttene fra private selskaper registrert i Verdipapirsentralen, utenom bank og forsikring, gikk i årene 1991-1995 hele 35-45 % av dette utbyttet til andre bedrifter. Av de samlede utbyttebetalingene fra private foretak utenom bank og forsikring mottok privatpersoner mellom 15 og 22 % i perioden 1991-1995. Resten av utbyttet gikk i hovedsak til offentlig sektor og til utlandet. Utbyttet til staten bidrar til å finansiere velferdsordninger og andre statlige utgifter.

Utbetalinger av aksjeutbytte kan ikke ses uavhengig av tilgangen på ny kapital. I perioden 1991-1995 mottok de VPS-registrerte selskapene om lag 3 1/2 ganger mer kapital gjennom aksjeemisjoner enn de betalte ut i utbytter. I årene 1991-1995 utgjorde aksjeutbyttene i gjennomsnitt knapt 1,5 % av verdien av aksjene i de VPS-registrerte selskapene. Når lønnsomheten i næringslivet tar seg opp, vil avkastningen øke, både for å gi en tilfredsstillende avkastning i utbetalingsåret og for å kompensere for lav avkastning i tidligere år. Det er derfor viktig etter mitt syn å se avkastningen og størrelsen på utbyttet over flere år for å få et mer dekkende bilde.

Før skattereformen var det slik at selskapene fikk skattemessig fradrag for aksjeutbytter. Fordi fradragssatsen var høyere enn skattesatsen for mottaker, stimulerte det tidligere skattesystemet til utbytteutdeling. Det er slutt på det nå. Nå blir skatten den samme enten overskuddet deles ut eller beholdes i selskapet. Jeg vil også vise til at Stortinget for drøyt et år siden vedtok en bestemmelse om såkalt korreksjonsskatt, slik at det nå er umulig å ta ut utbytter som ikke fullt ut er skattlagt i selskapet. Denne skattemessige nøytraliteten er viktig. I selskaper som har store overskudd, men begrenset med lønnsomme investeringsprosjekter, kan eierne kanalisere kapital til bedrifter med mer lønnsomme investeringsmuligheter og kapitalbehov uten skattemessige følger. Dette bidrar til å sikre arbeidsplassene.

Skulle vi innført en ekstra skatt på utbytter, ville det bli dyrere for bedriftene å finansiere investeringene sine ved å utvide aksjekapitalen. Det ville svekke næringslivets soliditet og viljen til å investere i ny virksomhet. Så lenge det skjer en reell beskatning av overskuddet i selskapene som er på linje med den inntektsbeskatningen som er av annen kapital, vil jeg ikke foreslå endringer i utbyttebeskatningen. Jeg vil likevel peke på at jo mer av overskuddene som beholdes i eller pløyes tilbake til bedriftene, jo bedre vil vi sikre grunnlaget for sysselsetting og velferd framover. Jeg følger derfor fortsatt nøye med i utviklingen når det gjelder utbytteutbetalinger.

Kristin Halvorsen (SV) Jeg har et slags årsabonnement på å stille dette spørsmålet til finansministeren. Jeg gjorde det i fjor omtrent på samme tiden og fikk omtrent det samme svaret fra finansministeren. Men den gangen svarte finansministeren også noe annet. Han sa at det var et viktig poeng i Sysselsettingsutvalget at den moderasjon som lønnstakerne viser, selvsagt også må gjelde utbytte. Kall det gjerne eierlønninger eller lederlønninger, sa finansministeren. Det er et ganske godt uttrykk. Det som er problemet nå, er at finansministeren taler med to tunger. På den ene siden svarer han at han synes det systemet vi har i dag, med så store utbytteutbetalinger som de store bedriftene gjennomfører, er rimelig fornuftig. Samtidig holder han pekefingeren opp og krever moderasjon fra eierne for å redde det kommende lønnsoppgjøret, som blir meget viktig og meget spennende. Det som jo er situasjonen, hvis man ser noen år tilbake, er at fra 1988 til i dag har eierne fordoblet sine inntekter, mens lønnstakerne har fått ca 20 % (Presidenten klubber.) Er det ikke sånn at det her ikke nytter bare med hevet pekefinger og gode ønsker, men at det faktisk må politisk handling til?

Presidenten:Presidenten minner igjen om taletiden.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Det at vi har den årlige runden - kall det gjerne det - om dette spørsmålet, kan også tolkes som et eksempel på at det går bra i norsk næringsliv, og at det på mange områder totalt sett faktisk skjer en gledelig utvikling i og med at sysselsettingen øker betydelig. Det gledelige bl.a. i 1995 var jo at størstedelen av sysselsettingsveksten nettopp kom i den private delen av næringslivet. Det jeg syns er et viktig poeng her, og som jeg har vist til, er at det for så vidt kun er en liten del av utbyttet som går til private eiere. Mye av det utbyttet som deles ut i bedriftene våre, nyttes nettopp til investeringer i andre bedrifter, og er på den måten med på å trygge sysselsettingen. Men jeg vil gjenta - og dette har jeg sagt og gjentatt ved ulike anledninger der jeg treffer representanter for næringslivet - at en viktig forutsetning for solidaritetsalternativet, der de ansatte tok ut mindre lønn enn det de ellers kunne gjort, var at de midler som da ble igjen, bl.a. nyttes til investeringer for å sikre nåværende og skape nye arbeidsplasser.

Kristin Halvorsen (SV): Oslo Samorg har vedtatt følgende hovedparole som skal vaie over Youngstorget 1. mai: Vi krever arbeid til alle. Overskuddet må gi arbeidsplasser, ikke profitt. Og det er Yngve Hågensen som skal være hovedtaler.

Problemet med Arbeiderpartiets politikk er jo at det er ingenting som kan sikre at det overskuddet bedriftene nå har, faktisk går til arbeidsplasser. I tillegg til de store utbyttene som utbetales, er det nå sånn at mange bedrifter omgjør fond til aksjekapital, skriver ned aksjekapitalen og så utdeler dette også. Det er ikke sånn at bedriftene bruker den veksten som er, til å sikre soliditet, til å sikre mulighet for omstilling, til å sikre mulighet til etterutdanning for de ansatte. Tvert imot er dette midler som flyttes ut av den enkelte bedriften, og de fleste av dem flyttes i dag utenlands. Da må det vel kunne være rimelig å fastslå at det svaret som jeg har fått fra finansministeren her i dag, er av en sånn art at det ikke kunne vært omgjort til en appell på Youngstorget, og at finansministeren faktisk ikke kunne vært hovedtaler på Youngstorget i år.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Nå skal ikke jeg blande meg opp i talerrekkefølgen eller hvem som skal holde innlegg på Youngstorget 1. mai. Jeg er blitt utkommandert til Troms fylke i den anledning. Men det som er viktig, og som jeg tror ingen kan underslå, er at nettopp den politikken som nå føres, har gitt en veldig sterk vekst i sysselsettingen, og det er noe av hovedpoenget i denne sammenhengen. Solidaritetsalternativet har virket, men jeg gjør oppmerksom på at det selvsagt også krever at eierne og arbeidsgiversiden har med seg de fine strengene som gjelder i fordelingspolitikken, og det som lå som en viktig premiss i solidaritetsalternativet. Det er faktisk også slik at dersom en skal få dette til, krever det at en viser vilje til investeringer, eksempelvis i nye arbeidsplasser. Og for å ta en av de aller største bedriftene i Norge, Norsk Hydro, så framgår det bl.a. av det siste konsernbladet fra bedriften at de faktisk har investeringsplaner for kommende år som overstiger det overskuddet Norsk Hydro kunne framvise for 1995. Så det er faktisk slik at overskuddene i stor grad brukes til investeringer i nye arbeidsplasser og til å trygge eksisterende.