Thorhild Widvey (H): Jeg har følgende spørsmål til helseministeren:

I Aftenposten 11. februar 1996 uttaler helseministeren at han nå aner konturene av sin helsepolitikk.

Vil denne politikken innebære større valgfrihet for pasientene, f.eks. ved at pasientene skal ha rett til å velge sykehus på tvers av alle fylkesgrenser, slik Høyre foreslo ved behandlingen av helsemeldingen?

Statsråd Gudmund Hernes: Regjeringen foreslo i helsemeldingen at pasientene skal få en lovfestet rett til valg av sykehus. Denne retten ble foreslått begrenset til å gjelde innenfor regionen. I enkelte helseregioner ble det foreslått åpnet for valgfrihet til nabofylker utenfor regionen dersom geografisk nærhet og andre relevante forhold tilsier det. Den geografiske begrensningen støtter opp om regionaliseringsprinsippet og opprettholdelse av et desentralisert sykehustilbud.

Av helsemeldingen fremgår det videre at erfaringene med den foreslåtte ordningen vil bli vurdert, og at Regjeringen vil komme tilbake til en eventuell utvidelse av valgfriheten til å omfatte hele landet ved en senere anledning.

Høyre og Fremskrittspartiet fremmet ved sosialkomiteens behandling av helsemeldingen følgende forslag:

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at retten til å velge sykehus skal være nasjonal slik at Norge blir ett helserike.

Forslaget fikk ikke flertall ved komitébehandlingen.

Selv om helseministeren er ny, står Regjeringens forslag fra helsemeldingen fast. Det er kanskje også grunn til å minne om at også Stortingets sammensetning er den samme, og at ingen ting tyder på at Høyre nå vil vinne frem med sitt forslag.

Thorhild Widvey (H): Jeg er skuffet over statsrådens svar. Hensikten med Høyres forslag er selvsagt å gi pasientene større rettigheter og større valgfrihet. Men vi får bare ta til etterretning at helseministeren ikke er positiv til denne valgfriheten, og vi må beklage det på pasientenes vegne.

Jeg har et tilleggsspørsmål til statsråden, og det er mer på et generelt grunnlag. Er statsråden enig i at det er en god idé å gi pasientene valgfrihet? I tilfelle statsråden mener det er en god idé, vil da statsråden komme med forslag til andre måter å øke valgfriheten til pasientene på?

Statsråd Gudmund Hernes: Økonomene har et uttrykk som kalles eksternaliteter. Med det mener økonomene at de valg man treffer i egen interesse, kan slå over på andres uten at disse andre umiddelbart kan påvirke den førstes valg av handling. - Jeg håper det var enkelt.

Det ser man ofte i helsesektoren. Hvis man lager et system som innebærer fullstendig frie valg for den enkelte, kan det ha overslag for andre pasienters muligheter og rettigheter. Det er den generelle anførsel man kan gjøre til full frihet. Jeg tror at valgfrihet kan være en god idé, og det var også grunnen til at man i helsemeldingen foreslo at denne retten skulle utvides. Men samtidig ble det lagt noen føringer ved at det først og fremst var knyttet til regioner der det ikke var sterke grunner for noe annet. Så har vi sagt at vi skal se hvordan dette systemet virker. Så vidt jeg har skjønt, er det slik at de aller fleste ikke bare velger sykehus og behandling innen egen region, men også ved sitt aller nærmeste sykehus. I noen tilfeller har det også bidratt til å begrense reduksjonen av ventelisten.

Thorhild Widvey (H): Det var da positivt at statsråden synes det er en god idé at pasientene skal ha valgfrihet. Men da er det litt underlig at statsråden ikke vil gi pasientene mulighet til å velge sykehus fritt på tvers av fylkesgrensene, spesielt på bakgrunn av den siste delen av statsrådens svar, hvor han påpeker at det faktisk ikke er så veldig mange pasienter som vil benytte seg av den type valgmulighet. Da må man stille spørsmålet: Hva er da problemet? Hva er så problemet forbundet med å gi en slik valgmulighet i hvert fall for de pasientene som har lyst og mulighet til å ta imot et tilbud i et annet fylke? Er det slik som jeg har forstått det, at hovedpoenget må være at pasientene blir kvitt sine sykdommer og får et tilbud raskest mulig når de har behov for behandling, og slipper å stå i kø, må det jo være et poeng, og spesielt når det viser seg at det ikke er så veldig mange som ønsker å ta imot et sykehustilbud utover sin egen fylkesgrense. Så mitt spørsmål er: Hva er da problemet?

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg sa ikke noe særlig annet i mitt andre innlegg enn i mitt første. Hovedpoengene når det gjelder hvilke problemer som kan oppstå, er for det første de overslagene én pasientgruppes valg får for tilbudene for andre pasientgrupper. Det er noe vi må se på. Det andre er problemene i forbindelse med en stykkprisfinansiering. Jeg nevnte noen av disse problemene i forbindelse med det siste svaret til Jan Petersen.

Nå er det ikke alltid slik at de gode ideer er ideer som lar seg gjennomføre. Det er - i den grad vi skal sitere engelskmenn i denne salen i dag - en annen som har sagt at « everybody has a pet idea that doesn't work ». Noen av disse ideene er også slik at man ville ha store problemer med å gjennomføre dem i praksis. Men også på dette feltet ser vi hva virkningene av de nye ordningene er, og hvis de er entydig gode, kommer vi tilbake med en mulig utvidelse. Men først må vi se hvordan det virker og hvilke heftelser som knytter seg til de ordninger vi har innført.