Annelise Høegh (H): Jeg skal så få stille følgende spørsmål til helseministeren:

Helseministeren er blitt lansert som en « reformkost » som vil stoppe den store avgangen av leger fra offentlige sykehus og få en mer rasjonell sykehusstruktur.

Betyr dette at statsråden vil oppfordre sykehusene til å la helsepersonell benytte lokaler og utstyr til privat virksomhet på fritiden, og gå inn for en nasjonal sykehusplan, slik Høyre foreslo under behandlingen av helsemeldingen?

Statsråd Gudmund Hernes: Å sikre et likeverdig helsetilbud uansett hvor pasientene bor i landet og hvilken sosial situasjon de er i, er et hovedmål for Arbeiderpartiets helsepolitikk. Dette forutsetter et tilstrekkelig antall fagpersonale innen de ulike helsetjenestene. En rekke legespesialiststillinger er ubesatt i sykehusene, og dette kan sette det likeverdige helsetilbudet i fare.

Jeg vurderer derfor en rekke tiltak for å sikre at helsepersonalets kapasitet og sykehusenes utstyr blir utnyttet best mulig. Å la personalet utnytte lokaler og utstyr til privat virksomhet i fritiden, og fordelene og ulempene ved det, er ett av alternativene som blir vurdert, inklusiv å la leger bruke offentlige lokaler og utstyr til privat praksis.

Det foregår også noen forsøk både i Rogaland og Kongsberg som jeg vil se nærmere på i den forbindelse.

I oppfølgingen av helsemeldingen er nå det såkalte Hellandsvik-utvalget i arbeid for å se på ulike styringsformer for sykehusene. Innstillingen vil foreligge i midten av mars, og vil deretter bli sendt ut på høring.

De regionale helseplanene som var omtalt i helsemeldingen, er under ferdigstillelse.

Med utgangspunkt i forslag fremkommet i disse arbeidene vil jeg komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for å oppnå en bedre arbeidsdeling mellom sykehusene og når det gjelder styring av sykehusene.

Annelise Høegh (H): Vi er blitt vant til å være fornøyd med lite, så jeg vil takke for dette svaret og si at det iallfall var noe mer oppmuntrende enn de forrige.

Jeg synes det er interessant å se tilbake på hvordan statsråden er blitt omtalt. Og Dagbladet skrev i sin leder den 23. desember i fjor:

Når Gudmund Hernes tar over som helseminister, betyr det at statsminister Gro Harlem Brundtland ser behovet for reformer innen denne viktige og ressurskrevende sektoren. Det kan trenges.

Men ved behandlingen av helsemeldingen i fjor avviste Arbeiderpartiet, anført av Thorbjørn Jagland og Werner Christie, grunnleggende reformer som ble foreslått. Er det da slik at statsministeren og den nye helseministeren ser annerledes på behovet for reformer i helsesektoren enn det Thorbjørn Jagland og Werner Christie gjorde? Og kan vi med utgangspunkt i det relativt positive svar som ble gitt, forvente en ny helsemelding fra den nye statsråden, slik at vi kan ta fatt i problemene på nytt og kanskje gi dem en bedre løsning enn til i dag?

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg tror ikke det er noen uenighet i Arbeiderpartiet om behovet for reformer for helsesektoren. Jeg tror også at det må legges til at det at det trengs reformer i helsesektoren, ikke er identisk med at de reformer som trengs, er de reformer som Høyre har foreslått.

Når det gjelder akkurat det tiltak som her nevnes, er ordningen prøvd før. Den hadde da en del uheldige bivirkninger, og spørsmålet er: Kan man modifisere det opplegg som tidligere var brukt, eller finne en annen modell for bruk av lokaler og utstyr ved offentlige sykehus, som ikke får de vridningsvirkninger som vi tidligere har sett? Det er først hvis svaret på dette er positivt, at man kan gå inn på ordningen. Men det er - slik jeg også har vært inne på i et tidligere spørsmål i dag - ikke så enkelt. Det er kanskje en av de viktigste av alle sosialdemokratiske lærdommer at det ikke alltid er så enkelt med enkle reformer, slik jeg også forsøkte å gjøre oppmerksom på i svaret til hr Petersen.

Annelise Høegh (H): Jeg vil først få bemerke at det er grunn til å presisere at når Arbeiderpartiet stadig prøver å gjøre synet på og ønsket om å ha en likeverdig helsepolitikk uavhengig av hvor man bor og hvilken sosial stilling man har, som et særkjenne for Arbeiderpartiets helsepolitikk, er det en tilsnikelse som savner grunnlag i virkeligheten. Dette er en felles politikk for samtlige norske partier. Den står nedfelt i helsemeldingen, og den er uttrykt av samtlige partier. Så det står vi felles om. Det er derfor jeg også tror at det er litt for lettvint bare med et flir å si at alle tanker som er tenkt av Høyre, kan avvises fordi de er tenkt av Høyre. Vi har faktisk stor støtte for det vesentligste av våre nye forslag til forbedring i det offentlige helsevesenet i faglige organisasjoner og i personellets og pasientenes organisasjoner. Vi har ikke funnet på alt selv, men vi har lyttet til andre.

Jeg hadde håpet og trodd at det også var det helseministeren nå var i gang med. (Presidenten klubber.) Derfor vil jeg si som den kloke mannen sa, at den politiker som ikke tror på mirakler, han er ingen realist -

Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at taletiden er ute!

Annelise Høegh (H): - så jeg håper ennå.

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg har aldri påstått at Høyre ikke ønsker et likeverdig helsetilbud. Men hvis jeg skal sitere et tidligere medlem av Høyre, Lars Roar Langslet, sa han at det første krav til virkemiddel er at det faktisk virker. Når man skal vurdere virkemidler i helsesektoren, er det ikke nok å ønske seg likeverdighet. Man må også ta i bruk de virkemidler som faktisk fører til det, og man må sørge for at valget av virkemidler ikke er slik at hensikten undergraves via de indirekte virkninger. Det er nettopp for å skaffe meg oversikt over hva de mulige konsekvenser av andre ordninger kan være, at jeg bruker så pass mye tid på å se på både hva behovene i helsesektoren er, og hva mulige reformer kan være. Da vil det ikke bli tale om å legge frem en ny helsemelding, men derimot er det på tale å komme med en redegjørelse for Stortinget. Og det er selvsagt noe jeg vil gjøre med glede.