Ansgar Gabrielsen (H): Jeg har følgende spørsmål til helseministeren:

Mange gis i dag behandling ved private sykehus og klinikker fordi de ikke får et tilbud på et offentlig sykehus raskt nok.

Har helseministeren til hensikt å begrense denne adgangen for folk, eller vil han sørge for at private sykehus gis offentlig godkjennelse når faglige og medisinske krav er oppfylt?

Statsråd Gudmund Hernes: Det er riktig at private sykehus og klinikker i dag kan gi behandlingstilbud som supplerer det offentlige helsevesenet. Det kan dreie seg om behandlinger som ikke gis prioritet i det offentlige helsevesen, men det er nok også slik at en del mennesker kjøper behandling for å få utført operasjoner og undersøkelser som er gitt så lav prioritet at ventetiden i det offentlige er lang.

Felles for disse typer behandling ved de private sykehus er at pasienten må betale kostnadene selv. Det offentlige betaler også i en viss utstrekning behandlinger ved private sykehus, der man har kapasitetsproblemer ved egne sykehus. Dette vil i hovedsak dreie seg om kirurgisk behandling av pasienter som er tildelt ventelistegaranti. Eksempler på disse typer på behandling vil være hjertekirurgi ved Feiringklinikken eller grå stær-operasjoner ved Volvat Medisinske Senter.

I St.meld.nr.50 (1993-1994) - helsemeldingen - slår Regjeringen fast at det skal være et begrenset tilbud om kommersielle helsetjenester, slik at man ikke svekker grunnlaget for den likhetsideologi som har stått og fortsatt står sentralt på dette området, nemlig likeverdig tilgang på helsetjenester for hele befolkningen. Det er nemlig slik at fem eksisterende sykehus som skal godkjennes av departementet, befinner seg innen eller i umiddelbar nærhet av Oslo. De private poliklinikkene, som ikke trenger godkjenning av departementet, ligger også i det sentrale østlandsområdet eller i de andre store byene i Norge.

Den kanskje største hindringen for å kunne øke kapasiteten ved de offentlige sykehusene er tilgangen på spesialutdannet helsepersonell. Etablering av flere private sykehus vil bety en ytterligere skjerpet konkurranse om helsepersonell, og dette må jeg ta hensyn til i min vurdering av godkjenning av private sykehus dersom det kommer søknader om slik etablering.

Ansgar Gabrielsen (H): Jeg takker for svaret, men jeg følte det som om svaret skulle ha ligget over fra den forrige statsråden.

Det er viktig at den nye helseministeren gir sitt signal til dem som måtte ha tanker om å starte opp med ett eller annet privat supplement til det offentlige helsevesen. Og det kan ikke herske noen tvil om at behovet er til stede. Folk er villig til å betale en høyere egenandel, ja sågar hele kostnaden, ved de private klinikkene. Hvorfor er de villig til det? Jo, det er to grunner til det. Køene er for lange i det offentlige helsevesenet til at alle vil finne seg i å stå i dem. Den andre grunnen er selvfølgelig at de som har prøvd og finner tilbudene gode både når det gjelder kvalitet og service, ønsker å betale den kostnaden. Da er det synd at nasjonen skal ha vært belemret med en så dogmatisk statsråd som Christie var på dette området, at ikke pasientenes beste gikk foran alt.

Jeg registrerte at også Hernes brukte ord som « likhetsideologi ». Likhet kan jo også bety at alle skal ha det like dårlig. Spørsmålet blir om statsråd Hernes har samme innfallsvinkel til denne problemstillingen, eller om han ser at private supplement kan være et gode.

Statsråd Gudmund Hernes: Representantens spørsmål var delt i to. Til den første delen er svaret at jeg ikke har noen planer om å begrense adgangen til å få behandling i private sykehus.

Den andre delen av spørsmålet gjaldt godkjenning av private sykehus. Private sykehus har alltid hatt en naturlig plass i vårt helsetilbud. Med hjemmel i sykehusloven § 3 skal sykehus, så vel offentlige som private, godkjennes av departementet. Før departementet foretar godkjenning, er det en forutsetning at Statens helsetilsyn skal gi medisinsk-faglige premisser for departementets avgjørelse. Dette innebærer bl.a. at Helsetilsynet også skal vurdere sykehusprosjektenes bygningsmessige utforming og stille medisinsk-faglige og hygieniske krav til virksomheten.

I tillegg legger departementet i sin vurdering vekt på ulike helsepolitiske hensyn, herunder de konsekvenser en slik etablering vil få for de offentlige sykehusene, bl.a. når det gjelder personell. Og her må det overordnede hensyn være at de pasienter som trenger behandling mest, de som er rammet alvorligst, må komme først. I min behandling av eventuelle fremtidige søknader om etablering av private sykehus vil disse prinsipper bli lagt til grunn.