Magnar Sortåsløkken (SV): Jeg har følgende spørsmål til helseministeren:

Den nye røykeloven har som forventet vakt sterke reaksjoner. Spesielt har enkelte yrkesgrupper, som på noen arbeidsplasser nå er helt utestengt fra muligheten til å røyke, reagert.

Vil statsråden vurdere å justere forskriftene, slik at den nye loven blir praktisert på en måte som kan redusere konfliktnivået og dermed skape større ro om hovedintensjonen i loven?

Statsråd Gudmund Hernes: Da de siste endringene i lov om vern mot tobakkskader ble behandlet i sosialkomiteen, fremmet komiteens flertall, deriblant representanten Magnar Sortåsløkken, følgende forslag i sin innstilling:

Stortinget ber Regjeringen å arbeide aktivt for å bedre barns oppvekstmiljø. I denne sammenheng bør røykfrie skoler og barnehager være et mål.

Forslaget ble vedtatt i Stortinget mot fem stemmer.

Den nylig fastsatte forskriften, som bl.a. inneholder krav til røykfrihet i barnehager og i skolers inneområder, er en direkte oppfølging av dette vedtaket.

I Handlingsplanen for røykfrie skoler, som representanter fra berørte yrkesorganisasjoner var med på å utarbeide i 1993, ble det oppstilt som mål at alle barnehager, daginstitusjoner og skoler skulle være røykfrie i 1996. Også i forbindelse med høringen av forskriften, som nå er fastsatt, har synspunktene fra de berørte yrkesgruppers organisasjoner blitt vurdert.

I forskriftens § 26 er det åpnet for at kommunestyret i særskilte tilfeller kan gi dispensasjon fra bestemmelsene i forskriften. Bestemmelsen om dispensasjoner er restriktiv og forbeholdt særskilte og enkeltstående tilfeller. Det er slått fast at det ikke bør dispenseres fra de krav som utgjør et hovedformål i forskriften. Med de sterke føringer Stortinget har gitt - ikke minst SV - om barns rett til et røykfritt miljø, skal det svært mye til for at bestemmelsen skal komme til anvendelse. Det foreligger pr. i dag ingen planer om å endre den nylig fastsatte forskriften, bl.a. fordi den anses å være i samsvar med ovennevnte stortingsvedtak, med tobakkskadelovens hovedintensjon om å begrense de helseskader som bruk av tobakk medfører, og med Handlingsplanen for røykfrie skoler.

Magnar Sortåsløkken (SV): Jeg takker statsråden for svaret.

Utgangspunktet for SV er at røykeloven står fast, slik Stortinget har vedtatt den. Men det betyr ikke at ikke også SV erkjenner at vegen fram til et bedre innemiljø og bedre helse ved redusert røyking er en kronglete veg å gå. Som røyker selv i over 30 år, men røykfri nå i snart tre måneder, vet jeg hva jeg snakker om.

Oppslag i media og en rekke henvendelser gir inntrykk av en noe firkantet og lite smidig praktisering av en ellers svært god lov. For eksempel: Mener ikke statsråden at hvis en skole har et rom med gode avtrekksvifter som ligger praktisk til og er skjermet for elever og besøkende til skole, barnehage og kontorer, så bør det kunne brukes f.eks. i en overgangsperiode? Skal målene/intensjonen med loven nås, trengs oppslutning og aktiv deltakelse fra alle, også fra arbeidstakergruppene.

Statsråd Gudmund Hernes: Det forundrer meg litt at representanten så klart slår fast her hva som er SVs syn, for den representanten fra SV som uttalte seg om dette i odelstingsdebatten om tobakkskadeloven, Finn Sture Hultgreen, sa i sitt innlegg at han ville be Regjeringen

bedre barns oppvekstmiljø når det gjelder røyking. Astma og allergi plager flere og flere barn, og barn burde få rett til røykfrie skoler og barnehager. Når vi vet at astma og allergi er et av hovedsatsingsområdene i det forebyggende helsearbeidet, burde dette snarest mulig ordnes opp i av Regjeringen, slik at barn ikke blir passive røykere eller på annen måte påtvinges og påvirkes av voksne folks uvaner

Jeg vet ikke riktig hvilke uvaner man da legger seg til parlamentarisk dersom det nå kommer helt nye signaler fra SV, for det Sortåsløkken sier, kan vel vanskelig tolkes på annen måte.

La meg også legge til at den generelle delen av læreplanen sier at lærere skal fungere ikke bare som instruktører, veiledere og forbilder for barn. De skal også virke sammen med foreldre, arbeidsliv og myndigheter som utgjør vesentlige deler av skolens læringsmiljø, altså at de også har en rolle som forbilder, som er spesielt for denne typen institusjoner.

Magnar Sortåsløkken (SV): Det SV-representanten har sagt i Odelstinget, er akkurat som jeg skulle ha sagt det selv. Jeg deler det fullt ut. Men poenget er at skal vi få denne loven til å fungere skikkelig og i tråd med intensjonene, er vi også avhengig av at folk slutter opp om loven, og det er i den sammenhengen jeg mener at vi kanskje nå har en noe firkantet praktisering på noen områder. Vi er helt avhengig av at folk slutter opp om loven og støtter intensjonene, og jeg er sikker på at på sikt vil de aller, aller fleste også fullt ut akseptere det som er målsettingen. Men statsråden har etter mitt syn valgt å tolke Stortingets vedtak på absolutt strengeste måte, for det står:

Stortinget ber Regjeringen arbeide aktivt for å bedre barns oppvekstmiljø. I denne sammenheng bør røykfrie skoler og barnehager være et mål.

Ja, så klart skal det være et mål. Det er det målet vi alle har, det er det vi har kjempet for, og det vi også kommer til å kjempe for i framtida. Det er nettopp det å få til en smidig behandling som er det avgjørende for meg, og jeg tror det er det som skal til for å få full oppslutning.

Statsråd Gudmund Hernes: Hvis jeg tillater meg å hoppe tilbake i min gamle rolle som samfunnsforsker et øyeblikk, registrerer jeg at det er foretatt undersøkelser som viser en overveldende oppslutning om loven ikke bare fra ikke-røykere, men også fra dem som røyker.

Når det gjelder det SV har signalisert, er det når man skal tolke et vedtak i Stortinget, ikke bare tale om å se på teksten i vedtektene, men også på det som sies i debatten. Her er det slik at representanten fra SV sa at Regjeringen « snarest mulig » måtte ordne opp i dette. Det var den 2. februar i fjor han sa det, altså for over et år siden. Tidsgrensene blir vel litt elastiske når Sortåsløkken i sitt forrige spørsmål anklaget meg for å gå for sent fram når det gjelder etableringen av en institusjon for aldersdemens, mens han i dette tilfellet anklager meg for å gå for fort fram. I dette tilfellet tror jeg vi får holde oss til Stortingets vedtak og de tolkninger som ble gitt den gangen da debatten ble ført.