Eva R Finstad (H): Jeg skal få lov til å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

I et brev til de parlamentariske ledere på Stortinget datert 16. februar 1996 skriver aksjonskomiteen « Ikke overkjør Lillestrøm » om Gardermobanens daglinje at det må stilles spørsmål ved om Stortingets flertallsvedtak vedrørende støyskjerming oppfylles. Dette vedtaket forutsatte de mest omfattende støyskjermingstiltak i forbindelse med samferdselstiltak her i landet.

Kan statsråden garantere at Stortingets forutsetninger oppfylles?

Statsråd Kjell Opseth: Gjennom Lillestrøm vil det bli bygt ein 3 m høg støyskjerm på begge sider av banen. Då banen ligg frå 1 til 3 m over tilstøytande terreng, vil skjerminga gje svært god effekt i høve til dei lågaste husa. På dei to nedste metrane vil skjermane bli kledde med eit støyabsorberande materiale på den sida som vender mot toget. Den øvste meteren av skjermen vil bli utført i eit gjennomsiktig materiale, som vil bli montert i ein vinkel mot støykjelda og såleis verke som ein lydreflektor. Med denne løysinga vil ein avgrense barriereverknadene for dei som bur og oppheld seg langs banen, samstundes som ein gjev dei reisande utsyn frå toget.

Skjermen skal gjennomgå ei omfattande testing i verkstad og langs ei prøvestrekning før den blir godkjend for produksjon.

I tillegg til skjerming langs banen blir det sett inn omfattande tiltak for bumiljøet innafor kvar einskild eigedom og for høghusa. Dette omfattar skjerming av uteplassar, nye utebuer, garasjar, fasadetiltak i form av utskifting av vindauge, verandaer og nytt ventilasjonssystem.

Desse tiltaka vil ut frå eit revidert kostnadsoverslag i sum ha ein kostnad på om lag 120 mill. kr. Det er omfanget av desse tiltaka som er bakgrunnen for at departementet i si utsegn til Dok.nr.8:66 (1994-1995) sa m.a.:

I reguleringsplanvedtaket for Gardermobanen gjennom Lillestrøm inngår det støy- og bomiljøtiltak som er de mest omfattende som noensinne er gjennomført i forbindelse med et samferdselsprosjekt her i landet.

I Innst.S.nr.198 (1994-1995) står følgjande:

Flertallet vil vise til at i reguleringsplanvedtaket for Gardermobanen gjennom Lillestrøm inngår det støy- og bomiljøtiltak som er de mest omfattende som noensinne er gjennomført i forbindelse med et samferdselstiltak her i landet.

Det er desse miljøføresetnadene som no blir gjennomførte.

Eva R Finstad (H): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg gjør som statsråden og forholder meg til det Stortinget har sagt, og det det var flertall for, når det i reguleringsplanen inngår støy- og bomiljøtiltak som er de mest omfattende som noensinne er gjennomført her i forbindelse med samferdselstiltak.

Jeg har et brev fra Gardermobanen, der det står:

NSB-GMB vil ikke benytte spesielle skjermer på utvalgte strekninger, da vi anser at Standard støyskjerm med tilleggselementer vil ivareta de krav ... som ... er pålagt.

Er ikke dette da egentlig et litt spesielt område allerede, slik at man kunne tenke seg spesielle tiltak for å løse støyproblemene her? Jeg merket meg at statsråden sa at løsningen samtidig vil « gje dei reisande utsyn frå toget ». Da vil jeg spørre: Er det de reisendes utsyn fra toget som skal være det viktigste her? Når toget går en strekning på 800 m (presidenten klubber) - kan jeg bare få lov til å fullføre setningen, ærede president? - og passasjerene før de har kommet til den strekningen har reist gjennom en tunnel som er på vel 13 km, hva kan da det bety med utsyn for passasjerene? Betyr utsyn for passasjerene mer enn hensynet til dem som bor der?

Statsråd Kjell Opseth: Som eg sa i mitt hovudsvar, har det fleire siktemål at den øvste meteren blir utført i glass. For det første skal den verke som ein lydreflektor. For det andre skal dei som bur langs banen, få betre utsyn frå eigedomane sine. Og for det tredje får togpassasjerane høve til å sjå litt av naturen og omgjevnadene til Lillestrøm etter å ha køyrt relativt lenge i tunnel. Det viktigaste i denne samanhengen er at ein får ei støyskjerming som oppfyller dei krava Stortinget har sett. Det er ikkje nokon særleg tvil om at det kan reisast krav som går utapå det - det har vore gjort også med forslag om både overbygning og tunnel - men dette er i samsvar med Stortingets føresetnader.

Eva R Finstad (H): Jeg takker for svaret.

Jeg er sikker på at statsråden er klar over at aksjonsgruppen har bedt om flere ting. De har bedt om lave støyskjermer mellom sporene, og de har bedt om at skjermen plasseres nærmere sporet enn 4 m, som NSB hittil har krevd.

Jeg er faktisk litt rystet over at både statsråden og Gardermobanen hele tiden fremhever behovet for utsyn for de reisende på toget. Det kan ikke være dette som er den viktigste begrunnelsen. Jeg vil spørre statsråden: Dersom man i tråd med det SINTEF sier, kan ha absorberende plater den øverste meteren i stedet for glass og man ser at dette vil bety mye for dem som bor langs banen, vil statsråden da vurdere å gå fra kravet om glass for å få utsyn?

Statsråd Kjell Opseth: I denne saka er det nok motstridande interesser. Dei som bur langs banen, har bedt om lågare støyskjermar, og sagt at ein ved å ta bort glasset i den øvste meteren i realiteten får ei betre støyskjerming. Det må vere riktig å finne ei løysing som kombinerer så mange av dei motstridande interessene som råd er, og her kan ein altså få ei betre støyskjerming samtidig som barriereverknaden blir mindre. Så vil eg gjerne seie at det ikkje først og fremst er passasjerane ein har teke omsyn til, men når ein kan kombinere ønsket frå dei som bur der, og det å ta omsyn til passasjerane, kan eg ikkje skjøne kvifor ein ikkje skal prøve å gjere nettopp det.

Eva R Finstad (H): (fra salen): Det må være en misforståelse her.

Presidenten: Presidenten vil anbefale representanten Eva Finstad å ta dette på gangen med statsråden.

Presidenten vil minne Stortinget om at vi i dag har en lang spørsmålsliste, og håper at representantene kan være samarbeidsvillige når det gjelder tidsbruken.